Del på Twitter Del på Facebook
Utskrift
Tre papers på Bygdesosiologikonferanse
Bygdeforskning var i 2015 tungt representert på den Europeiske bygdesosiologikonferansen, som ble arrangert i Aberdeen i Skottland. Hele tre paper ble presentert fra AGROPRO-prosjektet.

 

Neo-productivism and political parties in the European Parliament

Hårstad, Renate M. B., og Jostein Vik

Dette paperet omhandler europeisk landbrukspolitikk, og hvordan EU responderer på stadig press på økt bærekraftig matproduksjon. Interessen i denne studien ligger i at det på grunn av globale forhold som klimakrise og matkrise er snakk om et nyproduktivistisk skifte i internasjonal landbrukspolitikk. I tillegg har EU nylig godkjent en ny reform av sin landbrukspolitikk (CAP), slik at det er interessant å se om nyproduktivistiske strømninger påvirker europeisk landbrukspolitikk. Siden Lisboa-traktaten i 2009 har EU-parlamentet fått en styrket stilling når det gjelder utformingen av landbrukspolitikken. Dette, i tillegg til at tidligere forskning på feltet har hatt en tendens til ensidig fokus på interessegrupper, velger denne studien å se på partigruppene i parlamentet for å undersøke om EUs politikk er påvirket av nyproduktivisme. Dette gjøres gjennom analyse av en sentral debatt under prosessen frem mot CAP-reformen. Studien konkluderer med at vi fortsatt finner klare multifunksjonelle trekk ved EUs landbrukspolitikk, men at vi også kan spore innslag av produktivisme. På denne måten kan vi beskrive EUs landbrukspolitikk som reposisjonert produktivisme, som vi kan betegne som en form for nyproduktivisme der økt matproduksjon settes i sammenheng med miljømessig bærekraft.

 

Investigating the political economy of increased food production

Forbord, Magnar and Jostein Vik

I dette paperet analyserer Mangnar Forbord og Jostein Vik faktorer som hemmer og fremmer økt produksjon i landbruket. De retter i denne studien oppmerksomheten mot klassiske faktorer som arbeid, kapital og areal. De tar utgangspunkt i hvordan bønder selv rangerer hva som begrenser økt matproduksjon på deres bruk. Den faktoren som slår mest ut er arbeid. Mer enn halvparten av bøndene sier de ikke har tilgang på arbeidskraft nok til å kunne øke produksjonen. Den nest viktigste hindringen er mangel på tilgang til mer areal. For svært få bønder er kapital (slik som maskiner, kunnskap og finansiering) en hindring for økt matproduksjon. Årsaker til dette diskuteres. I de siste 10-15 årene har matproduksjonen blitt holdt noenlunde oppe ved å bytte arbeidskraft med teknologi. Dette har også påvirket arealbruken som har blitt mer ekstensiv. Men dermed har matproduksjonen snarere minket enn økt. I paperet suppleres statistiske data fra «Trender i norsk landbruk» med data fra intervjuer med bønder i fire ulike regioner av landet for å forstå mer av hvordan forholdet mellom arbeid, kapital og areal oppfattes av bøndene. Intervjuene ble gjennomført i 2014 og 2015, og er koblet til de fire produksjonssystemene som er gjennomgående i Agropro: Ekstensiv grovfôrbasert husdyrproduksjon, intensiv grovfôrbasert husdyrproduksjon, kornproduksjon og kombinert korn- og griseproduksjon.

 

Understanding agricultural production developments: Pluriactivity, motivation and farm level characteristics

Vik, Jostein and Magnar Forbord

I dette paperet analyserer Jostein Vik og Magnar Forbord statistiske data fra «Trender i Norsk landbruk 2014». I dette paperet er hensikten dels å si noe om hva som er de strukturelle drivkreftene bak ulike strategiske valg på enkeltbruk når det gjelder fremtidig landbruksproduksjon. Mer spesifikt er Vik og Forbord i denne artikkelen ute etter å studere om, og i så fall hva, som skiller produksjonsstrategiene på melkeproduksjonsbruk fra strategiene på kornproduksjonsbruk. Analysene i paperet var foreløpige, men de antyder at i melkeproduksjonen var faktorer som alder, kjønn, om bøndene hadde etterkommere, og bygningsstandard viktige forklaringsfaktorer for interessen for å øke produksjonen, mens for kornbøndene ser det ut til at forhold utenfor garden er vel så viktige forklaringsfaktorer som trekk ved bøndene og brukene. For ingen av brukstypene var det noen systematisk effekt på produksjonsvalg av hvor stor andel av familieinntekta som kom fra gårdsdrifta.