Del på Twitter Del på Facebook
2_3dyrksys_-byttes-ut-med-gml-2.jpg
Utskrift
Generell informasjon om dyrkingssystemforsøket på Apelsvoll
2_3dyrksys_-byttes-ut-med-gml-2.jpg
Det langvarige dyrkingssystemforsøket ble anlagt i 1989 på gården Apelsvoll i Østre Toten kommune (60°42´N 10°51´Ø, 250 moh), og drives i regi av Bioforsk Øst Apelsvoll.

Regionen har et typisk skandinavisk innlandsklima, med årsnedbør på rundt 600 mm, en årsmiddeltemperatur på 3,6 °C, og med middeltemperatur i vekstsesongen (mai-september) på 12 °C. Forsøksarealet ligger på morenejord, typisk for området. Matjordlaget, som er 22-28 cm dypt, er klassifisert som lettleire og har 47 ± 4 % sand, 35 ± 2 % silt, 18 ± 2 % leire, med noe grus og stein. Innholdet av organisk materiale er rundt 5 %.

Forsøksanlegget dekker et område på 32 daa, og består av 12 blokker á 1,8 daa (30 x 60 m), atskilt med 7,5 m brede grasganger. Hver blokk blir drevet individuelt som et lite mini-gårdsbruk. Fram til1999 var hver gård delt inn i åtte skifter med et åtteårig vekstskifte, slik at alle vekstene var med hvert år. I 2000 ble to og to skifter slått sammen, og mini-gårdene fikk et fireårig vekstskifte. Hver modellgård er systematisk drenert (drenavstand 7.5 m) for å fange opp mest mulig av sigevannet. I tillegg er hver blokk utstyrt med rør til å fange opp overflateavrenning. Alt grøfte- og overflatevann ledes separat fra hver blokk inn i målehus, hvor vannstrømmen registreres kontinuerlig (vippekar påkoblet datalogger), og hvor volumproporsjonale vannprøver blir tatt automatisk. Vannprøvene analyseres på månedsbasis (vannprøver for en måned slås sammen) for pH, tørrstoff og ulike næringsstoffer. To og to gårder drives helt likt (to gjentak), slik at de 12 modellgårdene til sammen representerer seks dyrkingssystemer.

 Målsettingen med forsøket er å utvikle dyrkingsmetoder som gir:

  • minst mulig avrenning av næringssalter og plantevernmiddel
  • sunne produkter med optimal næringsverdi
  • tilfredsstillende avlinger og økonomi

 Siden 1989 er det gjennomført noen større og mindre endringer i forsøksopplegget. I det følgende blir utviklingen av forsøket belyst nærmere.

Perioden før anlegg

Fram til 1935 var arealet forsøket ligger på skog. Deretter og fram til 1975 ble arealet brukt som kubeite. I de etterfølgende årene, frem til etableringen av forsøket i 1989, ble det drevet et vekstskifte med rundt 10 % rotvekster, 40 % korn og 50 % eng. Det ble i snitt gjødslet med 1 tonn husdyrgjødsel pr. daa, i tillegg noe mineralgjødsel.

 I 1988 ble hele feltet systematisk drenert. I 1989 ble de konvensjonelle arealene sådd med bygg (Hordeum distichum L.), mens arealene som skulle legges om til økologisk dyrking, ble sådd med grønngjødsling. I 1990 ble modellgårdene og vekstskiftet etablert.

Perioden 1989-1993. Oversikt over omløpet

På tre av de seks mini-gårdene var det ensidig planteproduksjon med hovedvekt på korn- og potetdyrking uten husdyr. På de tre andre mini-gårdene ble det drevet allsidig produksjon av fôrvekster og korn med husdyr. Forskjellen mellom driftsmåtene lå hovedsakelig i vekstskiftet, gjødselmengde, tid for gjødselspredning, plantevern, jordarbeiding og kjørebelastning.  

1. Vanlig korn- og potetproduksjon uten husdyr:

Vekstskifte: tidlig potet, høsthvete, havre, bygg, potet, hvete, havre, bygg. Det er høstpløying og kjemisk plantevern

2. Integrert korn- og potetproduksjon uten husdyr:

Vekstskifte: tidlig potet, høsthvete, havre, bygg, potet, hvete, havre, bygg. Det er vårharving og integrert plantevern

3. Økologisk korn- og potetproduksjon med litt husdyr:

Vekstskifte: bygg m/gjenlegg, kløvereng, hvete m/underkultur, potet, bygg m/gjenlegg, eng, høsthvete, havre m/underkultur. Det er vårpløying og mekanisk plantevern.

4. Vanlig fôr- og kornproduksjon med husdyr:

Vekstskifte: bygg m/gjenlegg, 1. års eng, 2. års eng, 3. års eng, fôrbeter, hvete, havre, grønfôr. Det er høstpløying og kjemisk plantevern

5. Integrert fôr- og kornproduksjon med husdyr:

Vekstskifte: bygg m/gjenlegg, 1. års eng, 2. års eng, 3. års eng, fôrbeter, hvete, havre, grønfôr. Det er vårpløying og integrert plantevern

6. Økologisk fôr- og kornproduksjon med husdyr:

Vekstskifte: bygg m/gjenlegg, 1. års eng, 2. års eng, 3. års eng, fôrbeter, grønfôr, hvete m/underkultur, havre/erter. Det er vårpløying og mekanisk plantevern

Tabell 1. Oversikt over vekstskiftet, gjødsling m.m. i perioden 1989-1993.

 

Perioden 1994-1999. Oversikt over omløpet

Fra og med vekstsesongen 1994 ble det ut fra resultatene så langt i prosjektet gjort noen endringer for å forbedre dyrkingssystemene med tanke på næringsstoffavrenning:

1. Vanlig korn- og potetproduksjon uten husdyr:

- overgang fra høst- til vårpløying

- tidlig potet byttet ut med tidlig bygg

- små tilpasninger av gjødselmengdene

2. Integrert korn- og potetproduksjon uten husdyr:

- tidlig potet byttet ut med tidlig bygg

- små tilpasninger av gjødselmengdene

3. Økologisk korn- og potetproduksjon med litt husdyr:

- kalimagnesia byttet ut med potetsirup som i tillegg til kalium inneholder nitrogen

4. Vanlig fôr- og kornproduksjon med husdyr:

- overgang fra høst- til vårpløying

- overgang fra høst- til vårspredning av husdyrgjødsla

- tilpasninger av gjødselmengdene

- fôrbeter byttet ut med kålrot

5. Integrert fôr- og kornproduksjon med husdyr:

- tilpasninger av gjødselmengdene

- fôrbeter byttet ut med kålrot

6. Økologisk fôr- og kornproduksjon med husdyr:

- tilpasninger av gjødselmengdene

- fôrbeter byttet ut med kålrot

 Tabell 2. Oversikt over vekstskiftet, gjødsling m.m. i perioden 1994-1999.

 

Perioden 2000- 2010. Oversikt over omløpet

Før vekstsesongen 2000 ble forsøksplanen endret. Den største forandringen var at antall skifter ble redusert fra åtte til fire skifter i alle systemene (to og to skifter ble slått sammen). En annen større forandring var at ett nytt økologisk ledd ble innført på bekostning av det integrerte planteproduksjonsleddet med husdyr.

 Dyrkingssystemene:

1. Referansebruk; planteproduksjon uten husdyrgjødsel, REF0-.

(”0” betyr null eng-andel, ”-” betyr uten husdyrgjødsel).

Vekstskifte: Potet, hvete, havre, bygg. Dette systemet drives som et typisk, konvensjonelt planteproduksjonsbruk i regionen slik det var i 1985, med bruk av datidens jordarbeiding (høstpløying) og gjødslingsstrategi. Bruken av kjemisk plantevern (inkludert veksthemmere) er lagt på et nivå slik at plantevern ikke blir en minimumsfaktor for avling. Det brukes dagens produksjonsfaktorer av praktiske årsaker. 1985 er valgt som basisår, sammenfallende med det som ble gjort i Nordsjøavtalen (London 1987).

2. Optimal planteproduksjon uten husdyrgjødsel, OPT0-.

Vekstskifte: Potet, hvete, havre, bygg. All kunnskap fremskaffet i forhold til plantedyrking/miljø benyttes i dette systemet for å få en optimal planteproduksjon (høyest mulig avling per enhet utvasket nitrogen). Systemet er basert på redusert jordarbeiding (vårharving). Vårhveten delgjødsles. Alt kornet dyrkes med fangvekst.

3. Økologisk planteproduksjon uten husdyrgjødsel, ØKO25-.

Vekstskifte: Bygg med gjenlegg, kløvereng, hvete, havre/erter. Dette er også et rent planteproduksjonsbruk uten husdyrgjødsel, der 25 % av arealet brukes til grønngjødsling.

4. Optimal planteproduksjon med husdyr, OPT50+.

Vekstskifte: Bygg med gjenlegg, 1. års eng, 2. års eng, hvete. Systemet har 50 % eng og en tenkt produksjon av husdyrgjødsel. Antall kyr beregnes ut fra fôrtilgang og fôrbehov for en melkeproduksjon på 6800 kg/ku/år, med et melkeforbruk til kalv på 300 kg/ku/år. Kyrne forutsettes erstattet hvert tredje år. Det antas kjøp av kraftfôr på maksimum 25 % av totalt antall fôrenheter. Energibehovet beregnes ut fra normtall. Optimalisering i forhold til dyrkingsteknikk og gjødsling skjer på samme måte som for OPT0-. Alt korn selges.

5. Økologisk planteproduksjon med husdyr, ØKO50+.

Vekstskifte: Bygg med gjenlegg, 1. års eng, 2. års eng, hvete. Mengden husdyrgjødsel tilgjengelig beregnes ut fra gjennomsnittlig fôrproduksjon i systemet, hvor en tar utgangspunkt i 100 % selvforsyning av fôr (ingen import av kraftfôr). Antatt melkeproduksjon er 5800 kg/ku/år. Hveteavlingen selges. Eng utgjør 50 % av arealet.

6. Økologisk planteproduksjon med husdyr, ØKO75+.

Vekstskifte: Bygg med gjenlegg, 1. års eng, 2. års eng, 3 års eng. Systemet drives som ØKO50+, men andelen eng er her 75 %. All planteproduksjon går til eget fôr.

 Etter omleggingen ble det fokusert sterkere på:

  • hvilke dyrkingspraksis kombinerer best høy produksjon og lav nitrogenutvasking
  • hvordan har effekten av ny agronomisk praksis de siste tiårene virket på avlingsnivå, avlingskvalitet, miljøeffekter og økonomi
  • hvordan er nivået på ulike økologiske systemer med husdyrgjødsel i forhold til et vanlig system med hensyn til næringsbalanse, avlingsnivå, miljøeffekter m.m.
  • hvor stor andel eng er optimalt i et økologisk omløp med husdyr
  • hvordan blir effekten av langvarig, økologisk kornproduksjon uten tilførsel av husdyrgjødsel på N-avrenning, avlingsnivå, ugrassituasjonen og humusinnholdet

 Tabell 3. Oversikt over vekstskiftet, gjødsling m.m. i perioden 2000-2010.

 

Perioden 2011 -. Oversikt over omløpet

Fra og med vekstsesongen 2011 er det ut fra resultatene i prosjektperioden 2000-2010 gjort noen endringer for å forbedre dyrkingssystemene. Hensikten er å maksimere forholdet mellom matproduksjon og nitrogentap, innenfor rammene som er gitt for de ulike produksjonene.

 Endringene:

1. Referansebruk; planteproduksjon uten husdyrgjødsel, REF0-.

Ingen endring – beholdes som referansebruk

2. Optimal planteproduksjon uten husdyr, OPT0-.

Det innføres delgjødsling til bygg og havre, som for vårhvete. Det gjødsles med 8 kg N pr. daa ved såing, deretter ved Z31 etter behov.

3. Økologisk planteproduksjon uten husdyr, ØKO25-.

Kløverenga høstes og selges som grovfôr istedenfor å bruke den som grønngjødsling. Ertene kuttes ut i havren på grunn av problemer med sykdom. I tillegg tildeles biorest til alle kornrutene om våren i mengder tilsvarende 8 kg N pr. daa. Bioresten er et restprodukt etter anaerob behandling av matavfall for produksjon av gass. Bioresten tilføres med DGI.

4. Optimal planteproduksjon med husdyr, OPT50+.

Det innføres delgjødsling til bygget. Det gjødsles med 8 kg N pr. daa ved såing, deretter ved Z31 etter behov. Kraftfôrandelen økes til 35 %. Antall høstinger per sesong økes fra to til tre. Melkeproduksjonen settes til 7000 kg/ku/år.

5. Økologisk planteproduksjon med husdyr, ØKO50+.

Kraftfôrandelen økes 30 %. Antall høstinger per sesong økes fra to til tre. Melkeproduksjonen settes til 6300 kg/ku/år. Både hveten og bygget selges.

6. Økologisk planteproduksjon med husdyr, ØKO75+.

Alt bygget brukes som kraftfôr. Antall høstinger per sesong økes fra to til tre. Melkeproduksjonen settes til 5000 kg/ku/år. 

Tabell 4. Oversikt over vekstskiftet, gjødsling m.m. fra 2011.

7. Teknisk design

Til toppen

 

a a a