Del på Twitter Del på Facebook
Agropro_markdag.JPG
Utskrift
Økt matproduksjon - Hva kan vi lære om vekstskifte og ensidige omløp fra forsøksfelt anlagt for 60 år siden?
Agropro_markdag.JPG
Fredag 4. juli var det markvandring på det store feltet med langvarige omløpsforsøk på NMBU. Marina Bleken ved Institutt for miljøforskning ved NMBU og prosjektet AGROPRO inviterte til en vandring i åkrene for å blant annet se forskjeller mellom ruter med ulike vekstskifter sammenlignet med ruter med ensidig drift.

På markdagen ble det også orientert om nye forsøk som nå settes i gang, bl.a om bruk av steinmel som alternativt kalkingsmiddel, effekter på lystgassutslipp og overlevelse av kløver i eng.

AGROPRO og NMBU inviterte til markvandring 4. juli 2014. Foto: Kathrine Torday Gulden

I det langvarige omløpsforsøket har det inngått 192 ruter der forsøksplanen fra 1953 la opp til testing av:

  1.  Kontinuerlig korn  (bygg,  havre, vårhvete)
  2. 3 år korn, 3 år radvekster
  3. 2 år eng,  4 år korn
  4. 4 år eng, 2 år korn

Det har også vært fire ulike gjødslingsplaner med i forsøket.

Etter 60 år avsluttes dette omløpsforsøket og nye forsøk etableres. I vekstsesongen 2014 har det vært sådd korn på alle ruter for å se på ettervirkningen. Det er tydelige ettereffekter.

 

Omløpsforsøket: Ruter på forsøksfeltet viser tydelige ettervirkninger. Foto: Kathrine Torday Gulden


Utvikling av flaggbladet

Flaggbladet i korn er det siste bladet som utvikles- da er bladmassen /produksjonsenhenten ferdig utviklet for å starte utvikling og fylling av  kornet. Målinger av arealet av flaggbladet viste at flaggbladet fra "omløp med eng" var 25 % større med 2 års eng  og 70 % større  med 4 års eng i  omløp sammenlignet med ensidig korndyrking.

 

Målinger av arealet av flaggbladet viste at flaggbladet fra "omløp med eng" var 25 % større med 2 års eng og 70 % større med 4 års eng i omløp sammenlignet med ensidig korndyrking. Foto: Kathrine Torday Gulden

 

Jordstruktur- aggregatstabilitet

Eng i omløp har hatt positiv effekt på aggregatstabilitet sammenlignet med ettårige vekster.  Ved tørkeperiode i vår var det alvorlige tørkesymptomer på felter med ensidig korndyrking, mens felter med eng i omløpet klarte seg bedre.  Radvekster hadde lavere aggregatstabilitet enn korn.

 

Man ser tydelig den positive effekten av nypløyd eng (til høyre) på aggregatstabilitet på det langvarige omløpsforsøket på Ås, sammenlignet med langvarig dyrkning med ettårige vekster (til venstre). Foto: Marina Bleken

 

Karboninnholdet i jord

Omløp med 4 års eng ga størst C- innhold, mens 2 år med eng var mindre effektivt. Bruk av husdyrgjødsel eller sterkere gjødsling økte også karboninnholdet, men vesentlig mindre enn eng. Sammenligning av karboninnholdet i jorda med tidligere analyser  viser en nedgang for alle omløp, men minst nedgang med 4 års eng.  Det var stor likhet mellom utvikling av flaggbladet og C- innhold i jorda.

Marina Bleken fra NMBU forteller om at kunnskapen om karboninnhold er viktig når man skal gi råd om hvordan forbedrede agronomiske metoder kan bidra til økt matproduksjon. Foto: Kathrine Torday Gulden

 

Det knyttes to doktorgrader til denne jordforskningen. Adam O.Toole (Bioforsk)  skal studere betydning av organisk materiale i jord  forplantevekst og en ny stipendiat ved  Institutt for miljøvitenskap (NMBU) skal studere fosforgjødsling og plantevekst.

På markdagen  ble det også vist frem felt med langvarige fosforgjødsling der det nå undersøkes  plantenes fosforbehov ved ulike  utviklingsstadier. Fosfor er en begrenset ressurs og kilde til forurensning  av innsjøer og optimal bruk  av fosfor er derfor viktig.

 

Nye forsøk

Peter Dörsch fra NMBU viser frem utstyr for måling av lystgass i felt. Foto: Kathrine Torday Gulden


Det etableres nå nye feltforsøk med bruk av silikatrikt steinmel som alternativ til kalking for å øke pH. Lystgasstap er ofte høyt ved lav pH, men tradisjonell kalking kan øke omsetningen av organisk materiale og tap av CO2. Det testes derfor andre kalkingsmidler der det vil bli målt lystgass fra eng. Overlevelse av kløver i grasblandinger  og hvordan dette er påvirket av pH skal også studeres.

 

Feltroboter kan brukes for å måle lystgassutslipp i felt. Roboten er autonom, det vil si at kjørebanen kan programmeres via GPS. Foto: Kathrine Torday Gulden
a a a