Del på Twitter Del på Facebook
Trond Børresen.JPG
Utskrift
Vår mat begynner i jorda
Trond Børresen.JPG
Tirsdag 30. juni var det markvandring på forsøksfeltene til NMBU på Vollebekk og Låvejordet langs Drøbakveien i Ås. Det var plante- og jordforskerne knyttet til prosjektet «AGROPRO - Agronomi for økt matproduksjon» som viste frem sine forsøk.

Målet i AGROPRO er å finne frem til hvordan agronomiske forbedringer innen jord og planteforskningkan bidra til økt matproduksjon i Norge.

På markdagen 30. juni fortalte professor Tore Krogstad ved Institutt for miljøvitenskap ved NMBU om at FN har valgt 2015 som det internasjonale jordåret.  Målet er å bevisstgjøre samfunnet om viktigheten av en bærekraftig forvaltning og beskyttelse av matjorda.

Krogstad fortalte at jorda sikrer næring og vann til planter, lagrer karbon og er hjemmet for milliarder av insekter, jorddyr, bakterier og andre mikroorganismer som er viktig for omsetning av næringsstoffene i jorda. Nedgangen i dyrka jord på verdensbasis er alarmerende og utfordringene for å brødfø en økende befolkningsmengde er enorme.

Kvaliteten på maten er i svært stor grad avhengig av kvaliteten på jorda hvor plantene vokser. Fokus på jordkvalitet vil derfor være viktig for økt matsikkerhet.

 

Professor Krogstad orienterer.

 

Jord er en begrenset ressurs.

Tapt jord tar det svært lang tid å bygge opp igjen. Jorda er et stort lager for organisk karbon og innholdet i jorda er mer enn det dobbelte av det som er lagret i vegetasjonen.

Hva har det internasjonale jordåret med AGROPRO å gjøre?

Krogstad forteller at betydningen av jord i samfunnet generelt griper direkte inn i vår forskning som har fokus på «Agronomi for økt matproduksjon». Jord som vekstmedium er svært viktig for avling og kvalitet på alt som vokser. Dyrka jord er en knapp ressurs i Norge. Totalt er kun 3% av landarealet dyrket og av dette egner 30% seg til kornproduksjon og ca. 65% til fôrproduksjon. Målet til myndighetene er økt matproduksjon av bedre kvalitet og med mindre miljøbelastninger. Jordbruket står foran store utfordringer og jorda vil spille en sentral rolle. I AGROPRO er det satt i gang helt ny forskning på der kvalitet på jord spiller en sentral rolle. Det er studier på jordas rolle i plantedyrkingen under endret klima og hvordan klimaet påvirker miljø og klimagassutslipp fra landbruket. Alt dette og mere til er sentrale studier for å sikre befolkning mat i fremtiden og er sammenfallende med FN’s fokus på jord.

 

Robuste kornsorter  for våtere klima

Stipendiat Tove Sundgren viser frem forsøksruter med ulike kornsorter på Vollebekk. Vi forventer at endring i klima vil føre til mer regn og våtere forhold. Dette kan gi oss problemer med jordpakking når det kjøres med tunge maskiner på jorda. Vannmettet jord kan også gi problemer  med lite luft i jorda. Tove Sundgren skal i sitt doktorgradsarbeid finne frem til kornsorter som har større toleranse for våte forhold og lite luft i jorda. På markdagen viste hun frem feltforsøk  der ulike kornsorter av hvete, havre og bygg  har vært utsatt for vannmetning og så har hun og kolleger studert hvor godt de ulike sortene har tålt  vannmetning. En metode for å se på toleranse er å se op hvilke planter som lett blir gule og hvilke som  older seg grønne lenger. Forskerne  har også tatt i bruk  også helt nye metoder for å undersøke tolerante og sensitive sorter. Det er ulike former for fotografering og bildeanalyse for å se på forskjeller- som ikke lett kan sees med det blotte øye. Forskerne har hengt i lift over forsøksfeltene med sine spesialkamera.  Tove Sundgren forteller at forsøkene fortsetter og at hun også vil se nærmere på hva som foregår inne i røttene til plantene som blir utsatt for vannmetting – for å forklare hvorfor noen sorter har større toleranse enn andre.    

 

Stipendiat Tove Sundgren på markdagen 30. juni.

      

Nytt dataprogram for å beregne hvordan kjøring med landbruksmaskiner virker på jorda

Professor Trond Børresen stilte med både traktor og et stort oppgravd jordprofil på markdagen. Mange var interesserte i hva som foregikk nede i jorda når man kjører med traktor og ulik redskap. Han fortalte hva som skjer nede i jorda når det kjøres med maskiner og jorda blir jorda utsatt for trykkbelastning- jordpakking.  Dersom det kjøres på vår jord med tunge maskiner kan det bli skadelig  jordpakking nedover i jorda- som ikke lar seg rette opp ved ny jordarbeiding. Jordpakking kan gi  dårligere forhold for rotutvikling og plantevekst. Kombinasjonen av stadig større og tyngre maskiner og økende nedbør gir større risiko for skadelig jordpakking. Børresen fortalte at det nå er utviklet et nytt hjelpemiddel – dataprogram for å beregne virkning av kjøring med landbruksmaskiner av ulik størrelse, forskjellig dekkutrustning og ulike jordforhold. Bonden kan legge inn egen maskiner, dekkutrustning, om det er våt, fuktig eller tørr jord og så beregner programmet om det er risiko for skadelig jordpakking.  Børresen fortalte at skader på jordstrukturen i dypere lag av jorda kan vare i flere tiår fremover. Det er særlig de tunge treskere, tunge gjødselvogner som gir store skader.  Dette dataprogrammet er et hjelpemiddel for å redusere slike skader.

 

Så tidlig om jorda er tørr nok !

Børresen viste også frem forsøksruter av korn som var sådd til ulike tidspunkt i april og mai i år. Når vinteren blir kortere og snøen blir borte tidlig- så må bonden vurdere: skal jeg så tidlig i år eller skal jeg vente til det som har vært mer «normal såtid «. Mange er redde for at det skal komme perioder med frost, at det skal være kaldt i jorda. Børresen foreller at årets forsøk viser at tidlig såing har gitt best resultat- forutsatt at såing var gjort da jorda var laglig. Konklusjonen hans er klar: Dersom det blir tidlig vår og jorda er tørr nok- så er anbefalingen å så kornet- selv om det er tidlig. Dersom en venter kan det komme mer regn som gir ugunstige forhold for ny såing. Selv om jordtemperaturen kan bli høyere ved å vente, så er tidlig såing å anbefale. Kornet tåler også noen kaldere perioder.

 

Professor Trond Børresen stilte med både traktor og et stort oppgravd jordprofil på markdagen.

 

Optimalt såbed for korn under fuktigere forhold

Dorothee Kolberg er stipendiat ved NMBU og Høyskolen i Hedmark. Hun er også opptatt av hvordan forventet endring av klima med økende nedbør vil kunne gi problemer for bonden med våte forhold i våronna.  Det kan bli færre dager som er tilgjengelig for jordarbeiding og vanskeligere for plantene i oppspiringsfasen. Med mye vann i jorda er det mindre oksygen til spiring og tidlig vekst og risiko for at kjøring med maskiner vil pakke jorda. Dette kan redusere avlingene. Dorothee Kolberg vil prøve å finne ut om det er andre måter å bygge opp et optimalt såbed under våte forhold. På markdagen viste hun frem ruter der ulike metoder for å lage såbed testes ut.    

 

Stipendiat Dorothee Kolberg viste frem ruter der ulike metoder for å lage såbed testes ut.

 

Avfallsbehandling - biogassproduksjon til drivstoff og biorest som gjødsel i jordbruket ?

Professor Trine Sogn fortalte på markdagen om prosjektet BiogasFuel. Nedbrytning av organisk  avfall gir metangass som kan brukes  som drivstoff. Avfallet i samfunnet kan dermed utnyttes som en ressurs og drivstoff produseres av fornybar biomasse. I tillegg til energien som dannes – blir det  et restprodukt- biorest-  som kan brukes som gjødsel i jordbruket for den inneholder nitrogen og andre næringsstoffer som planter trenger. Biorest  tilfører også organisk materiale tilbake i jorda. Sogn viste frem forsøksfelter der man undersøker gjødselvirkningen av biorest og sammenligner med andre gjødseltyper som husdyrgjødsel,  ingen gjødsling og mineralgjødsel. Prosjektet  studerer virkning av biorest på jordas evne til å holde på vann og næringsstoffer, på strukturen i jorda og effekt på biologisk aktivitet. Bioresten som brukes i prosjektet kommer fra Oslo EG (Energi og gjenvinningsetaten i Oslo kommune) og fra FREVAR (Fredrikstad avfall og renovasjonsselskap).  Næringsinnholdet i bioresten kan variere etter råstoffet som er brukt til biogassproduksjonen, derfor sammenlignes også biorest fra ulike kilder.

Dersom en kan bruke avfall for å produsere energi i samfunnet og samtidig bruke bioresten til jordforbedring og gjødsling i jordbruket er dette eksempel på god bioøkonomi, ressursutnyttelse og samarbeid over sektorer.

 

Professor Trine Sogn fortalte om prosjektet BiogasFuel. Her er hun avbildet med Anne Kjersti Uhlen.

 

Studier av jordstruktur og organisk materiale i jord

Stipendiat Adam O’ Toole viste frem forsøksfelt der det gjøres detaljerte studier av  betydning av organisk materiale i jord . Som del av doktorgradsarbeide utvikles det metodikk- bildebehandling  for å studere jordsstruktur i uforstyrrede jordsøyler. Det tas ut jordsøyler som så scannes med hyperspektral scanning. Adam O’Toole vil bl.a studere hvordan tilsetning av organiske materiale - som biokull - har betydning for jordkvalitet og avling.  

 

Arter og blandinger  i gras

Professor Tore Krogstad viste frem og orienterte om et stort forsøksfelt med gras som er anlagt på 120 ruter på forsøksområdet til NMBU.  Her er det sådd renbestand av gras arter og ulike blandinger  av flere arter.  Det som skal undersøkes her er bla; Hvordan kan arter av engras utfylle hverandre i en blanding med hensyn på rotvekst og opptak av næringsstoffer? Hvordan påvirker pH, høsteregime og jordpakking rotvekst og opptak av næringsstoffer i ulike jorddyp? Kan bedre kunnskap gi høye og stabile grasavlinger av god kvalitet? Marina Bleken, Institutt for miljøvitenskap er ansvarlig for forsøksfeltet.

a a a