Del på Twitter Del på Facebook
Utskrift
Brunskogsnegl
(Arion vulgaris)

Iberiaskogsnegl. Foto: Bioforsk/Arild Andersen  (Brødtekst (BF)) 
Klikk på bildet for større versjon.

Arten blir også kalt brunsnegl, iberiaskogsnegl og "mordersnegl".  

Kjennetegn
Brunskogsnegl er en typisk skogsnegl (åndehull foran midten av kappen og uten kjøl bak på ryggen). Som voksen er den alltid ensfarget, og utstrakt måler den 70-150 mm. Fargen kan variere fra lyst oransje til mørkebrunt. Arten kan lett forveksles med rødskogsnegl (Arion rufus), men den arten er observert bare en gang i Norge, så det er meget lite sannsynlig at man støter på den arten her i landet.        

En del steder er det meldt om populasjoner som opptrer som brunskogsnegl (det vil si i store og tette populasjoner i bebygde områder), men som er tilnærmet svarte med rød søm. Det er sannsynlig at dette er en krysning mellom brunskogsnegl og svartskogsnegl.  

Unge brunskogsnegl kan likne mye på flere andre, mindre skogsneglarter, og er derfor meget vanskelige å identifisere til art med sikkerhet. Som illustrasjon er det vist et bilde av en ung sammen med en voksen brunskogsnegl .        

 

 

Livssyklus
Brunskogsnegl har normalt en ettårig livssyklus. Eggene legges i grupper på 20-50 egg i små jordhuler og andre skjulesteder fra sist i august til sist i september. De fleste eggene klekker fra sist i september til sist i oktober. De små sneglene stikker seg bort om vinteren i jordhuler, steinhauger og komposthauger, og neste vår blir de aktive igjen når temperaturen stiger til over 5 varmegrader. I løpet av sommeren blir de utvokste og kjønnsmoden. Fra august av parrer de seg, og deretter legger de egg. Etter egglegging krymper de voksne sneglene, blir sløve og dør. Det er sannsynlig at noen individer ikke rekker å bli kjønnsmoden før vinteren, da man av og til ser mellomstore individer allerede tidlig på våren.      

Utbredelse
Brunskogsnegl ble første gang funnet i Norge i 1988. I dag finnes den utbredt og vanlig mange steder langs kysten fra svenskegrensa til Troms. Dessuten finnes den en del steder i innlandet, for eksempel i Telemark til Seljord og Fyresdal, i Buskerud til Hønefoss og på indre deler av Østlandet er den registrert ved Kongsvinger og noen få steder ved Mjøsa (Gjøvik, Espa). Den er registrert i 45% av landets kommuner (2012)       

Skade
Brunskogsnegl kan opptre i svært tette populasjoner, og gjør mest skade i hager og andre steder i nærheten av bebyggelse. I de siste årene har det dessuten blitt rapportert oftere og oftere skader i dyrka områder, særlig i jordbær, grønnsaker og gras i nærheten av bebyggelse.     

Bekjempelse

Les mer under Bekjemping av snegler. 

a a a
Snegler Iberiaskogsnegl Iberiaskogsnegl-pa-blad web.jpg Snegler Iberiaskogsnegl Iberiaskogsnegl-pa-trebit web.jpg Snegler Iberiaskogsnegl Iberiaskogsneglegg-3.jpg Snegler Iberiaskogsnegl Iberiaskogsnegl web.jpg Snegler Iberiaskogsnegl iberia-og-jordbar-SH web.jpg Hevet brunskogsnegl. Foto: Arild Andersen Snegler Iberiaskogsnegl Hybrid web.jpg Snegler Iberiaskogsnegl andehull-2-SH web.jpg

Brunskogsnegl på blad. Foto: Arild Andersen

Brunskogsnegl på trestamme. Foto: Arild Andersen

Eggklase av brunskogsnegl. Foto: Arild Andersen

Brunskogsnegl. Foto: Arild Andersen

Brunskogsnegl i jordbær. Foto: Solveig Haukeland

Hevet brunskogsnegl. Foto: Arild Andersen

Krysning mellom brunskogsnegl og svart skogsnegl. Foto: Arild Andersen

Brunskogsneglens åndehull. Foto: Arild Andersen