Geithold er en liten husdyrproduksjon i Norge, men har stor betydning i enkelte bygder. Til sammen er det ca 35 000 melkegeiter i landet fordelt på knapt 400 buskaper. Næringa har mange utfordringer. Den største er nedgangen i antall bruk. Samtidig har næringa stort utviklingspotensial, og det arbeides aktivt med forbedring av melkekvalitet, avl, reduksjon av smittsomme sjukdommer og med kompetanseheving generelt. Tilpasning og forbedring av melkekvaliteten er nødvendig fordi konsumet av brunost er noe redusert mens interessen for hvite osteprodukter er økende.  Hvitostproduksjon stiller flere kvalitetskrav enn brunostproduksjon. Derfor er en tilpasning nødvendig både i forhold til produksjonsteknikk og til geitas genetisk forankrede egenskaper.

Det meste av geitmelka leveres til Tine. I tillegg finnes det flere gårdsysterier rundt om i landet. En gjennomsnittlig melkegeit veier rundt 50 kg og produserer 690 liter melk årlig (geitkontrollen). Geitmelk er lett fordøyelig og tåles ofte av allergikere som ikke kan drikke kumelk.

Internasjonalt holdes geiter mest for kjøttproduksjon.  Det er kanskje verdens mest vanlige husdyr, særlig i utviklingsland. Her gir geithold livberging for mange familier, og geitkjøtt er et viktig tillegg til et kosthold som ofte er basert på vegetabiler. I Norge har vi lite tradisjon for geitkjøtt på menyen. Kjøttet kan derfor utnyttes bedre. Særlig kjekjøtt er en kvalitetsvare.

Geita trives i utmarka. Den beiter mer på lauv enn andre husdyr og gjør en god jobb for å holde landskapet åpent. Geiter brukes derfor aktivt noen steder for å ha kontroll med en økende tilgroing av trær og kratt.

Bioforsk er involvert i flere forsknings- og utviklingsprosjekt med tema geit. På disse prosjektsidene www.bioforsk.no/geit samler vi informasjon om forskning om og rundt geita der Bioforsk er aktiv. Du vil også finne aktuelle lenker til andre institusjoner som jobber med geit.