Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Nytt frå Bioforsk
korn høsthvete
Arealet med høsthvete har økt det siste året, og de som har satset får bra gevinst. En god avling ligger på 700 kilo per dekar, men i år har enkelte vært over tusen kilo! Økning av høstkornarealene er et viktig bidrag for å øke norsk kornproduksjon.


Stor kålsommerfugl, larver. Foto: E. Fløistad.
Larvene til kålsommerfuglen går til angrep i samlet tropp og kan snaugnage hele kålåkeren i år med masseangrep.


Bringebærbillelarve. Foto: E. Fløistad.
Blant bringebærplukkere er ‘bringebærmark’, larvene til bringebærbillen, kjent som en særdeles irriterende og ødeleggende gjest.


Bygg. Foto: U. Abrahamsen
Sommer er ofte sjekketid. Spesielt for bønder. I en travel vekstsesong kan det være enklest å sjekke på nett. På Bioforsk sine nettsider finner du blant annet Plantevernleksikon, Landbruksmeteorologisk Tjeneste og VIPS – så er du oppdatert. Helt gratis!


temperatur sol II ingress J. Schärer.JPG
Varmerekordene stod for fall i juli. Og bøndene kunne glede seg over tidlig høsting og gode forhold. Men varmerekord betyr ikke avlingsrekord. Nøkkelen er tilgangen til vann, og for grasavlingene har ujevnt med nedbør  gitt store forskjeller.


LMT Valnesfjord ingress foto Merethe B. Sørensen.JPG
Landbruksmeteorologisk tjeneste i regi av Bioforsk drifter totalt 74 stasjoner som stadig fornyes. I fjor ble hele 22 oppgradert. I år er det bygd en ny stasjon ved Valnesfjord ved Fauske, som erstatter Vågønes i Bodø.


Blomsterflue, de voksne fluene spiser blomsternektar. Foto: E. Fløistad.
Blomsterfluene ligner kanskje på vepser og bier, men verken stikker eller biter og mange er svært nyttige insekter i hagen og naturen.


bladlusgallmygg (Foto: N. Trandem)
Bladlusgallmyggen er en lystmorder som opererer på nattestid og dreper bladlus med lammende gift.


DRAINIMP - Grøftefelt i Askvoll 13. mai 2014. Foto: Jørgen Wik.
På Vestlandet undersøker forskarane korleis ulik dreneringsgrad og drift påverkar grovfôravling, utnytting av nitrogen (N) og N-tap til miljøet. I Askvoll samanliknar ein ulik grøfteavstand på mineraljord, medan ein i Fræna samanliknar omgravd myr med tradisjonelt grøfta myr.


Auqaponics plantedel.jpg
Investorene strømmer til det kombinerte fiskeoppdretts- og planteproduksjonsanlegget hos Bioforsk Landvik. Det gir en bærekraftig matproduksjon, og kan være fremtiden for tomme norske veksthus. Forskerne ønsker utviklingssamarbeid med næringslivet velkommen.


11-20 av 862 | Første 10 Neste 10 Siste 2

Pålogging intranett

Miljøfyrtårn logo

 

 

 

Vår nettside bruker cookies for å handtere innlogging og brukarstatistikk. Fortsett å bruke sida som normalt om du godtek dette, eller finn ut korleis du kan handtere cookies.

 

a a a

Ny rapport: Fosforvarselet

Mineralsk fosfor er en ikke-fornybar ressurs, og verdens naturlige fosforforekomster minker stadig.

Viktig samarbeid om risiko for spredning av plantevernmidler i miljøet i Norden og Baltikum

Bioforsk Plantehelse arrangerte en internasjonal workshop om plantevernmidler 3.-4. september.

Rural communities and smallholders most vulnerable

Key results from the ongoing multidisciplinary project ClimaViet confirm that climate change will have a serious impact on Vietnam.

Markstrukturindeks - et hjelpemiddel for å vurdere tilstanden på egen jord

I Sverige er det et utarbeidet en indeks for å kunne bedømme jordas tilstand.

60 års forskning på økt matproduksjon

Hva kan vi lære om vekstskifte og ensidige omløp fra forsøksfelt anlagt for 60 år siden? Fredag 4. juli var det markvandring...