Aktuelt:
Gårdbrukere fra Nordland og Troms som benytter treflis til talle har hatt møte! Her finner du referatet som oppsummerer praktiske erfaringene rundt bruk av treflis til dypstrøtalle. For spørsmål og kommentarer ta kontakt med Odd-Arild Finnes, tlf. 934 98 792 eller Christian Uhlig, tlf. 934 98 634.
Bruk av talle vil på mange gårdsbruk gjøre det mulig å bygge billigere driftsbygninger. Med talle kan det drives etter moderne prinsipper med blant annet høge krav til dyrevelferd. Halm er det dominerende tallemateriale i dag, men dette er vanskelig å skaffe til en akseptabel pris i områder hvor det ikke dyrkes korn. Innkjøpt flis er regnet som et mindre egnet materiale til talle. Nye praktiske erfaringer viser likevel at det er mulig å få god talle basert på lokalprodusert grov flis av bjørk. Dette åpner mulighet for talledrift baser på lokale skogressurser, særlig lauvtre. Dette åpner i tillegg et økonomisk bruksområde for lauvtrekratt som igjen kan redusere tilgroingsproblemer og landskapsendring.
Torv har mange positive egenskaper og vil kunne komplettere flisa som tallemateriale. Et av siktemålene med prosjektet er å kunne gi mange interesserte gårdbrukere en god oppskrift på hvordan man bygger og vedlikeholder ei talle basert på lokalprodusert flis og torv.
Talle må normalt komposteres før den blir brukt som plantenæring. Grov flis vil sannsynligvis øke behovet for kompostering og etterbehandling. Økende fokus på fornybar energi aktualiserer spørsmålet om ikke energien som frigjøres som varme i komposteringsprosessen kan utnyttes bedre. Ved vanlig rankekompostering vil all energi og noe plantenæring (nitrogen) dampe bort. Prosjektets ide er å sette talla inn i et kretsløpssystem hvor man ved reaktorkompostering kan ta ut energi og plantenæring med minimal avdamping til atmosfæren.
En forutsetning for at nyvinninger i prosjektet skal kunne få praktisk anvendelse, er at det er ressursøkonomisk riktig og at brukeren får et bedriftsøkonomisk positivt resultat. I prosjektet vil det bli gjort beregninger etter kjente metoder for å belyse disse forhold.
Prosjektet er delt inn i 4 delprosjekt:
Hovedmål
Optimalisere bruk av lokale ressurser gjennom utvikling av bedre tallemateriale for husdyrhold, særlig med vekt på dyrevelferd, resirkulering av energi og næringsstoff, og økonomiske og miljømessige forhold.
Delmål 1 (WP1)
Utvikle en ny og forbedret type tallemateriale basert på lokalprodusert grov flis og mosetorv for å bedre dyrevelferd og arbeidsmiljø.
Delmål 2 (WP2)
Resirkulere betydelige mengder energi og næringsstoff fra tallemateriale ved å utvikle en tilpasset anaerob fermenteringsprosess.
Delmål 3 (WP3)
Bestemme næringsomsetning og gjødselverdi av reaktorkompostert talle spesielt med sikte på økologisk landbruk.
Delmål 4 (WP4)
Beregne ressursbruk, kost og nytteverdi av hele driftssystemet som er basert på flis-torvtalle.
Prosjektet er initiert av Nordnorsk landbruksråd, med bedriftene Nortura, Felleskjøpet, Andøytorv og Allskog i spissen for satsinga. Disse ønsker nye og framtidsretta løsninger på et problemområde for landbruket santidig som åpner for et større marked for torv og flis. Prosjektetarbeidet gjennomføres i samarbeid mellom Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås, Sveriges landbruksuniversitet og Bioforsk.
Kan lokalprodusert, grov flis erstatte andre tallematerialer som halm, høy og innkjøpt flis? Ved Bioforsk Nord er prosjektet "Prolocal" i gang, som ser på mulig bruk av grov flis til talle og plastring av uteareal samt etterbruk av flisa. Kretsløpet fra råmateriale til gjenbruk av talle er en rød tråd i prosjektet.
Flisa produseres av lokal skogsvirke. Midt-Troms gardsflis er en sammenslutning av flere produsenter som har investert i fliskutter. Flisa som produseres går blant annet til forsøk i prosjektet Prolocal.
Fliskutteren krever mating med kran.
Under forsøk i Prolocal blir både grov flis og torv samt andre typer talle prøvd ut. Bildet er fra forsøksfjøset hos Bioforsk Nord, avdeling Tjøtta.
Under forsøk blir alt nøye registrert - også vekta på sauene som har gått på ulike typer talle.
Grov flis kan også brukes til plastring av uteareal. I motsetning til talle ønsker man ikke varmgan i flisa på uteareal. Fordelen med plastret uteareal er at man unngår gjørmete arealer og skitne dyr.
Også sau trives på uteareal som er plastret med grov flis. Noen velger å bruke flis på større arealer, andre fliser områdene rundt fôrhekken dersom dyra mates ute.
Også hester trives på utetalle og holder seg rene. Også som strø er egenprodusert flis, eventuelt torv interessant, da strøkostnadene ofte utgjør en stor utgift i hesteholdet.
