Del på Twitter Del på Facebook
Brunskogsnegl. Foto: Arild Andersen
Utskrift
For pressen
Brunskogsnegl. Foto: Arild Andersen
Brunskogsnegl eller iberiaskogsnegl ble oppdaget i Norge første gang i 1988. Fra da av har den spredt seg til hele kysten fra Østfold til Bodø, og er i ferd med også å spre seg til innlandet. Det meste av spredningens skjer ved at snegler følger med når mennesker transporterer ting som blomsterpotter, ulike masser (jord, kompost...) og paller.

Lenkene til høyre er høyoppløste bilder til fri bruk for pressen. Oppgi copyright Bioforsk/Arild Andersen.



Brunskogsnegl har én generasjon i året. De aller fleste individene parer seg i (juli)-august, legger egg i september-oktober, overvintrer som små snegler (gjerne omkring 1 cm lange), og vokser seg store i løpet av neste vår og sommer.

Som voksen er brunskogsnegl som regel ensfarget brun, og med sin størrelse og tetthet lett å kjenne igjen. Dersom man ser bare noen få individer, eller individene er små (unge), er det imidlertid lett å forveksle brunskogsnegl med andre norske skogsneglarter. 

Fremmed og uønsket art i Norge
Brunskogsnegl utmerker seg ved å trives nær bebyggelse, og den opptrer ofte i meget store tettheter i hager og kommunale fellesområder. Det gjør at den ofte kommer i konflikt med mennesker. Brunskogsnegl fører til ulike typer problemer for mennesker. De gjør skade på planter ved å gnage på dem og etterlate seg slim. Det fører til reduserte avlinger og lønnsomhet i nyttevekster, og redusert estetisk verdi på prydplanter. Dessuten synes mange at de er ekle når det blir veldig mange av dem i hagen eller på gangveier og sykkelstier. 

Brunskogsnegl er en fremmed og uønsket art i Norge. Det er derfor viktig at alle tar ansvar når det gjelder å hindre videre spredning av brunskogsnegl i Norge. Ved kjøp er det særlig viktig at en undersøker blomsterpottene nøye for å se om det er snegler der.

Mat, fuktighet og gjemmesteder
Brunskogsnegl utskiller mye slim, noe som gjør at mange dyr ikke spiser dem. Noen har dem allikevel på sin matseddel, bl.a. noen snegler, løpebiller, skolopendere, padder og frosk, pinnsvin og fugler. Dessuten er de utsatt for noen mikroskopiske organismer som nematoder, bakterier og protozoer.

Dersom man ønsker å redusere antallet snegler i hagen må man tenke på tre viktige behov som sneglene har: mat, fuktighet og gjemmesteder. For at de skal ha lite å spise kan man velge planter som sneglene ikke liker. For at det skal tørke raskest mulig ut i hagen bør en anlegge en ryddig, lys, luftig og åpen hage. Fjern også gjemmesteder som åpne avfallshauger og komposter, samt fjern steinhauger, og rydd i rotehjørner og andre steder der sneglene kan stikke seg bort om natten og om vinteren.

Kjemisk bekjempelse
Brunskogsnegl kan her i landet bekjempes med sneglemidler som inneholder jernfosfat (blant annet Ferramol og SmartBayt), samt Nemaslug.

Nemaslug er et biologisk middel som inneholder en mikroskopisk nematode (rundorm) som parasitterer på snegler. Nemaslug er mest effektivt mot de små brunskogsneglene, og bør brukes først og fremst i april-mai og september-oktober. Det er ikke tillatt å ta med seg sneglemidler fra andre land og bruke dem i Norge.

a a a