Erik Joner

Bioforsk Jord og Miljø
Frederik A. Dahls vei 20,
1432 Ås, Norge.

Tlf.: 928 33 168

Del på Twitter Del på Facebook
Utskrift
Nanosølv
En av de vanligste anvendelsene av nanopartikler i forbrukerprodukter i dag er nanosølv som bakteriedrepende belegg i kjøleskap, sårplaster, sokker, sko, osv. Sølv har nemlig den egenskapen at det er svært giftig for bakterier. Dette vet man fra studier av sølv på ioneform, altså oppløst i vann som et lett løselig salt. Men sølv er også svært giftig for organismer som lever i vann, der det er mer enn 10 ganger giftigere enn f. eks. tungmetallet kadmium.

Heldigvis er ikke sølv ikke særlig giftig for mennesker, og bl.a. i USA selger man nanosølv som man anbefaler å drikke som et remedie mot diaré og andre fordøyelsesproblemer. Måten nanosølv virker på er litt annerledes enn for oppløst sølv, idet det er en kontakteffekt som står for mye av virkningen på bakterier. I tillegg vil nanosølv løses langsomt opp og avgi sølvioner. Dette ser man både når man vasker sokker med nanosølv eller når man bruker vaskemaskiner som benytter nanosølv for å drepe bakterier. En del av sølvet frigis til vaskevannet som ioner og en del som nanopartikler. Begge deler havner i avløpsvannet og ender i kloakkslam som så spres på jord der vi dyrker matplanter.

Nano Silver

Nanosølv er kanskje det nanomaterialet man er mest skeptisk til i miljøsammenheng, både fordi bruken øker så sterkt, fordi det potensielt er svært giftig i miljøet, og fordi det ikke er mulig å resirkulere slikt sølv. Det er også betenkelige sider ved å bruke nanosølv som bakteriedrepende middel i stor utstrekning fordi det lett kan føre til framvekst av resistente bakterier. Antibiotikaresistens er allerede et økende problem, og det er svært betenkelig å underminere kampen mot infeksjoner ved å gjøre enda ett middel mot uønskede bakterier uvirksomt.

Det er også en alvorlig ressursmessig innvending mot utstrakt bruk av nanosølv. Sølv er nemlig en av de knappeste ressursene på Jorda, og det er anslått at vi vil ha forbrukt alle kjente forekomster av sølv innen 25-30 år dersom forbruket fortsetter i samme takt som i dag. Da vil mesteparten av alt sølv på kloden være spredd i miljøet i konsentrasjoner som er så lave at det aldri vil kunne utnyttes igjen. Skulle framtidige generasjoner få bruk for sølv til noe essensielt blir de nødt til å ta for seg av kirkesølv og bestikk.

a a a