Del på Twitter Del på Facebook
Utskrift
Marisko (Cypripedium calceolus)
Med sin store (kan være 2-3) særegne tøffellignende blomst, er marisko av mange regnet for å være den vakreste av alle våre viltvoksende planter i nord. Den er oppført i den norske rødlista, og karakteriseres der som nær trua (NT). Marisko er FREDET! 

Marisko Foto: Espen Aarnes.jpgPlanten blir 20-50 cm høy og har 3-4 eggforma blad oppover stengelen. Det ene blomsterbladet, leppa, er stort, gult og formet som en tøffel. De andre er lange og rødbrune, og peker i hver sin retning. I Pasvikdalen blomstrer den i slutten av juni, begynnelsen av juli.

 

Formering

Marisko er avhengig av insektpollinering for å formere seg, og for å få til dette må insektet ned i Marisko Foto:Espen Aarnes.jpgtøffelen. Pollenknappenes oppbygging og plassering gjør at insektet må gjennom en trang passasje på vei ut, hvor en klebrig væske med pollen fester seg til insektets rygg. I neste blomst vil insektet på sin vei ut, først avsette pollen på arret før det får nytt pollen klistret til ryggen. På denne måten unngår marisko selvpollinering.

Utbredelse i Pasvikdalen

På russisk side av Pasvikelva er det registrert en lokalitet med marisko, og det ble registrert så sent som i 2009.  Den er heller ikke vanlig på norsk side, men det finnes noen få kjente lokaliteter. Lokalitetene kjennetegnes med frodig blandingsskog, med kalkrik berggrunn. Planten vokser i grupper på opptil 10 individer.

Trusler

Endring av habitat, slik som skogsdrift og nedbygging, er den største trusselen mot marisko. Denne orkideen er særlig sårbar, da den sjelden er tallrik der den forkommer, og det tar opptil 16 år for en plante og blomstre. Den vakre blomsten gjør den også fristende å plukke, men orkideenes avhengighet av sopp for å spire gjør den særdeles vanskelig å dyrke fram i hagen. Plukking av Marisko er dessuten strengt forbudt, da den er FREDET!

a a a