Landbruksbygg og kulturlandskap og bruk av tre i landbruksbygg
Hus Gammelkleppe pluss, Oppland. Bilde: Ole Bakkebø

Gamle landbruksbygg - har de noe verdi? Og hvis ja - hvorfor? Og for hvem? Endringene i landbruksnæringen med færre aktive bruk medfører at flere landbruksbygninger mister sin opphavelige funksjon, samtidig som nye bygg blir større, mer spesialiserte og vanskeligere å tilpasse i forhold til natur- og bygdelandskap.


- Nye landbruksbygg kan gjøre bygda mer attraktiv, og landbruksnæringen bør gå foran som et forbilde for bruk av tre, sa landbruks- og matminister Lars Peder Brekk i sin innledning til konferansen Landbruksbygg: Gjenbruk og nybygg på Gardermoen i dag. Les hele innlegget og last ned presentasjonen her.

 

Flere presentasjoner vil du etterhvert finne på denne siden.


Konferansen

Vårt kulturlandskap med sin variasjon og det tette samspill mellom natur og menneskeverk verdsettes høyt. Våre byggetradisjoner med mangfold i tunformer, byggemåter og materialbruk forarger, beriker og begeistrer. Hvor viktig er disse verdiene egentlig for oss? Hva kan nyskapende bygningsdesign, innovativ bruk av tre og ny bruk av ledige landbruksbygg tilføre oss?

Tysnes 2010. Fargerik silo og konsertarena. Bilde: Ole Bakkebø (Brødtekst (BF))

 Tysnes: Fargerik silo, bruks også til konsertarena. Bilde: Ole Bakkebø.

Ledige bygg representerer en ressurs, men det kreves at vi kan finne nye bruk som forsvarer kostandene ved istandsetting og vedlikehold. Det betyr at de må ha en bedrifts- eller privatøkonomisk verdi som gjør at de blir tatt vare på. Bygningene representerer et stort potensiale for næringsutvikling. Vi finner mange gode eksempler på bygninger som med enkle grep har har fått nytt liv i videre landbruksproduksjon. Andre bygg igjen er blitt tatt i bruk til helt andre næringsformål som turisme, inn på tunet, spesialisert matproduksjon, salgs- og servicebedrifter og kulturnæringer: listen er nesten uutømmelig.

Landbruksbygningene representerer en viktig del av vår natur og kulturlandskap. Dette preger vår oppfatning av identitet og stedfølelse.  De har en kulturell verdi, og sammen med landskapet blir bygningene sett på som et samfunnsgode, en felles kulturarv.  For disse byggene har felleskapet et ansvar for å utforme en politikk og et forvaltningsregime som gjør det mulig å ta vare på og utvikle disse  på en god måte. For bygninger med vernestatus ut fra kulturminne- eller historiske interesser finnes i dag noen støtteordninger for å sikre disse for fremtiden.  Hvordan kan en forene næring og bruk av slike bygg for å sikre at flere blir tatt vare på?

Konferansen om landbruksbygg, kulturlandskap og trebruk belyser disse viktige spørsmålene og gir deltagerne et innblikk både fra fagteoretisk synspunkt og gjennom praktiske eksempler og erfaringer fra pilotprosjekt.

 

Prosjektene bak konferansen

Landbruksbygg og kulturlandskap

"Landbruksbygg og kulturlandskap", et 5-årig program i regi av LMD finansiert over jordbruksavtalen, avsluttes 2012. Målet er å få til økt fokus på sammenheng mellom landskap og bygningsmiljø i ei tid med store endringer innen landbruksnæringen. Programmet er rettet mot landskapstilpasninger, næringsutvikling og bygninger verdi som felles kulturarv.

Mer info: http://www.landbruksbygg.no/

 

Landbruksbygg i tre

"Landbruksbygg i tre" i regi av Innovasjon Norge. Prosjektet skal bidra til økt bruk av tre i landbrukets driftsbygninger, samt arbeide for å utvikle konkurransedyktige prefabrikerte landbruksbygg i tre.

Prosjektes hjemmeside: http://www.trefjos.no/

Finansieringsmuligheter for utbyggere: www.innovasjonnorge.no/Finansiering/Tilskudd-til-innovativ-bruk-av-tre/

 

a a a

Landbruksbygg: Nytt fjøs. Foto: Innovasjon Norge

Landbruksbygg: Vingelen-Materialbanken. Foto: Innovasjon Norge

Landbruksbygg: ny fjøsinnredning i tre. Foto: Innovasjon Norge

Landbruksbygg: rundt fjøs i Troms. Foto: Ulrike Naumann