NIBIO Tjøtta
Adresse: Parkveien, 8860 TJØTTA
Postadresse: Postboks 34, N-8860 TJØTTA
Telefon: 03 246.
Fra utlandet: +47 40 60 41 00
E-post: tjotta@nibio.no Prosjektleder for forebygging mot viltskader og redaktør:
Forsker Inger Hansen
NIBIO Tjøtta
Web-ansvarlig:
Liv Jorunn Hind

Del på Twitter Del på Facebook
Utskrift
Gås og beiteskader
Både grågås, kortnebbgås og kvitkinngås har de siste 10-20 år hatt en relativt kraftig økning i bestanden. Lokalt har også canadagås hatt en bestandsvekst. Av disse artene hekker kortnebbgås og kvitkinngås på Svalbard, og opptrer i Norge kun på trekk.

Bestandsøkningen av gjess har medført en betydelig økning i konflikten mellom gås og landbruk, og for enkelte bruk kan dette medføre avlingstap og dermed ha økonomiske konsekvenser. Gåsa går gjerne på ungt og spirende gras, og særlig de artene som trekker videre til Svalbard kan opptre i stort antall på mindre områder.

 Kort om gjess og skadebildet:

Grågås ankommer fra overvintringsområdene sør i Vest-Europa i løpet av mars måned. Fra da og fram til hekkingen starter i mai kan større eller mindre flokker av grågås beite på dyrka mark langs kysten av Norge. Etter hekkingen har startet blir problemet mindre og mer lokalt, men når grågåsungene blir flygedyktige i siste del av juli bruker de igjen dyrka mark til beite. Enkelte områder kan ha problem med flokker av ikke-hekkende gås store deler av sommeren.

Kvitkinngås hadde sitt tradisjonelle rasteområde ytterst på kysten av Helgeland. Ettersom bestanden har økt samtidig som jordbruket på øyene gikk tilbake, trakk større deler av kvitkinngåsa inn mot jordbruksområder. Nå har den også spredt seg langs hele nordlandskysten opp til Vesterålen. Kvitkinngåsa ankommer i månedsskiftet april/mai, og de siste drar videre til hekkeplassene på Svalbard i slutten av mai. På høsttrekket tilbake til vinterområdet i Skottland opptrer kvitkinngåsa mer sporadisk.

Kortnebbgås har et trekk som går noe lengre øst enn kvitkinngåsas. Fra Danmark, som er siste stopp før Norge, ankommer den i første halvdel av mai. De to viktigste rasteplassene er Innherred i Nord-Trøndelag og Hadsel/Sortland i Vesterålen. I Trøndelag kan kortnebbgåsa gjøre stor skade på spirende kornåkrer, mens det i Vesterålen er eng (grasproduksjon) som er utsatt.

 

For temaark og rapporter på dette områder, se faner i kolonnen til venstre.

a a a

Gåseplog. Foto: Håkon Sund

Gås_Grågås. Foto: Håkon Sund

Gås_Hvitkinngås. Foto: Paul Shimmings

Gås_Kortnebbgås. Foto: Bioforsk

Gåseplog

Grågås på innmarksbeite.

Kvitkinngås på beite.

Kortnebbgås på beite på innmark.