Del på Twitter Del på Facebook
Snegler liker gammel, men ikke ny bark. Foto: Arild Andersen
Utskrift
Dekkmaterialer
Snegler liker gammel, men ikke ny bark. Foto: Arild Andersen
Forholdene på jordoverflaten er uhyre viktig for sneglene, for det er der de skal bevege seg det meste av den aktive tiden. Her skal vi ta for oss hvordan en del materialer som er aktuelle å strø ut på bakken virker inn på sneglene.  

Hvis vi ønsker å gjøre forholdene ugunstige for snegler er det derfor spesielt viktig å tenke nøye gjennom dette og anlegge hagen deretter.

Mange strør ut bark for å hindre oppvekst av ugrass. Sneglene liker ikke å bevege seg i helt fersk bark, men gammel bark som er i ferd med å brytes ned kan være attraktiv. Dersom en bruker bark er det derfor viktig å sørge for jevnlig tilførsel av et nytt lag med bark. Mange legger duk under barken. Med tanke på sneglene er det da spesielt viktig at kantene ikke blir liggende åpne, for da vil plassen under duken være et sted der sneglene kan gjemme seg om dagen. En duk uten glipper langs kanten og et lag med bark oppå den som blir tilført ny bark med jevne mellomrom vil være et tilnærmet ugrassfritt område som sneglene i stor grad holder seg unna.

Kvist kan også brukes som dekkmateriale. Foto: Arild Andersen (Brødtekst (BF)) 
Kvist kan også brukes som dekkmateriale. Foto: Arild Andersen 

Fersk kakaoflis har i kontrollerte laboratorieforsøk ved Bioforsk Plantehelse vist seg å være et medium som brunskogsneglene forsøker å unngå. Når de fikk valget mellom bark og kakaoflis valgte de aller fleste å bevege seg ut i barken. Man kan derfor tenke seg kakaoflis som et alternativ til bark noen steder i hagen, men den er dessverre forholdsvis dyr. Likesom med bark bør en sørge for jevnlig tilførsel av et nytt lag kakaoflis. Det som er sagt om bruk av duk under barken gjelder også når en bruker kakaoflis. Kakaoflis mister relativt fort den negative effekten på sneglene når den ligger ute i vind og vær. Konklusjonen er altså at kakaoflis er dyrere enn bark, og har en bedre effekt på sneglene innledningsvis, men etter en forholdsvis kort tid er de to materialene likeverdige med tanke på sneglene. En bør være klar over at kakaoflis inneholder stoffet teobromin, som er giftig for hunder dersom de spiser det.  

Kalk er et stoff som ofte strøs ut i hagen for å øke jordas ph (gjøre den mindre sur), noe som ofte er gunstig for plantene. Den virker etsende på sneglene, så hvis sneglene kommer i kontakt med kalk utskiller de store mengder slim for å få vekk kalken, og derved tørker de fort ut. Pulverisert kalk virker bedre enn granulat på sneglene. Strø helst kalken ut om kvelden, så den er ferskest mulig når sneglene kommer fram fra daggjemmene sine. Dessuten er det best å bruke kalk tidlig på våren når sneglene er små (gjelder i hvert fall brunskogsnegl og nettkjølsnegl). En kan også bruke et belte med kalk som en barriere rundt noe en vil holde sneglene borte fra, men en må da huske på å fylle på med ny kalk jevnlig, særlig etter regn.

Alginat er et økologisk jordforbedringsmiddel som utvinnes av tang og tare. Det inneholder stoff som virker frastøtende på snegler. I kontrollerte laboratorieforsøk ved Bioforsk Plantehelse har det vist seg at brunskogsnegl forsøker å unngå fersk alginat. Likesom for kakaoflis avtar imidlertid den avskrekkende effekten forholdsvis raskt når alginatet ligger ute i vær og vind.  

Også flere andre stoffer er rapporter å ha avskrekkende eller annen negativ effekt på brunskogsnegl. Det gjelder blant annet hønsegjødsel, kyllinggjødsel, helgjødsel og tang. Effekten av disse stoffenes på snegler har ikke vært testet i vitenskapelige forsøk. Generelt må en i alle tilfelle anta at de har en kortvarig effekt.

a a a

Kvist kan også brukes som dekkmateriale. Foto: Arild Andersen

Bark-haug web.jpg Foto: Arild Andersen

Snegler liker gammel, men ikke ny bark. Foto: Arild Andersen

Kuttet-kvist web.jpg Foto: Arild Andersen

Kvist kan også brukes som dekkmateriale. Foto: Arild Andersen Barkhaug. Foto: Arild Andersen Snegler liker gammel, men ikke ny bark. Foto: Arild Andersen Kuttet kvist. Foto: Arild Andersen