Del på Twitter Del på Facebook
Nettkjølsnegl. Foto: Arild Andersen
Utskrift
For yrkesdyrkere
Nettkjølsnegl. Foto: Arild Andersen
Yrkesdyrkere og de som driver planteskoler har nok til alle tider hatt problemer med snegler. Dette har særlig vært tilfelle langs kysten. Sneglene er meget avhengige av fuktighet, og størst problemer har det derfor vært i fuktige år. Det har i første rekke vært snakk om nettkjølsnegl (tidl. åkersnegl) som har kunnet opptre i store mengder.  

Redusert jordarbeiding er fordelaktig med tanke på avrenning, men ser ut til å føre til mer snegleskade.  

Dersom snegler gjør skade, skjer det ofte om natten. Om dagen derimot gjemmer sneglene seg bort, og vi ser dem kanskje ikke i det hele tatt. Det gjør at en ofte ser bare symptomene, og derfor er det viktig å lære seg å kjenne sneglesymptomene. Typisk for sneglegnag på blader er at bladnervene står igjen, noe som kalles skjelettering. Under binokularlupe vil man se at gnaget er skrått, til forskjell fra for eksempel gnag av sommerfugllarver, som gnager tvers gjennom bladet. Ofte ser man også noe glinsende slim som sitter igjen på plantene der sneglene har beveget seg. På knoller av for eksempel potet gnager sneglene hulrom. 

I løpet av de siste årene har også brunskogsnegl begynt å bli et problem i landbruket. Foreløpig har det først og fremst vært problemer i dyrking av jordbær og grønnsaker, og noe i gras. Dessuten er det problemer i planteskoler og hagesentra.

a a a