Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Nytt frå Bioforsk
DRAINIMP - Grøftefelt i Askvoll 13. mai 2014. Foto: Jørgen Wik.
På Vestlandet undersøker forskarane korleis ulik dreneringsgrad og drift påverkar grovfôravling, utnytting av nitrogen (N) og N-tap til miljøet. I Askvoll samanliknar ein ulik grøfteavstand på mineraljord, medan ein i Fræna samanliknar omgravd myr med tradisjonelt grøfta myr.


Auqaponics plantedel.jpg
Investorene strømmer til det kombinerte fiskeoppdretts- og planteproduksjonsanlegget hos Bioforsk Landvik. Det gir en bærekraftig matproduksjon, og kan være fremtiden for tomme norske veksthus. Forskerne ønsker utviklingssamarbeid med næringslivet velkommen.


Landvik_juni2014_Anette Tjomsland-2855.jpg
På Bioforsk Landvik utenfor Grimstad, ligger Nordens største testanlegg for utvikling av gress til golfbaner og grøntområder. En av golfgreenene har et automatisk tak som flytter seg når det regner, for å simulere en helt tørr sommer.


Landvik_Aquaponics Atj2014-2728.jpg
I et Aquaponics-anlegg kombineres fiskeoppdrett og planteproduksjon. Det er godt nytt for både klimakrisen, fosforkrisen, global vannmangel og bærekraftig matproduksjon.


Snøen låg lenge, men nå ser det betre ut for graset, slår Isak Anders K. Hætta fast. Foto: Georg Mathisen.
Bøndene i Nord-Noreg håper på normal grovfôravling i år. Snart blir det enklare for forskarane å fortelje korleis avlingane blir – dei kan sjå på grønfargen på satellittbilete.


Snylteveps på kirsebærblad med kirsebærbladlus. Foto: E. Fløistad.
Snyltevepsene er litt som Klatremus - de går helst på besøk for å få noe å bite i.


ef-20140527-105214.jpg
Ifølge gamle myter er marihøna oppkalt etter Jomfru Maria og sendt fra Gud for å beskytte kornet mot bladlusangrep. Men “lykkedyra” er også svært nyttige hjelpere i kampen mot bladlusa i hagen.


landbruk00 nare.jpg
Regjeringa vil, men hva skal til? Bioforsk og Rauma Bondelag går grundig til verks for å svare på hva som skal til for at bøndene i Rauma skal øke sin matproduksjon med en prosent i året, i tråd med regjeringa sitt mål.


Miljøbøye på farris.jpg
Bioforsk har satt i gang automatisert overvåking av Farrisvannet som et ledd i å sikre god vannkvalitet. Overvåkingen er den største i sitt slag i Norge og går ut på at det varsles om unormale vannverdier via SMS i tilnærmet sanntid.


potet vanning mot Mjøsa.JPG
Riktig vanning betyr mye for avling og kvalitet i potetåkeren. Spesielt i overgangen juni/juli, da potetknollene dannes. I år opplever mange forsommertørke, og vanningsanleggene går for fullt.


1-10 av 844 | Neste 10 Siste 4

Pålogging intranett

Miljøfyrtårn logo

 

 

 

Vår nettside bruker cookies for å handtere innlogging og brukarstatistikk. Fortsett å bruke sida som normalt om du godtek dette, eller finn ut korleis du kan handtere cookies.

 

a a a

Vinn kompostbeholder

Forskere ved Bioforsk Plantehelse har laget en spørreundersøkelse for å dokumentere hvordan dagens håndtering av hageavfall...

60 års forskning på økt matproduksjon

Hva kan vi lære om vekstskifte og ensidige omløp fra forsøksfelt anlagt for 60 år siden? Fredag 4. juli var det markvandring...

Forskning for miljøvennlig og lønnsom korndyrking

Hvordan kan vi gjøre norsk korndyrking mer bærekraftig – både med hensyn på forurensning fra plantevernmidler, fosforta...

Vet vi nok om virkninger av endret jordarbeiding?

Bioforsk inviterer til seminar om ulike effekter av endret jordarbeiding. Seminaret arrangeres på Ski 27. november 2014.

Hvilken effekt har jordarbeiding på flate arealer?

For å undersøke hvordan jordarbeiding kan virke inn på erosjon og fosfortap fra flate arealer, har Bioforsk inngått et samarb...