Del på Twitter Del på Facebook
Padde. Foto: Arild Andersen
Utskrift
Naturlige fiender
Padde. Foto: Arild Andersen

Snegler har mange naturlige fiender, både blant små og store dyr. I naturen klarer ikke alltid de naturlige fiendene å redusere en sneglebestand betydelig, men unge snegler er mest utsatt for angrep.  Snegler kan også i mange tilfeller være en viktig næringskilde for andre dyregrupper. 


Nedenfor tar vi for oss de forskjellige naturlige fiendene til snegler generelt. Naturlige fiender til iberiaskogsnegl er nevnt der dette er kjent.

Protozoer
Bittesmå encellede dyr. Noen arter eller former av protozoer  lever som interne parasitter under kappen på snegler.

Mikrosporidier
Bittesmå encellede dyr. De er kjent som parasitter på snegler, og noen arter er vanlig i nettkjølsnegl. Arten Microsporidium novacastrensis er antatt som viktig i naturlig regulering av nettkjølsneglpopulasjoner, og kan føre til en kollaps i populasjonen.

Brunsnegl og nematoder. Foto: Bonsak Hammeraas (Brødtekst (BF)) 

Bakterier
Bakterierinfeksjoner kan føre til alvorlig sykdom hos snegl. Nematodearten Phasmarhabditis hermaphrodita overfører bakterier til snegl som fører til infeksjon og død hos de fleste snegler som blir smittet (se under Nematoder).

Det finnes også en del andre bakteriesykdommer som kan oppstå hos snegler, men det er mye vi ikke vet om hvordan de oppstår eller sprer seg. Det er likevel klart at sykdommer forårsaket av bakterier er en viktig dødlighetsfaktor hos mange snegler under visse forhold. Ved oppdrett av snegler kan bakterieinfeksjoner være et stort problem.

Åkersnegl drept av nematoden Hexamermis sp. Foto: Solveig Haukeland (Brødtekst (BF)) 

Nematoder
Rundormer. Flere arter av nematoder kan parasittere snegler. Noen bruker også snegler som mellomvert for parasittering av andre dyr, men det omtales ikke nærmere her. Den eneste nematodearten som brukes i biologisk bekjempelse av snegler er Phasmarhabditis hermaphrodita. Det er denne arten som finnes i det kommersielle preparatet Nemaslug. Bruk av dette produktet går ut på å oversvømme omgivelsene til snegler med nematoden. Nematodene, som mange andre nematoder, er ca. 1 mm lange og marklignede organismer. Frittlevende former av nematoden lever i jord og kan overleve en viss tid uten føde. Det er dette frittlevende stadiet som angriper snegler. Nematodene kryper inn i sneglens kroppshule via en liten åpning under kappen. De har med seg bakterier som den gulper opp når den kommer inn i sneglens kroppshule. Inne i kroppshulen formerer bakteriene seg, og nematodene lever av de medbrakte bakteriene. Sneglen blir syk og dør langsomt. Nematodene og bakteriene oppformerer seg i stort antall, og når det nesten ikke er noe igjen av sneglen blir en ny generasjon frittlevende nematoder dannet som forlater sneglekadaveret og beveger seg ut i jorda for å angripe nye snegler. Slik kan det gå i en levende nettkjølsnegl eller liten brunskogsnegl, men P. hermaphrodita har to eller tre alternative livsykluser:

1. Parasittisk: Som beskrevet ovenfor.  
2. Nekromenisk: Nematoden kan komme seg inn i en levende snegl (særlig store skogsneglarter) og overleve der fram til sneglen dør av andre årsaker. Nematoden oppformerer seg så på bakteriene på den døde sneglen til det ikke er mer føde igjen.  
3. Saprofyttisk: det er mulig at nematodene kan oppformere seg på døde snegler eller døde meitemark i jord hvis de riktige bakterieartene er til stede, men om eller hvordan dette skjer i naturen er usikkert.

Akersnegl skadd av nematode. Foto: Arild Anderesen (Brødtekst (BF))

Midd
Det finnes middarter som kan leve på snegler enten som parasitter hvor de suger blod, eller som predatorer hvor de spiser direkte på huden som fører til at sneglen dør. Det er særlig under snegleoppdrett at en har observert midd som parasitter på snegler. Hva som skjer i naturen når det gjelder snegler og midd vet vi mindre om, men det er et par arter som er kan tenkes brukt i biologisk bekjempelse av snegler.    

Insekter  

Løpebille i slekten Carabus. Foto: Arild Andersen (Brødtekst (BF)) 

Løpebiller
Spesielt de store løpebilleartene er viktige predatorer på snegl. Forskningsresultater fra laboratorieforsøk i et løpende prosjekt ved Universitetet i Bergen viser at tre av de vanlige løpebilleartene (Carabus nemoralis, Pterostichus melanarius og P. niger) spiser både egg og unge brunskogsnegl. Videre har man fanget biller ute og analysert mageinnholdet for å se hva de faktisk spiser. Analysene blir gjort ved bruk av genetiske metoder. Så langt kan en antyde at løpebillene bidrar til å holde store sneglebestander nede når sneglene er små. Etterhvert som sneglene blir større mister dessverre billene appetitten på sneglene.  

Sankthansorm
Dette er biller i familien Lampyridae som er mest utbredt i tropene, men det finnes en art, Sankthansorm (Lampyris noctiluca), i Norge. Den er utbredt på Østlandet og Sørlandet. Billene er kjent for å være selvlysende. Larvene benytter seg av et giftig spytt når de angriper en snegl.  

Fluer i familien Sciomyzidae
Også kalt sneglefluer eller "slug killers": Larvene til disse fluene er rovdyr og lever av snegler og muslinger. Nesten alle artene i denne familien lever av snegler i vann og på land, både snegler med og uten skall. Det er ikke nok bevis for at disse fluene er viktig naturlige fiender med tanke på å holde sneglepopulasjoner i "sjakk".  

Skolopender. Foto: Arild Andersen (Brødtekst (BF)) 

Skolopendere
De er kjent som aggressive predatorer på bl.a. på snegler. Skolopendere er, som snegler, avhengige av fuktige forhold, og finnes mest i det øvre jordlaget i forbindelse med råtnende trær og bladavfall, men også i barken på trær, i nedre jordlag og i huler. Noen arter lever lenge og kan bli opptil 10 år gammel.   

Andre snegler
Mange har kanskje observert at brunskogsnegl spiser døde eller syke artsfrender, men de angriper aldri levende snegl. Noen sneglearter (f.eks. glansneglen Oxychilus draparnaudi) derimot, er naturlige fiender til snegler og snegleegg. Andre arter, f.eks. boakjølsnegl, opptrer aggressivt overfor andre snegler. Den kan i noen tilfeller følge etter slimet til en annen snegl, f.eks. åkersnegl, og ende opp med å spise den.  

Padde. Foto: Arild Andersen (Brødtekst (BF)) 

Padder og frosk
Padder og frosker har lenge vært kjent som predatorer på snegl, og hos noen arter utgjør snegler en betydelig del av kostholdet.

Varmblodige dyr

Blant varmblodige dyr er pinnsvin og grevling de viktigste predatorene av nakensneglene. Derfor er det viktig å la disse dyrene være i fred og helst legge forholdene til rette så de ikke forsvinner. Jordrotter kan også spise snegler til en viss grad. Snegler er også populært som mat for mennesker, men helst de med skall, f.eks. vinbergsnegl.

Fugler

Trost er kjent for å spise snegler med skall. De knuser skallet ved hjelp av små steiner. Stær kan også spise snegl. Snegler uten skall er mindre populære, sannsynligvis fordi de har så mye slim. Fugl har blitt observert å "børste" sneglen flere ganger på bakken, antageligvis for å tørke av slimet. Moskusender er velkjent for å ta en del nakensnegl, også unge brunskogsnegl. Andre andearter, som f.eks. den vanlige stokkanda, kan også spise noe snegler. Høner kan også ta snegl, men de er ikke spesielt selektive og tar eller ødelegger mye annet i hagen også.      

a a a
Skolopender. Foto: Arild Andersen Stær kan spise snegler. Foto: Arild Andersen Nettkjølsnegl drept av nematoden Hexamermis sp. Foto: Solveig Haukeland Løpebille i slekten Carabus. Foto: Arild Andersen
Skolopender. Foto: Arild Andersen Stær kan spise snegler. Foto: Arild Andersen Åkersnegl drept av nematoden Hexamermis sp. Foto: Solveig Haukeland Løpebille i slekten Carabus. Foto: Arild Andersen