Del på Twitter Del på Facebook
Utskrift
Kontakt med nærmiljøet
Skolehagen kan gjerne kobles opp til lokale aktiviteter og det som skjer i lag og foreninger på stedet. Lokalt hagelag, bygdekvinnelag, husflidslag, sanitetsforening og lignende kan være gode støttespillere. Hva med å utfordre bygdekvinnelaget til å fortelle om hva slags grønnsaker det var vanlig å dyrke på stedet for 40-50 år siden? De samme lagene er fine å ha på listen dersom vi vil invitere til hagefest.

Det uformelle nettverket i lokalmiljøet er kanskje vel så viktig. Foreldre, besteforeldre, tanter og onkler kan engasjeres, sammen med naboer og kjente. Gjennom de ulike nettverkene kan elevene samle kunnskap om vekster som tradisjonelt har blitt dyrket i området. Og ikke minst få hjelp i hagen når det er behov for ekstra arbeidsinnsats enten ved opparbeiding av hagen eller i sommerferien.

Fra nærmiljø til jordomseiling

Hagebruk er et universelt fenomen. Hagen er derfor et fint møtested for mennesker som ønsker å bli bedre kjent på tvers av kultur og språk. Mennesker fra andre himmelstrøk har ofte interessant og ny kunnskap om planter vi kjenner fra før. De kan fortelle hvordan plantene brukes i matlaging, om de blir brukt i folkemedisin, historier knyttet til plantene m.m. I tillegg kan de kanskje introdusere oss for nye vekster. 

Et verdenskart i skolehagen

Plantene i skolehagen er også en fin innfallsvinkel til å lære om andre land, kulturer og historie. At poteten stammer fra Sør-Amerika vet de fleste. At jordbær kommer fra samme område er det kanskje ikke så mange som er klar over? Kinakål og spansk pepper, kommer de fra Kina og Spania? Å avsløre reiseruten som forskjellige grønnsaker har brukt for å komme til Norge, er et skikkelig detektivarbeid. Ved å finne frem til vekster som representerer ulike land, kan vi lage et verdenskart i skolehagen.

a a a