Del på Twitter Del på Facebook
Utskrift
Plantens biologi
Planten har høye stengler (ca 2 m), et kraftig bladverk og gule blomster som minner om solsikkeblomster, men blomsterstanden er ofte mer forgreinet med flere mindre blomster. De matnyttige knollene dannes på plantens underjordiske stengelutløpere.

Sorter som blomstrer har vist seg å gi størst avling i norske forsøk ved Bioforsk Landvik. Ut fra disse resultatene og lignende forsøk kan man si at blomstring ser ut til å stimulere knolldanningen. De fleste sortene som dyrkes sørover i Europa blomstrer ved kort dag og er lite aktuelle under norske forhold. Det finnes imidlertid flere dagnøytrale varianter som er samlet inn fra ulike lokaliteter i Norge. De underjordiske stengelknollene minner om potet, men har mer knudrete overflate fordi knollene forgreines ved at sideknopper bryter. Sorter som har mest mulig jevn form er enklest å vaske og skrelle og derfor foretrukket.

Knollene er sprø og har en litt søtlig nøtteaktig smak. De egner seg godt rå som snacks og i salater eller kokt i supper og stuing eller grateng. Planten er hardfør og tåler overvintring ved ned mot 20 minusgrader. Under overvintring utendørs omdannes noe av de lagrede karbohydratene (fruktooligosakkarider) til frie monosakkarider (blant annet fruktose) som har funksjon som frostvæske i cellene. Siden planten danner flerårige knoller må den tilpasses vekstskifte og dyrkningspraksis med omtanke slik at den ikke blir et ugrasproblem i etterfølgende kultur. Et høyt innhold av ikke-fordøyelige fruktooligosakkarider med søt smak (10-20 % av tørrstoffet) gjør planten interessant i forbindelse med kosthold for diabetikere og som bestanddel i kosthold med lav glykemisk indeks*. Planten vokser raskt og konkurrerer godt med ugras. Biomasse produksjonen er meget stor. Den overjordiske plantemassen egner seg som biobrensel og til biogassproduksjon.


*) Glykemisk indeks (GI) er en måte å klassifisere karbohydrat rike matvarer og retter, ut fra den effekten de har på blodsukkeret. Man tilfører en gruppe forsøkspersoner 50 g karbohydrater fra en matvare og måler blodsukker-økningen etter matinntaket. Resultatet sammenlignes med en tilsvarende test på en standardmatvare. 

a a a