Del på Twitter Del på Facebook
Nettkjølsnegl 4 Foto: Arild Andersen
Utskrift
Nettkjølsnegl i åker og eng
Nettkjølsnegl 4 Foto: Arild Andersen
Yrkesdyrkere har problemer først og fremst med nettkjølsnegl. Sneglene er meget avhengige av fuktighet, og problemene har derfor vært størst langs kysten og i fuktige år.

Erfaring har vist at kløver og oljevekster ofte har oppformert nettkjølsnegl, og det har av og til ført til store problemer med åkersnegl året etter at en dyrket slike vekster.

Vi har også sett at sneglene noen ganger har gjort stor skade på nysådd høstkorn. De har da fulgt såradene og spist alt såkornet før det spirer. Redusert jordarbeiding er fordelaktig med tanke på avrenning, men ser ut til å føre til mer skade av nettkjølsnegl. 

Nettkjølsnegl gjør skade oppe på plantene om natten. Om dagen derimot gjemmer sneglene seg bort. Det gjør at en ofte ser bare symptomene, og derfor er det viktig å lære seg å kjenne symptomene av nettkjølsnegl. Typisk for sneglegnag på blader er at bladnervene står igjen. Dette kalles skjelettering. Under binokularlupe vil man se at gnaget er skrått, til forskjell fra for eksempel gnag av sommerfugllarver, som gnager tvers gjennom bladet. Ofte ser man også noe glinsende slim som sitter igjen på plantene der sneglene har beveget seg. På knoller av for eksempel potet gnager sneglene hulrom.

Kålvekster er særlig utsatt for angrep av nettkjølsnegl. Sneglegnag og slim fører til at plantene ikke er salgbare. Salat er også utsatt og småplanter kan bli oppspist av sneglene.                                                                                       

Nettkjølsnegl, likesom brunskogsnegl, gnager hull i modne jordbær, men de kan også spre gråskimmel på bærene.

Bekjempelse:
For å bekjempe nettkjølsnegl er det best å unngå at den kommer inn i åkeren. Det er svært vanskelig å bekjempe en etablert sneglebestand. Jordarbeiding kan redusere sneglebestanden betydelig, gjentatt harving og etablering av et finkornet såbed reduserer muligheten for at sneglene gjemmer seg i jordsprekker.  Bearbeiding av jord når det er frost kan eksponere sneglene for frysing. Det er kjent at forekomsten av snegler er høyere i åkrer med tung jord.

En 3-5 meter grense mellom kantvegetasjon og plantefeltet vil også hjelpe å holde sneglene unna feltet.  Denne grensen kan også behandles med sneglemidler om nødvendig.

a a a