Del på Twitter Del på Facebook
Utskrift
Vurdering av utslipp
Utslippsted for avløpsvann bør lokaliseres og utformes slik at virkningene av utslippet på resipienten blir minst mulig og at brukerkonflikter unngås. Utslipp av avløpsvann kan medføre skader eller ulemper, avhengig av utslippets type, størrelse, resipientforhold, samt i hvilken grad resipienten tilføres utslipp fra andre forurensningskilder.

Vurdering av lokale forurensningseffekter av omsøkt utslipp:

1. Blir drikkevannsinteresser berørt av utslipp?

Av drikkevannsforskriften §4 fremgår at det er forbudt å forurense vannforsyningssystem og stikkledninger. Det er derfor svært viktig å avklare om bebyggelsen rundt et planlagt avløpsanlegg er forsynt med vann fra lokale vannkilder (overflatevann eller grunnvann) eller fra felles ledningsnett.

- For alle søknader om utslipp bør kommunene sette krav til at det gjøres rede for om det finnes lokale vannkilder innenfor utslippets forventede influensområde.

 - Dersom det er vannkilder innenfor influensområdet, bør kommunen sette krav til at det gis en utredning av kompetent firma for vurdering av risiko for forurensning av vannkildene. 

2. Er det behov for å ta andre spesielle helsemessige eller hygieniske hensyn?

Utslipp fra mindre avløpsanlegg kan også føre til luktproblemer, redusert badevannskvalitet og hygieniske problemer ved kontakt, for eksempel ved barns lek i lokalmiljøet. For å ivareta slike spesielle hensyn kan kommunen sette særlige vilkår eller forbyr utslipp av avløpsvann for bestemte områder, jf lov om helsetjenesten i kommunene og jf forurensningsforskriften kap 12-6 (lokal forskrift). Særlige vilkår kan for eksempel være skjerpede krav til utslipp av bakterier eller suspendert stoff (SS).

3. Om utslippssted

For nettopp å ivareta at virkningene av utslippet blir minst mulig på resipienten, og at brukerkonflikter unngås, setter forurensningsforskriften i §12-7 krav til at utslippsted skal lokaliseres slik at:

a) utslipp til sjø og ferskvann lokaliseres minimum 2 m under laveste vannstand,
b) utslipp til elv kun forekommer til elv med helårs vannføring, og
c) utslipp til grunnen kun forekommer til stedegne løsmasser.

Vurdering av forurensningseffekter på resipienten som helhet:

Effekter av utslipp til hovedelv, en innsjø, en bukt, et sund eller en fjord bør vurderes. Utslippets påvirkning på resipienten er avhengig av størrelsen på de andre menneskeskapte tilførselene, bakgrunnsavrenning og vannutskiftning. Ved vurdering av hele resipienten, bør ikke kommunen se på en søknad isolert, men foreta en helhetlig vurdering ut fra andre tilførsler. Dette gjelder spesielt ved søknad om utslipp fra hus og hytter, hvor hvert utslipp isolert sett kan være akseptabelt, mens de tilsammen kan gi en uheldig virkning på resipienten i fremtiden.

I mange tilfeller vil det være formålstjenelig å utarbeide faglige sårbarhetsvurderinger og fastsette miljømål for resipienter i kommunen. Ut fra dette settes videre normer for utslippskrav for den enkelte resipient. Normene kan innarbeides i lokale forskrifter. Overordnede resipientvurderinger og eventuelt normer for utslippskrav vil være til god hjelp for saksbehandlere som skal vurdere enkeltsøknader om utslipp, mens miljømål vil bidra til at kommunen prioriterer brukerinteresser og at det arbeides målrettet for å ivareta særlige kvaliteter hos en vannforekomst.

Sentrale momenter ved vurdering av søknad om utslippstillatelse:

  • Omsøkt utslippsmengde
  • Resipiententkaspasitet (lokalt, regionalt og nasjonalt)
  • Brukerinteresser (drikkevann, badeplass, fiskeplass, rekreasjonsområde, vernet område etv.)


Andre forhold:

  • Begrensninger som følger av regelverket, eksisterende vedtak og planer, nasjonale krav og føringer.
  • Kost-nyttevurderinger
  • Tidsfrister for gjennomføring
a a a