På jordbruksarealer med intensiv husdyrproduksjon er jordas fosforinnhold (målt som P-AL) ofte høy pga. tilførsler av husdyrgjødsel (ofte i kombinasjon med mineralgjødsel) over lengre tid. Dermed tilføres det mer næring enn plantene tar opp, og næringsstoffer vil kunne renne av til vannforekomstene. 

Et langsiktig tiltak på slike arealer vil derfor være å redusere jordas fosforinnhold ved redusert gjødsling, forbedret gjødselhåndtering, samt å opprettholde krav til spredeareal. Kravet til spredeareal i Norge er i dag 4 daa per gjødseldyrenhet (GDE), dvs. 0,25 GDE/daa. Disse tiltakene vil i første rekke ha stor effekt over lengre tid, men vil også på kort sikt redusere tap av løste næringsstoffer til vassdrag. Kontroll med gjødselkjellere er viktig for å unngå lekkasje til nærliggende vassdrag. Videre er det viktig at man ved gjødselplanlegging tar tilstrekkelig høyde for næringsinnhold i husdyrgjødsel, slik at tilført mengde mineralgjødsel kan reduseres. Tidspunkt for spredning av husdyrgjødsel er også av stor betydning. Husdyrgjødsel bør i første rekke spres i løpet av vekstsesongen, da risiko for avrenning av næringsstoffer er relativt lav grunnet mindre nedbør, planteopptak og fordampning. Risiko for avrenning av næringsstoffer er størst når husdyrgjødsel spres i perioder med stor avrenning utenom vekstsesongen.

Fangdammer har vist seg å gi god effekt som et sekundærtiltak i husdyrområder, da i første rekke med tanke på tilbakeholdelse av partikler og partikkelbundet fosfor. Fangdammer gir generelt mindre effekt på tilbakeholdelse av nitrogen. Andre viktige tiltak er ugjødsla randsoner mellom eng/beite og vassdrag, samt permanente vegetasjonssoner mellom åpen åker og vassdrag.

God gjødslingspraksis er et viktig tiltak. Foto: Bioforsk.