Del på Twitter Del på Facebook
Utskrift
Se først, bygg etterpå
Skal du bygge hus eller tenker på alternative oppvarmingsløsninger, effektiv energibruk og lignende. Ta en tur til Tingvoll først. Besøker du Sol-og bioenergisenteret, kan du få se et eksempel på hvordan du kan varme opp en vanlig bolig med sol- og bioeneregi.

Varmeanlegg basert på solvarme

Besøker du Sol-og bioenergisenteret på Tingvoll, kan du få se et eksempel på hvordan du kan varme opp en vanlig bolig ved å kombinere sol- og bioeneregi. Der er det montert to ulike systemer for sol-oppvarming, og dette er kombinert med en pelletsovn.

En solfanger (12 m2) fra ASV Solar er montert på taket, og erstatter takplater/stein. En pumpe sender vann opp gjennom solfangeren og det oppvarma vannet renner tilbake i tanken. Solvarmen innhentes ved hjelp av en plan absorbator på et lag av isolasjon med dekkglass over. Pumpa starter når temperaturen i solfangeren er noen grader over temperaturen i tanken. En egen styreenhet styrer dette.

Den andre typen solfanger er vakuumsolfangere fra Bettum Solvarme. En sirkulær absorbator brukes for å hente solvarme. Dobbeltveggede glassrør (sveiset) gjør at vakuum kan utnyttes som isolasjon. Den ene rekken (30 rør) er montert på sørveggen, den andre er montert på taket, men da oppå takplatene. Montering av vakuumsolfanger krever hjelp fra rørlegger. Solfangersystemet krever en styringsenhet, en pumpe (nevnt ovenfor), rør og temperaturføler(e). For trykksatte systemer (f.eks. for vakuumsolfangere) trenger man i tillegg ekspansjonskar, sikkerhetsventiler og luftepotter.

Innstrålningsvinkelen til sola varierer over året. Varme-utbyttet er derfor avhengig av hvordan solfangeren er montert, spesielt retning og helningsgrad. Best utbytte fås ved å montere solfangeren sørvendt og med en helningsgrad på mellom 25 og 65° relativt til horisontalplanet (Lars Andrén, 2011). Valg av helningsgrad er avhengig av om man for eksempel ønsker å maksimere varmeproduksjonen vår og høst (større helningsgrad) eller sommer (lavere helningsgrad).

Erfaringstall i forhold til solvarme varierer noe etter hvem du spør og hvor du leter etter informasjon. Verdier for solvarme varierer typisk mellom 300-600 kWh/m2 solfanger. Dette henger sammen med solinnstrålning og hvordan det totale varmesystemet er sammensatt. Det er viktig at varmen utnyttes! Dette kan planlegges i forhold til å se på varmebehov og gjennom utformingen av varmelageret (akkumulator-tanken). Varmelageret er hjertet (senteret) i ethvert varmtvanns-system. Varmen lagres og fordeles herfra. Hvis vannet i varmelageret gjennomgående holder høy temperatur vil varmetapet være større. Med høyere temperatur på vannet som går til solfangeren så vil også solinnstrålingen utnyttes i mindre grad. God balanse mellom inntak og uttak av varme (mengde) og god plassering av disse er viktig. Siden vannet som føres til solfangeren tas fra bunnen av tanken ønsker man å oppnå sjikting; tanken fungerer best med stor temperaturforskjell mellom vannet i toppen (høy T) og bunnen av tanken (lav T). Det vil si at den innhentede varmen i størst mulig grad føres til toppsjiktet og i størst mulig grad tas ut i bunnen av tanken.

I forhold til dimensjonering av solvarmesystemer så benyttes 1-2 m2/person for varmtvanns- systemer og 2-3 m2/person for kombisystemer (Lars Andrén, 2011). Siden utnyttelse av solvarme er forholdsvis nytt og lite utbredt så endres prisene kontinuerlig. Ta kontakt med oss eller med leverandør (se under eller i menyen til høyre) for mer informasjon.

Kombisystemer kombinerer (består av) ulike energiløsninger (kilder) f.eks. sol – og bio-energi. Dette gir mulighet for et helårs-system hvor man i tillegg til oppvarming av tappevann kan utnytte vannbåren-varme til rom-oppvarming.

På sol- og bioenergisenteret er det montert en slik kombinasjons-løsning. Inne er det to tanker for lagring av solvarmen i vann. Disse er forbundet med hverandre gjennom varmevekslere. Det varme vannet utnyttes som vannbåren varme. En viftekonvektor (9,2 kW) er montert i naborommet. En viftekonvektor er som en vifteovn, men i dette tilfellet hentes varmen fra varmt vann. Det varme vannet varmer radiatorelementet. Viften blåser varmluften ut i rommet. Når solvarmen ikke er utnyttbar (november, desember, januar) bruker vi en pelletsovn (3-10 kW, maks. 8 kW varmtvann) med vannkappe som gir varmt vann til de samme tankene som solfangersystemet. Dermed er vi sikret varme hele året gjennom. 80 % av varmen avgis vannbårent til det sentrale oppvarmingssystemet. 20 % av varmen avgis til nærliggende rom/areal v/stråling. Pelletsovn kan erstattes med vedovn med vannkappe.

Avhengig av type hus, plassering og tilgang på ulik typer energi så finnes mange løsninger for oppvarming av tappevann og rom.  Ta kontakt og/eller les mer, for eksempel i kompetansekompedium for varmeanlegg 2011 på ENOVA sine sider.

Solfangere og biogass

I tilknytning til biogass-anlegget på Tingvoll Gard, så er det blitt montert et solfanger-anlegg på hele sørsiden av taket til biogass-anlegget. Solvarmen skal utnyttes i biogass-anlegget til oppvarming av råstoffet (i hovedsak kugjødsel).

Kombinasjons-løsning Prestebolig v/Tingvoll Gard

Den nye presteboligen i Tingvoll har et varmeanlegg hvor sol- og bioenergi er sentrale elementer sammen med luft/vann varmepumpe. Vakuumrør-solfanger fra Bettum Solvarme benyttes. Dette vil være et referanse-anlegg for sol- og bioenergisenteret.

Referanser:

Lars Andrén, Solenergi, Praktiske tillämpningar i bebyggelse, 2011

a a a