Vannområde Jæren/Aksjon Jærvassdrag - Arbeidsgruppe avløp

Vannområde Jæren og Aksjon Jærvassdrags Arbeidsgruppe Avløp dekker kommuner og vassdrag i Jærregionen. Kartet nedenfor viser de vassdragene i Vannområde Jæren som har vært med i Aksjon Jærvassdrag.



KART

Arbeidsområde

Vannområde Jæren /Aksjon Jærvassdrags Avløpsgruppe arbeider for faglig utveksling, felles tilrettelegging og koordinering av prosjekter og ressursbruk, som gjør kommunene i stand til å gjøre flere tilførselsreduserende tiltak, samt felles strategier og retningslinjer. Målet er å redusere avrenning av næringsstoffer både fra spredt og tett bebyggelse til utsatte vassdrag på Jæren.

Arbeidsgruppe Avløp bidrar til et ekstra løft på avløpssektoren blant kommunene på Jæren. Fra før har kommunene felles prosjekter i Aksjon Jærvassdrag regi på overvåking og frivillige tiltak i landbruket. Kommunene på sin side har hele tiden arbeidet med sanering og oppgradering av avløpsløsninger i tråd med egne hovedplaner, men det ble lagt merke til at en egen arbeidsgruppe på avløpssektoren Morsa-prosjektet var sentral for å oppnå felles forståelse av problemer, utarbeide strategi for oppgradering av renseløsninger i spredt bebyggelse, vedta felles retningslinjer og få signifikante reduksjoner av tilførsler til vassdragene.

Arbeidsgruppe Avløp har en representant for hver av de åtte kommunene i Jærregionen  ( Randaberg, Stavanger, Sola, Sandnes, Klepp, Gjesdal, Time og Hå), en representant fra Fylkesmannen i Rogaland og en representant fra Vannområde Jæren -Aksjon Jærvassdrag.

Aksjon Jærvassdags tiltaksanalyse og forvaltningsplan for Figgjovassdraget

Den siste tiltaksanalysen for Aksjon Jærvassdrag ble laget i 2007. Denne danner en del av grunnlaget for forvaltningsplan for Figgjovassdraget, som er med i første planfase for implementering av vanndirektivet.

I tiltaksanalysen har en gjort vurderinger av tilførsler til vassdragene fra flere kilder som landbruk, avløp og avrenning fra urbane områder. Det er gjort nye vurderinger av tilstand og mål i henhold til kravene i vanndirektivet, samt kost-nytte vurderinger av aktuelle tilførselsreduserende tiltak. De mest kostnadseffektive tiltakene som skal til for å oppnå målet er beskrevet for hver vannforekomst.

Siden mange av tiltakene på landbrukssektoren blir vurdert som mer kostnadseffektive enn avløpstiltak, gjenspeiler ikke tiltaksanalysen for Aksjon Jærvassdrag, eller Forvaltningsplanen for Figgjovassdraget, den totale oversikten over tiltak som gjøres på avløpssektoren i Jærregionen.  Årsaken til dette er at en ved utarbeidelse av tiltaksanalysen for Jærvassdragene, og forvaltningsplanen for Figgjovassdraget, har tatt utgangspunkt i vanndirektivets krav, og dermed kun tatt med beskrivelse av de mest kostnadseffektive tiltakene som skal til for å oppnå vanndirektivets mål. Tiltak som ville blitt krevd utført uavhengig av vanndirektivet, samt ytterligere tiltak på grunn av lokale mål, er ikke tatt med i planene for Figgjovassdraget og vassdragene på Jæren generelt.  Det er heller ikke tatt med i vurderingen at avløpstiltak ofte blir utført før mer kostnadseffektive landbrukstiltak, på grunn av større gjennomførbarhet.

I noen av vassdragene på Jæren er sanering av avløp i spredt bebyggelse tatt med som nødvendige og kostnadseffektive tiltak for å oppnå mål for vannforekomstene. Det er da forutsatt at de utilfredsstillende private avløpene skal saneres ved oppgradering eller utskifting med nye mindre avløpsanlegg, og ikke ved utbygging av offentlig avløp.

Les Tiltaksanalysen for Aksjon Jærvassdrag og Forvaltningsplanen for Figgjovassdraget her.

Prioriterte områder

Vannområde Jæren-Aksjon Jærvassdrags Arbeidsgruppe Avløp har prioritert noen vassdrag hvor det vil være størst fokus på felles tilrettelegging og tiltak. Ved utvelgelsen har man hovedsakelig tatt utgangspunkt i vassdrag hvor det er nedslagsfelt i flere kommuner og behov for samarbeid over kommunegrensene. En valgte også områder hvor avløpsforholdene allerede var kartlagt og en dermed kunne komme raskt i gang med nødvendige tiltak.

De forskjellige prioriterte vassdragsområdene har litt forskjellige forhold og problemstillinger, og forskjellig framgangsmåte og status i forhold til tiltak.

Beskrivelse av de prioriterte områdene:

Hålandsvannet: Randaberg og Stavanger kommuner
Problemer med algeoppblomstringer av giftproduserende alger. Stavanger og Randaberg samarbeider om avløpstiltak. Det er laget felles situasjons- og prosjektbeskrivelse. Det er gjort strategiske valg for hvor det skal være videre utbygging av offentlig avløp og oppgradering/utskifting av private anlegg. Kommunene har samordnet sine rutiner for gjennomføring av pålegg om tilknytning til offentlig avløp, størrelse på anleggsbidrag og tilknytningsavgift.

Les Politisk sak fra Stavanger kommune om avløpstiltak rundt Hålandsvannet samt Politisk sak fra Stavanger kommune om tilskudd ved tilknytning til avløp her.


Figgjovassdraget: Sola, Sandnes, Gjesdal og Klepp kommuner
Tiltak for å redusere tilførsler til Figgjoelva er prioritert i forbindelse med vanndirektivet. Det er blant annet en del spredt avløp i nedslagsfeltet til Skaas-Heigre kanalen og Figgjoelva som bør saneres. Kommunene må ta strategiske valg om det skal legges mer offentlig avløp i området før sanering av spredt avløp kan igangsettes.

Sandnes kommune har standardbrev i forbindelse med varsel/pålegg/sanksjoner i forbindelse med sanering av private avløpsanlegg, både spredt avløp og stikkledninger til offentlig avløp.

Se eksempel på Brev med pålegg om tiltak i Sandnes kommune her

Håelva: Time og Hå
Hå arbeider hovedsakelig med å utvide offentlig avløp i stedet for å kreve oppgradering av privat avløp.  De har også tatt i bruk trykkavløpssystem for å rydde opp i eksisterende hytteområder og spredt bebyggelse. Time har pågående prosjekter i forhold til offentlig avløp men ønsker også å starte med sanering i spredt bebyggelse.

Bjårvatnet, Fuglestadåna: Hå
Bjårvatnet er helt gjengrodd av en spesiell type smalbladet vasspest som kun er registrert her i Norge. Det er behov for opprydding av avløp til vannet for å redusere næringstilførselen, som en mener har sammenheng med den kraftige veksten av vasspest i vannet. På grunn av de spesielle problemene med vasspest er det søkt staten om særskilt støtte til avløpstiltak i dette området.

Her kan du lese om "Hå modellen" for opprydding i avløp i spredt bebyggelse:
Notat om fremgangsmåte for kloakkering i spredt bebyggelse-Hå kommune

Storånavassdraget: Sandnes kommune
Sandnes gjennomførte for 10 år siden opprydding i spredt avløp i de øvre delene av vassdraget, hvor det ikke er offentlig avløp. Det som kan gjenstå nå er å vurdere en ny gjennomgang av anleggstyper med rensegrad som var tilfredsstillende for 10 år siden men som muligens ikke er det i dag. Det er laget en prioritert liste over tiltak på offentlig avløp i de midtre og nedre delene av vassdraget. Spesielt i den nederste delen er det behov for mange tiltak på offentlig avløp og avrenning fra urbane områder for å oppnå det lokale vannkvalitetsmålet. Saneringen av private stikkledninger på offentlig avløp inngår i Sandnes kommunes utslippstillatelse gitt av Fylkesmannen i Rogaland.

Kart over prioriterte områder med status- og tiltaksoversikt.

Gjennomgang av tiltak og status på igangsatte/planlagte prosjekt er fast tema på møtene i avløpsgruppa. Utfordringer blir diskutert og om mulig forsøkt løst i fellesskap. Utveksling av informasjon om de forskjellige prosjektene gir nyttig erfaringsutveksling mellom kommunene.

Se eksempel fra Figgjo; Kart og tabell som viser prioriterte områder med prosjekter/status.

Avløp i spredt bebyggelse
- Kartlegging av avløpsanlegg i spredt bebyggelse

Ved oppstart av avløpsgruppa ble det satt i gang registrering av avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Noen kommuner ga studenter sommerjobb med å registrere avløpsanlegg. Registreringen ble først utført i de prioriterte områdene.

Kommuner som ikke hadde registre over private avløpsanlegg fra før valgte å bruke WebGIS Avløp fra Bioforsk. Noen av kommunene som hadde andre registre fra før, valgte også å eksportere sine data til WebGIS avløp slik at Vannområde Jæren -Aksjon Jærvassdrag og Fylkesmannen i Rogaland kan få tilgang på dataene via WebGIS Avløp Jærvassdrag. I WebGIS Avløp Jærsvassdrag kan man se den totale påvirkningen fra spredt avløp til vassdragene på tvers av kommunegrensene. For kommuner som har andre system for slamtømming, registrering av anlegg og kartsystem i tillegg til WebGis Avløp, er det imidlertid en utfordring måtte oppdatere flere systemer.

Nedenfor vises kart med anlegg fra WebGis Avløp Jærvassdrag. Det store oransje området viser nedslagsfeltet til Skas-Heigre kanalen i Figgjovassdraget. De svarte tykke linjene er kommunegrenser.

KART

- Felles forskrift for mindre avløpsanlegg

Ved gjennomgang av status og behov for å sette i gang tiltak i forhold til utslipp fra avløpsanlegg i de prioriterte områdene, ble det snart tydelig at det var behov for ytterligere samarbeid og tilrettelegging før eventuelle saneringsprosjekt kunne startes i kommunene. Det var behov for mer informasjon om status og planer i de aktuelle områdene på tvers av kommunegrensene, slik at det er mulig å samordne oppstart og gjennomføring av saneringsprosjektene. De fleste kommunene hadde utført systematisk sanering av avløp tidligere, men hadde allikevel også behov for å få tenkt igjennom hvordan virkemidlene kan og skal brukes, samt få utarbeidet nødvendige systemer for å kunne gjennomføre ny saneringsprosjekter.

Det ble besluttet å lage en felles forskrift for utslipp fra mindre avløpsanlegg for alle kommunene på Jæren. Lokal forskrift for utslipp fra mindre avløpsanlegg for Jærregionen ble vedtatt 17.12.2009 og trådte i kraft 01.01.2010. Arbeidet med forskriftsdokumentet med vedlegg, samt høring og kunngjøring, ble utført på av representantene i avløpsgruppen. Det er tatt utgangspunkt i utkast til forskrift med vedlegg til Morsa kommunene, tidligere lokale forskrifter for kommuner på Jæren og Rogaland, samt til Norsk Vann-rapport med veiledning for utslipp fra mindre avløpsanlegg.

Det ble valgt å ha en lokal forskrift som tilsvarer forurensningsforskriften med rensekrav i % og ikke konsentrasjon i utslipp, slik som for Morsa-kommunene, samt at en ikke skulle spesifisere hvilke anleggstyper som er godkjent, men heller vise til veiledning på avlop.no og VA-miljøblad. For noen kommuner vil det nesten ikke være forskjell på reglene i forurensningsforskriften og den lokale forskriften. Alle kommunene valgte likevel å gå inn for en felles forskrift for å vise tydelig at kommunene i Jærregionen samarbeider om både krav til utslipp og søknadsbehandling. Et viktig resultat av prosessen fram til vedtatt felles forskrift er at kommunene har fått felles forståelse og holdninger knyttet til utslipp fra mindre avløpsanlegg.

Kommunene på Jæren har plassert ansvar for utslippsbehandling forskjellig i organisasjonen. I noen kommuner er saksbehandlingen lagt til fagavdeling vann- og avløp, i andre kommuner til byggesaksavdelingen. Det er utarbeidet et forslag til sjekkliste for saksbehandlere, spesielt med tanke på de kommuner hvor utslippsbehandlingen skjer hos byggesaksavdelingen.

Se Lokal avløpsforskrift for Jærregionen med kart over kommunene, samt kommentarer til forskriften her

- Godkjenning av prefabrikkerte anlegg

Ved oppstart av avløpsgruppa ble godkjenning av prefabrikkerte mindre avløpsanlegg raskt et tema. Etter at ordningen med den norske typegodkjenningen opphørte har kommunene selv ansvar for å vurdere om prefabrikkerte avløpsanlegg er godkjente. Så lenge overgangsordningen gjelder er kan kommunene bruke listen over anlegg med typegodkjenning. I tillegg må de forholde seg til at det søkes om utslippstillatelser til anlegg som ikke står på denne listen, hvor det legges ved mer eller mindre god dokumentasjon på at de er godkjent etter NS-EN 12566-3. Ofte kan det være sertifikater på engelsk utstedt av utenlandske kontrollorgan og laboratorier. Det blir reist spørsmål om instansen som har utstedt sertifikatet har den nødvendige godkjenningen og om det er nok informasjon i tillegg til sertifikatet for å kunne vurdere om alle kriteriene i NS-EN 12566-3 er utført og godkjent. Og hva med de norske sertifikatene utstedt på bakgrunn av tidligere norsk typegodkjenning, er kravene i NS-EN standarden oppfylt her? Foreløpig har avløpsgruppen henvist til veiledningen på avlop.no, men det er fremdeles usikkerhet om nye anlegg kan godkjennes eller ikke.

Kommunene synes det er vanskelig og tidkrevende å kontrollere at hvert enkelt anlegg er godkjent i henhold til krav. På samme måte som ved administrasjon av den tidligere typegodkjenningsordningen, bør sentrale myndigheter sørge for å kontrollere om de enkelte anleggene på markedet har den nødvendige godkjenning for bruk i Norge og lage oppdaterte lister, for eksempel på avlop.no.

Avløpsanlegg i LNF og hytteområder - retningslinjer

På grunn av at mye av arbeid med sanering av eksisterende utilfredsstillende avløp skjer i uregulerte områder, er det viktig at hensyn i forhold til allmenne interesser blir ivaretatt, samtidig som at VA-arbeider kan gjennomføres på en mest mulig praktisk måte. Spesielt gjelder det felles anlegg som medfører større terreng inngrep og samt felles ledningsnett.

Les Retningslinjer for VA-anlegg i LNF og hytteområder i Sandnes kommune her

Kommunale hovedplaner

Mange av kommunene er nettopp ferdig eller skal i gang med nye hovedplaner for avløp og vannmiljø.  I hovedplanene er arbeidet med vannmiljø og arbeid i spredt bebyggelse også bli inkludert, slik at tiltak på avløpsområdet blir helhetlig behandlet. Vedlagt er eksempel på hovedplan fra en av kommunene på Jæren.

Her kan du lese Kortversjon av Hovedplan avløp og vannmiljø for Klepp kommune

Samarbeid om strategier - valg av løsninger

Strategier for valg av løsninger blir diskutert i avløpsgruppen, spesielt kriterier for utbygging av offentlig avløp som alternativ til sanering av spredt avløp. Kommunene ønsker ytterligere samarbeid på avløpsområdet, blant annet å se nærmere på samarbeid om avløpsløsninger i grenseområdene og samordning av saneringsprosjekter.

Utslipp fra overvannsnettet - fokus på tilførselsreduksjoner

Vannområde Jæren-Aksjon Jærvassdrag har utarbeidet et faktaark om overvannshåndtering. Avløpsgruppen ønsker å arbeide videre med overvannsproblematikk i forhold til kommunenes ansvar og myndighetsområde når det gjelder tilførsler til og påvirkning av vassdragene via kommunale overvannsledninger.

Andre forhold vedrørende overvannsproblematikk som tiltak på avløpsnettet i forhold til fordrøyning og vannmengder, samt tiltak i forhold til graving, er det også egne prosjekter for på Jæren. Vannområde Jæren-Aksjon Jærvassdrag har satt i gang arbeid med en håndbok for graving og anleggsarbeid med tanke på avrenning til vassdrag. Denne vil bli tilgjengelig på Vannportalen under Vannregion Rogaland når den er ferdig.

Se Faktaark om overvannshåndtering her

a a a