Del på Twitter Del på Facebook
Utskrift
Spørsmål og svar til forskriften
Spørsmål og svar på faglige utfordringer for kommunene i fht. forurensningsforskriftens kap. 11 og 12.

Personekvivalent (pe), §11-3

-
Hvordan beregne størrelse på utslipp?

Ved bestemmelse av pe er det viktig at det tas utgangspunkt i den maskimale ukebelastningen, fordi det er denne som avgjør anleggets størrelse i pe.For mindre avløpsanlegg (<50 pe) dvs enkelthus og -hytter, benyttes generelt 1 person = 1 pe. Dersom flere boliger eller hytter er tilknyttet et fellesanlegg, kan det pga. sannsynligheten for samtidighet reduseres noe på antall pe per enhet. Ved beregning av utslipp er det viktig at det tas høyde for eventuell, fremtidig økning.

Boliger:
Bolig med innlagt vann og WC: 1 person bidrar med 1 pe.
Det beregnes normalt 5 pe per bolig. Dvs. at et avløpsanlegg for en helårsbolig må minimum dimensjoneres for en belastning på 5 pe. Dersom det faktiske antallet i boligen er flere enn 5 personer, må det tas hensyn til dette ved beregning av utslippets størrelse.

Hytter:
Hytte med innlagt vann og WC: 1 person bidrar med 1 pe.
Hytte med innlagt vann uten WC: 1 person bidrar med 0,3 pe.
Hytte uten innlagt vann og uten WC: 1 person bidrar med 0,1 pe.
Antall personer på hytter kan variere mye. Ved beregning av utslippets størrelse må man ta utgangspunkt i maksimum antall personer på hytta til samme tid. Antall sengeplasser kan være et godt mål på maksimum antall personer/maksimal belastning. For en normal hytte har det tradisjonelt vært benyttet 6 sengeplasser.

Renseanleggets størrelse bestemmes på bakgrunn av største ukentlige mengde som går til renseanlegg eller utslippspunkt i løpet av året. For fjellhytter vil påskeuken utgjøre maksuken, mens det for sommerhytter vil være maksimalbelegg i sommerferien som vil være avgjørende.

Mer om personekvivalenter (pe):
Personekvivalenter (pe) er et mål på mengden organisk materiale i avløpsvannet og 1 pe defineres som den mengden organisk stoff som brytes ned biologisk med et biokjemisk oksygenforbruk over fem døgn (BOF5) på 60 gram oksygen per døgn. Avløpsanleggets størrelse i pe beregnes på grunnlag av største ukentlige mengde som går til renseanlegg eller utslippspunkt i løpet av året. Det er to måter å bestemme pe på:

  1. Prøvetaking av avløpsvann og analyse av BOF5, måling av mengden avløpsvann og omregning til pe
  2. Beregning av pe på grunnlag av spesifikke verdier for mengde organisk stoff angitt som BOF5.

For mindre avløpsanlegg omfattet av kapittel 12 i forurensningsforskriften (<50 pe), vil i de fleste tilfeller alternativ 2 være det mest aktuelle. Det er utgitt egen standard for bestemmelse av pe: NS 9426, Bestemmelse av personekvivalenter (pe) i forbindelse med utslippstillatelse for avløpsvann. I tabell 1 i standarden er det oppgitt spesifikke verdier for mengde BOF5-bidrag per døgn for ulike typer virksomhet. Denne tabellen kan benyttes som grunnlag for beregning av utslippets størrelse i pe.

Avløpsnett, §12-7

- Hva er best tilgjengelig teknologi og fagkunnskap?

I §12-7 i forurensningsforskriften er det fastsatt at avløpsnett skal dimensjo-neres, bygges, drives og vedlikeholdes med utgangspunkt i den best tilgjengelige teknologi og fagkunnskap. Spesielt skal det tas hensyn til avløpsvannets mengde og egenskaper, forebygging av lekkasjer og begrensning av forurensning av resipient som følge av overløp.

For å tilfresdsstille dette kravet, må avløpsnett utformes iht. gjeldende standarder og retningslinjer. Det må benyttes rør, rørdeler og komponenter som tilfredsstiller de gjeldende veiledninger og normer.

Hva er best tilgjengelig teknologi og fagkunnskap?

Standard Norge har utgitt en rekke standarder som beskriver krav til rør, rørdeler og komponenter. Det forutsettes at ansvarlig utførende foretak kjenner til gjeldende standarder og normer. Les mer om krav til ansvarlig utførende her

Normalreglement for sanitæranlegg er utgitt av kommunenes sentralforbund og gir kommunene et mønsteropplegg for utarbeidelse av sanitærbestemmelser. Hensikten er å ivareta kommunenes, samfunnets og den enkeltes interesse ved å stille krav til utførelse og drift av sanitæranlegg. Reglementet er retningsgivende. Det er opp til den enkelte kommune å gjøre eventuelle tilpassninger til lokale forhold.

Kommunene kan i tillegg sette krav til utførende foretak ved å kreve at foretaket har ADK-kompetanse. ADK-1 opplæringen gir nødvendig kompetanse til praktisk utførelse av ledningsanlegg i samsvar med de krav som lover, forskrifter, normer og standarder setter til et moderne ledningsanlegg. For å sikre best mulig kvalitet og lengst mulig levetid for VA-ledningsanlegg, oppfordrer styringsgruppe ADK, Bioforsk og NORVAR alle norske kommuner til å stille et minimumskrav om at minst en i grøftelaget skal dokumentere ADK-1kompetanse.

Brukerinteresser, §12-8

- Hva er en brukerinteresse som medfører strengere rensekrav?

Forurensningsforskriften stiller konkrete krav til renseeffekt ut fra om det fore-ligger brukerinteresser og/eller fare for eutrofiering av resipienten. Stengeste krav settes til utslipp til følsomt eller normalt område der det foreligger bruker-interesser i tilknytning til resipienten.

Til vannforekomstene kan det være knyttet ulike interesser og brukere. Kommunen som forurensningsmyndighet må vurdere eventuelle brukerinteresser i tilknytning til resipienten. Brukerinteresser fastsettes ofte gjennom arealplanleggingen etter plan- og bygningsloven. I tillegg vil forhåndsvarsling av en utslippsøknad avdekke mulige brukerinteresser. Dersom resipienten er felles for flere kommuner, kan det være brukerinteresser i en nabokommune.

Forskriften setter konkrete krav til renseeffekt mht. fosfor og organisk materiale. Valg av riktig avløpsløsning i fht. utslippsområdet vil som regel tilfredsstille disse parameterne. Når det gjelder lokale brukerinteresser er det hovedsaklig strengere krav til utslipp av sykdomsfremkallende organismer det bør fokuseres på.

Hva er en brukerinteresse som medfører strengere rensekrav?

Eksempler på dette kan være: drikkevannsuttak, badeplass, fiskeplass, landbruk (eks. vanningsdam for grønnsaker), vernet område, lekeområde for barn, rekreasjonsområde etc.

Les mer om vurdering av resipient og brukerinteresser.

Fare for eutrofiering, §12-8

- Hvordan bør kommunen identifisere fare for eutrofiering?
- Hvordan bør kommunen informere søker om at det foreligger fare for eutrofiering?
- Hvilket verktøy bør kommunen benytte?

Forurensningsforskriften stiller krav til renseeffekt Renseeffektskravene påvirkes av resipientforhold. I følsomt eller normalt område settes det krav til 90 % reduksjon av fosfor og 70 % reduksjon av organisk materiale ved utslipp til resipienter med fare for eutrofiering, men hvor det ikke foreligger brukerinteresser.

Kommunen må vurdere om utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre avløpsanlegg (<50 pe) kan medføre skader eller ulemper i resipienten. Dette vil avhenge av utslippets type og størrelse, resipientforhold og i hvilken grad resipienten tilføres utslipp fra andre forurensningskilder. Dersom det er fastsatt miljømål for resipienten, må det tas hensyn til disse ved behandling av utslippstillatelse.

Hvordan bør kommunen identifisere fare for eutrofiering?

Anbefalte miljøkvalitetsnormer fremgår av SFT-veileder TA-1500/1997, Miljømål for vannforekomstene - retningslinjer og anbefalte miljøkvalitetsnormer. Veilederen gir normer for vannkvalitet knyttet til ulike bruker- og verneinteresser i ferskvann, fjorder og kystvann. Ved å sette miljømål, kan kommunene prioritere gitte interesser og avpasse disse med det øvrige planarbeidet. Selv om kommunen ikke har fastsatt miljømål for resipientene, kan likevel normene legges til grunn for om tillatelse skal gis og ved fastsettelse av vilkår.

Hvordan bør kommunen informere søker om at det foreligger fare for eutrofiering?

Søker skal på et så tidlig stadium i søknadsprosessen som mulig informeres om resipientstatus og rensekrav. På denne måten kan søker planlegge tilfredsstillende renseløsning. Kommunen bør som et minimum kunne gi opplysninger om det foreligger fare for eutrofiering, og oppgi hvilke rensekrav som gjelder.

Hvilket verktøy bør kommunen benytte?

Kommunen bør kunne gi søker oversiktlig informasjon om resipientstatus og rensekrav. Denne informasjonen kan gis i form av sonekart, digitale kart- eller databaser, fastsatte miljømål eller mer generelle normalkrav.

Les mer om vurdering av resipient og brukerinteresser.

Rensing av gråvann i stedegne løsmasser, §12-8
- Hvilke løsmasser egner seg for rensing av gråvann?

Det er ikke satt karv til renseeffekt. Gråvannet skal likevel gjennomgå rensing i stedegne løsmasser eller tilsvarende.

Jordmasser har gode egenskaper som rensemedium for slamavskilt avløpsvann. For at et infiltrasjonsanlegg skal kunne fungere tilfredsstillende både rensemessig og hydraulisk, settes det imidlertid visse krav til jordmassenes egenskaper: sammen-setning, lagringsfasthet, mektighet og utstrekning. Jordmassenes egenskaper er avgjørende for hvordan infiltrasjonsanlegget utformes. Les mer om ulike typer infiltrasjonsanlegg.

Hvilke løsmasser egner seg for rensing av gråvann?

Når det kun skal ledes gråvann til infiltrasjon i stedegne løsmasser, settes det ikke like strenge krav til løsmassenes egenskaper som ved infiltrasjon av slamavskilt totalavløp (svartvann og gråvann). Dette fordi mye av forurensningsstoffene er fjernet i toalettavløpet. Ved infiltrajon av kun gråvann, kan det tillates å lede slamavskilt gråvann til jordmasser med høyere innhold av finstoff enn man ville anbefalt for slamavskilt totalavløp. Infiltrasjonskapasiteten (liter per m2 og døgn) til en gitt løsmasseavsetning er høyere ved infiltrajon av bare gråvann enn ved infiltrasjon av totalavløp.

Krav til dokumentasjon for minirenseanlegg, §12-10

- Hva er status for typegodkjenningen fra Det Norske Veritas (DNV)?
- Hva er NS-EN 12566-3?
- Hvilke godkjente prøvingslaboratorier finnes?
- Hvilke avløpsanlegg har testen og er samtidig stabile i drift?

Det Norske Veritas AS har siden 1994 forestått typegodkjenning av prefabrikkerte minirenseanlegg etter delegert myndighet fra SFT. I følge Statens bygningstekniske etat (BE) vil det fra 01. mai 2008 kun vil være tillatt å selge minirenseanlegg med dokumentasjon i henhold til NS-EN 12566-3. Dette medfører at ordningen med typegodkjenningen etter NKF-NORVAR VA-miljøblad nr. 52 opphører fra samme dato.

Hva er status for typegodkjenningen fra DNV?

I ny forskrift gjeldende fra 1. januar 2007, settes det krav til at minirenseanlegg skal ha dokumentasjon som tilfredsstiller europeiske normer. Dette skulle i utgangs-punktet gjelde fra 1. mai 2007 og DNVs typegodkjenningsordning skulle opphøre fra samme dato. Dette ble ikke tilfellet da de fleste leverandører av minirenseanlegg ikke fikk dokumentert sine anlegg innen denne datoen. Den eksisterende typegod-kjenningsordningen etter DNVs normer er derfor sidestilt med den europeiske normen frem til 1. mai 2008. Etter denne datoen vil det kun være tillatt å selge minirenseanlegg med dokumentasjon iht. NS-EN 12566-3.

Hva er NS-EN 12566-3?

Standarden NS-EN 12566-3 er en harmonisert, europeiske standard. En harmonisert standard inneholder omforente, felleseuropeiske myndighetskrav til et produkt. Egenskaper som er testet i samsvar med en harmonisert standard, kan dokumenteres med CE-merking av byggevareproduktet. CE-merket er et handelsmerke og ikke et kvalitetsmerke. Det er opp til kommunene å vurdere om et minirenseanlegg, som har CE-godkjenning iht. NS-EN 12566-3, tilfredsstiller nasjonale eller lokale krav til funksjon.

Hvilke godkjente prøvingslaboratorier finnes?

Dokumentasjon for at minirenseanlegg tilfredsstiller kravene iht. EN12566-3, må gis av nøytrale fagkyndige. Prøver skal analyseres av laboratorier som er akkreditert for de aktuelle analysene. Med nøytrale fagkyndige menes det her at dokumentasjon av rensegrad utføres av firma med fagkyndige som av bransjen og kommunene anses å være faglig kompetente og uavhengige i forhold til preferanser for spesifikk teknologivalg. Det er opp til Statens bygningstekniske etat (BE) å godkjenne foretak som kan gjennomføre testing og dokumentasjon iht. den europeiske standarden.

Hvilke avløpsanlegg har testen og er samtidig stabile i drift?

Bioforsk kjenner ikke til om det foreligger en liste over anlegg som per i dag er godkjent etter den europeiske normen. Det forventes imidlertid at Leverandørforeningen for minirenseanlegg vil ta initiativ til å utarbeide en slik liste, i tråd med den tidligere typegodkjenningslisten.

Ved søknader om utslipp fra mininrenseanlegg må kommunene kreve at det fremlegges dokumentasjon i henhold til NS EN 12566-3.

- Det gjøres oppmerksom på at godkjenningsertifikat utstedt av BE i henhold til
Pr En 12566-3 ikke er tilfredstillende dokumentasjon i henhold til NS EN 12566-3
!

Anerkjent dimensjonering og utforming, §12-10

- Hva er anerkjent dimensjonering?

- Hvilke standarder bør benyttes?
- Hvilke anlegg er testet?

Med unntak av minirenseanlegg, som krever egen dokumentasjon, fastsetter for-skriften at øvrige renseanlegg skal ha dokumentasjon på at anerkjent dimensjo-nering og utforming er benyttet.

For de fleste av de mindre avløpsanleggene (<50 pe), er det utarbeidet VA/Miljø-Blader som beskriver den aktuelle renseløsningen, forventet renseevne, utforming av anlegg, dimensjoneringskriterier og behov for drift og vedlikehold. VA/Miljø-Bladene utgis av NKF og NORVAR. Norsk Rørsenter er prosjektlederfirma for miljøbladene. VA/Miljø-Bladene er veiledende normer for tekniske løsninger og arbeidsoperasjoner innen VA-fagene. Det bør settes som et minimumskrav at foretak med ansvar for prosjektering av separate avløpsanlegg kjenner til dimensjonering og utforming av de aktuelle renseløsnigene beskrevet i VA/Miljø-Bladene.

Hva er anerkjent dimensjonering?

Dimensjoneringskriterier som benyttes ved prosjektering av mindre avløpsanlegg er beskrevet i VA/Miljø-Bladene for de respektive renseløsningene. For enkelthus og hytter er det ofte standard størrelse på anleggene. For infiltrasjonsanlegg i stedegne løsmasser vil løsmassenes egenskaper være avgjørende for dimensjonering av renseanlegg. For mindre fellesanlegg fra flere boliger eller hytter, eller renseanlegg for turisthytter eller campingplasser, vil utslippets størrelse være en avgjørende faktor for dimensjonering av renseanlegget.

Hvilke standarder bør benyttes?

Det finnes ingen felles standard eller norm som beskriver dimensjoneringsgrunnlag for mindre avløpsløsninger. Dimensjoneringskriterier for de enkelte løsningene er imidlertid beskrevet i VA/Miljø-Bladene:

VA/Miljø-Blad nr. 48, Slamavskiller
NS-EN 12566-1:2000+A1, Små renseanlegg for opptil 50 pe.
Del 1: Prefabrikkerte slamavskillere
VA/Miljø-Blad nr. 49, Våtmarksfiltre (Filterbedanlegg)
VA/Miljø-Blad nr. 59, Lukkede infiltrasjonsanlegg
VA/Miljø-Blad nr. 60, Biologiske filtre for gråvann
T-616, Forskrift om utslipp fra separate avløpsanlegg. Forskriften er opphørt, men del 2 som inneholder retningslinjer for utforming og drift av separate avløpsanlegg er fortsatt nyttig kunnskap.
NS 9426, Bestemmelse av personekvivalenter (pe) i forbindelse med utslippstillatelse for avløpsvann.

Hvilke anlegg er testet?

Anleggstypene som er beskrevet på denne nettsiden er de mest benyttede og best dokumenterte løsningene som benyttes i spredt bebyggelse. Bioforsk Jord og miljø har utarbeidet forslag til utdyping av dokumentsjonskravene i forskriften for de forskjellige renseløsningene. Les mer om utdyping av dokumentasjonskrav for:

Infiltrasjonsanlegg
Minirenseanlegg
Filterbedanlegg
Sandfilter
Slamavskiller
Biologisk filter for gråvann

Komplette VA/Miljø-Blader kan bestilles fra Norsk Rørsenter. Dersom det søkes om utslipp fra mindre avløpsanlegg som ikke er veldokumenterte, er dette avvik fra forurensningsforskriftens kap 12. Det blir i slike tilfeller opp til kommunen å vurdere om renseløsningen vil tilfredsstille rensekravene.

Nøytral fagkyndig, §12-10

- Hva er nøytral fagkyndig?

- Hvem kan betegnes som nøytral fagkyndig?
- Hvordan kontakte nøytrale fagkyndige?

Forskriften setter krav til at dokumentasjon av renseløsning skal utføres av nøytral fagkyndig.

Hva er nøytral fagkyndig?

En nøytral fagkyndig bør være et uavhengig foretak eller aktør med tilstrekkelig hydrogeologisk og avløpsteknisk fagkompetanse. Kommunene og bransjen bør anse aktørene som uavhengige i forhold til valg av endelig renseløsning.

Hvem kan betegnes som nøytral fagkyndig?

Foretak som tilfredsstiller krav til både faglig kompetanse og nøytralitet regnes som nøytral fagkyndig. Ideelt sett skal ære at foretaket ha fokus på å etablere den renseløsningen som er best egnet ut fra de naturgitte forutsetningene, miljø, brukerns interesser og økonomi, uavhengig av type renseløsning eller produsent.

Det finnes ingen fellesnorm eller kriteriesett for hva som bør kreves av kompetanse eller hva som kan oppfattes som nøytral. Det er opp til den enkelte kommune å vurdere om et foretak kan betegnes som nøytral fagkyndig ut fra kjennskap eller dokumentasjon av kompetanse og vurdering av nøytralitet.

Hvordan kontakte nøytrale fagkyndige?

Kommunene bør kunne gi søker opplysning om aktuelle nøytrale fagkyndige i sitt område. Kommunene kan be om dokumentasjon på faglig kompetanse og nøytralitet for å vurdere om et foretak kan godkjennes som nøytral fagkyndig.

Kvalitet på prøvetaking, §12-10

- Hvilke krav bør kommunen sette til jordprøvetaking i forbindelse med infiltrasjon i stedegne løsmasser?

Dersom det skal etableres renseanlegg med naturlig infiltrasjon til grunnen, skal det dokumenteres at anleggets størrelse og plassering er tilpasset de aktuelle vannmengdene og grunnforholdene på stedet. Dokumentasjonen skal omfatte grunnundersøkelse og inneholde informasjon om hydraulisk kapasitet, infiltra-sjonskapasitet, løsmassenes egenskaper som rensemedium og risiko for forurensning.

For å kunne gjøre en tilfredsstillende anbefaling mht. lokalisering og utforming av infiltrasjonsfilter, er det av avgjørende betydning at det gjøres grundige og riktige undersøkelser i felt. Følgende forhold er viktig å undersøke:

- løsmasser, grunnforhold generelt
- avstand til grunnvann
- resipientforhold
- lokale drikkevannskilder
- bergrunn i området (tetthet, sprekker, vanngiverevne)
- brukerinteresser (badevann, fiske, rekreasjon etc.)
- topografiske forhold

Ved uttak av jordprøve, er det flere faktorer som er av avgjørende betydning for å kunne benytte jordprøven som dokumentasjon på at infiltrasjonsfilter kan anbefales. De viktigste faktorer ved uttak av jordprøve er:

  • Uttak av relevant jordprøve, dvs. jordprøven må være representativ for de løsmassene der infiltrasjonsfilteret skal etableres.
  • Uttak av jordprøve på riktig dyp, dvs. jordprøven må være tatt i eller under den dybden i jordprofilet der infiltrasjonsflaten skal etableres.
  • Vurdering av lagringsfastheten. Ofte kan løsmassenes fasthet være av mer avgjørende betydning for infiltrasjonskapasiteten enn kornfordelingen.
  • Registrering av fuktighet i jordmassene. Viktig for å kunne vurdere avstand til grunnvann dersom dette ikke er påvist.
  • Vurdering av mektighet og utstrekning på løsmassene som er egnet for etablering av infiltrasjonsfilter.
  • Kontroll av løsmasser nedstrøms infiltrasjonsfilteret. Dette er viktig for å kunne vurdere infiltrasjonsfilterets renseevne og levetid.

Hvilke krav bør kommunen sette til jordprøvetaking i forbindelse med infiltrasjon i stedegne løsmasser?

For at uttak av jordprøve skal kunne benyttes som dokumentasjon for etablering av infiltrasjonsanlegg, er det viktig at kommunen setter krav til at nøytral fagkyndig gjør en grundig beskrivelse av uttatt jordprøve; lokalisering, prøvedyp, beskrivelse av kornfordeling/sammensetning og renseegenskaper. Beregninger eller begrunnede anslag om infiltrasjonskapasitet og hydraulisk kapasitet bør det også settes krav om. Den enkelte kommune må vurdere om det skal settes konkret krav om kornfordelings-analyse og/eller infiltrasjonstest.

Sjenerende lukt, §12-12

- Hva er sjenerende lukt fra små renseanlegg?

- Hva kan gjøres?
- Plassering av avløpsanlegg og lukt?
- Er det noen renseløsninger som luktet mer enn andre?
- Hvem er ansvarlig?

I forurensningsforskriften settes det krav til at avløpsanlegg skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes på en slik måte at omgivelsene ikke utsettes for sjenerende lukt.

Hva er sjenerende lukt fra små renseanlegg?

Det kan oppstå belastningssituasjoner, værforhold eller andre faktorer som kan skape luktulemper i perioder. Når slamavskillere og pumpekummer tømmes eller åpnes for servicegjennomgang kan det ofte bli korte perioder med sjenerende lukt.

Hva kan gjøres?

Lufting av minimum slamavskillere og eventuelt pumpekummer. Luftingen skal føres over tak. Det kan også vurderes å lufte prosesskummer dersom lukt er et problem.
Ofte kan det være et godt tiltak mot lukt å legge et lag på noen cm med bark over kumlokk til slamavskillere og pumpekummer. Også pakninger på innsiden av kumlokkene kan fungere for å forhindre sjenerende lukt. Generelt forebyggende tiltak for å unngå sjenerende lukt er å legge anleggskomponentene i god avstand fra terrasser og uteområder.

Plassering av avløpsanlegg og lukt?

Generelt anbefales det å lokalisere anleggskomponenter så langt unna terrasser, uteplasser og uteområder som det er praktisk mulig. Dette for i størst mulig grad å forhindre eventuelle luktproblemer når anlegget settes i gang.

Er det noen renseløsninger som lukter mer enn andre?

Alle avløpsrenseanleg vil kunne avgi noe lukt. Bioforsk kjenner ikke til om det er noen typer renseløsninger som gir mer eller mindre lukt en andre.

Hvem er ansvarlig?

Anleggseier er ansvarlig for at avløpsrenseanlegg ikke medfører sjenerende lukt for naboer eller andre. Det er imidlertid viktig at anleggseier setter krav til produsent eller leverandør av renseanlegget at det ikke skal medføre sjenerende luktproblemer.

Drifts- og serviceavtale, §12-13

- Hva bør være med i en drifts- og serviceavtale? Bør det kreves prøvetaking?

Renseanlegg skal dimensjoneres, bygges, drives og vedlikeholdes slik at de har tilstrekkelig yteevne under alle klimatiske forhold som er normale for stedet der de ligger. Alle typer separate avløpsanlegg trenger et minimum av tilsyn og vedlikehold for å fungere som forutsatt.

Hva bør være med i en drifts- og serviceavtale? Bør det kreves prøvetaking?

Beskrivelsen av renseløsningene på denne nettsiden inneholder en liste med anbefalte krav til drift og vedlikehold.

Les mer om:
anbefalte krav til drift og vedlikehold av infiltrasjonsanlegg
anbefalte krav til drift og vedlikehold av minirenseanlegg
anbefalte krav til drift og vedlikehold av filterbedanlegg
anbefalte krav til drift og vedlikehold av sandfilteranlegg
anbefalte krav til drift og vedlikehold av slamavskiller
anbefalte krav til drift og vedlikehold av biologiske filtre for gråvann

Se eksempler her på krav til drifts- og serviceavtale i Morsakommunene.

a a a