Del på Twitter Del på Facebook
Utskrift
Diabetes - virkning på blodsukkernivå
Inulin, som er lagringskarbohydraten i denne grønnsaken, er en oligofruktose med søt smak (Archbold, 1940). Inulin er et polysakkarid i gruppen fruktaner som er relativt lite i størrelse og består av sukkerenheter kobla i kjeder.

Disse kjedene er vanligvis 20-30 fruktose monomerer lange med b-1-2 bindinger (Robyt, 1998). Til den ene enden av polysakkaridet er det bundet en glukose, slik at denne enden har en sukkrose enhet (sukkrose/bordsukker består av glukose og fruktose). Studier har vist at inulin fra jordskokk er ufordøyelig i tynntarmen på samme måte som kostfiber (Knudsen and Hessov, 1995). Som sukkersubstituent er den derfor meget godt egnet for diabetikere og kosthold basert på lavt karbohydratnivå. Jordskokk har vist seg å ha stabiliserende effekt på blodsukkernivå (Sidorchenko et al., 1991). I en studie av 68 insulin- avhengige diabetikere ble det påvist at inntak av jordskokk- konsentrat en halv time før hovedmåltidene senket nivået av IgG og kolesterol i blodserum (Zhuk and Zelenkov, 1997).

Flere andre studier omhandler  virkning av jordskokk på diabetes (Cepl et al., 1997; Sharafetdinov et al., 1997). Det er et kjent fenomen at det er store variasjoner i karbohydratsammensetning mellom sorter hos grønnsaker og dette er også tilfellet for jordskokk. Sukkersammensetningen forandres også med høstingstidspunkt og lagringstid (Schorr and Guiraud, 1997). Den senere tid har det både internasjonalt og nasjonalt blitt økt fokus på kosthold med lavt nivå av karbohydrater. Debatten som foregår på dette området har ført til mye medieoppmerksomhet. Det er et stort behov for et mer nyansert bilde på karbohydrater i kostholdet, der det er særlig viktig å skille mellom nedbrytbare karbohydrater (sukkrose, stivelse etc) og karbohydrater som kroppen ikke kan bryte ned (kostfiber). De siste årenes økningen i diabetes blant befolkningen skaper et stadig større behov for forebygging/behandling. Økt kunnskap om nye aktuelle produkter ønskes derfor velkommen.


Litteratur Archbold, H. K. 1940. Fructosans in the monocotyledons. A review. New Phytologist 39:185-219. Cepl, J., J. Vacek, and J. Bouma. 1997. Technology of growing and utilization of Jerusalem artichokes. Metodiky pro Zemedelskou Praxi No. 9, 20 pp.; 9 ref.:20. Knudsen, K. E. B. and I. Hessov. 1995. Recovery of inulin from Jerusalem artichoke (Helianthus tuberosus L.) in the small intestine of man. British Journal of Nutrition 74:101-113. Pätzold, C.  Die Topinambur als landwirtschaftliche Kulturpflanze.  1-170. 1957. Bonn, AID- Verlag. Ref Type: Report Robyt, J. F. 1998. Essentials in carbohydrate. Springer-Verlag, New York. Schorr, G. S. and J. P. Guiraud. 1997. Sugar potential of different Jerusalem artichoke cultivars according to harvest. Bioresource Technology 60:15-20. Sidorchenko, E. I., N. V. Remeslo, L. D. Bobrovnik, and L. F. Stepanets. 1991. Substances of colloidal disperseness of Jerusalem artichoke. Sakharnaya Svekla: Proizvodstvo i Pererabotka No. 6, 54-55.:54- 55. Zhuk, E. A. and V. N. Zelenkov. 1997. Jerusalem artichoke concentrate in the treatment of patients with insulin-dependent diabetes mellitus. Voprosy Pitaniya No. 6, 34-36; 15 ref.:34-36. See related topics and documents http://matportalen.no/Saker/1064828518.72 

a a a