NIBIO Plantehelse
Postboks 115
N-1431 Ås
      
Tlf. + 47 40 60 41 00      

Ansvarlig for siden:
May-Guri Sæthre

Del på Twitter Del på Facebook
Harlekinmarihønelarver. Foto E. Fløistad.
Utskrift
Harlekinmarihøna i Norge
Harlekinmarihønelarver. Foto E. Fløistad.
Harlekinmarihøna regnes som verdens mest invaderende marihøneart, og er etablert i Norge. Den ble oppdaget i 2006 på importerte planter. Etter 2007 er arten jevnlig funnet i Oslo-området, samt  enkelt-funn fra andre steder i landet.

NIBIO ønsker å bidra til en økt bevisstgjøring på fremmede arter og de konsekvenser disse kan ha i et nytt miljø. Harlekinmarihøna overvåkes og studeres av forskere i hele Europa, og gir oss en unik mulighet til å starte en overvåkning så tidlig som mulig av en fremmed art som kan vise seg å ha store konsekvenser for det biologiske mangfoldet i Norge.

Målet med denne siden er derfor å spre informasjon om artens biologi, utseende og adferd og hvordan man kan identifisere den og mange andre marihøner. Dersom du mener å ha funnet en harlekinmarihøne ønsker vi å høre fra deg. Hvis du har funnet en annen art kan du registrere funnet ditt på Artsdatabankens sider på www.artsobservasjoner.no

 

Harmonia axyridis, Pallas 1773

Harlekinmarihøna finnes naturlig i Sentral- og Øst-Asia (Japan, Korea, Kina, Mongolia, Sibir, m.fl.). Den har vært mye brukt i biologisk bekjempelse av bladlus, og har etter dette spredt seg raskt i miljøet.

Den har nå blitt den vanligste marihønearten i flere delstater i USA, og arten er også rapportert fra flere land i Sør-Amerika og Afrika. Dette viser at arten har en helt unik tilpasningsevne både klimatisk og miljømessig.  Det er grunn til å tro at den fortrenger andre marihønearter ut i fra hva den spiser, hvor mye den spiser og hvordan den oppfører seg.  I Europa har den vist en eksplosiv spredning de siste årene, og spesielt i UK har det vært stor bekymring knyttet til den raske spredningen kombinert med nedgang i andre marihønearter. Man vet per i dag svært lite om hvordan harlekinmarihøna påvirker andre bladlus-spisende arter i samme økosystem, og spesielt mangler det kunnskap om hvordan arten påvirker de lokale bestandene av bladlussnylteveps.

Det er i tillegg kjent at denne arten overvintrer i hus og kan sverme i hundretalls på høsten. Blir den forstyrret innendørs skiller den ut et forsvarsstoff som kan lukte vondt og sette flekker på tapet og inventar. Les mer om harlekinmarihøna i Bioforsk TEMA, Norwegian Journal of Entomology, Bioforsk RAPPORT eller  IOBC/wprs Bulletin Vol. 58 (2010): 97-104.

a a a