Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1432 ÅS
Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)
Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen
Nettredaktør:
Marianne Mork
Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.
Nyheiter frå Bioforsk
Når er rett tid for våronn? Sen vår kan sette tålmodigheten på prøve, men det lønner seg å vente til jorda er klar – eller laglig som det heter. Det gir best såresultat, mindre jordpakking og størst avling.
Er potetåkeren din utsatt for tørråte? Er eplehagen din truet av rognebærmøll? I dag lanseres den nye varslingstjenesten VIPS mobil som gir deg svar på hvilke planteskadegjørere som kan true avlingen akkurat der du er.
Is er verre enn kulde når oljevekstane overvintrar i Noreg. Funna til Wendy Waalen er eit lite steg på vegen mot meir mat på jorda.
Forsker Sissel Hansen ved Bioforsk Økologisk mener mye god agronomikunnskap kan gå tapt i Norge, om det ikke satses på gode agronomer i framtiden. Hun viser til Sveits, der agronomer fortsatt har en høy status.
Bioforsk Nord Tjøtta har i samarbeid med Nordlandsforskning sett på følgende forskningsspørsmål: I hvilken grad skjer havbaserte opplevelser på naturens premisser?
Forurensning fra landbruk, økt turisme, klimaendringer og mangelfull forvaltning. Det er mange trusler for Europas laguner, som utgjør sårbare økosystemer i tett befolkede områder. Gjennom Lagoons-prosjektet går forskerne nye veier for å sikre en bedre forvalting.
The first ClimaAdapt annual review meeting was held recently in Chennai, India. «I am confident that the project will help to strengthen the coping capacity of local communities, to the adverse impact of climate change», said keynote speaker Prof. M.S. Swaminathan.
Bioforsk Nord Tjøtta gjennomfører for tiden et forskningsprosjekt på hest ved Solvoll 4H gård og Hestesenter i Sandnessjøen. Dette er et internasjonalt forskningsprosjekt hvor man skal se på hesters toleranse for ulike vær- og temperaturforhold.
I Norge finnes det over tusen veitunneler som samler mye trafikkforurensning. Som følge av dette må de vaskes med varierende hyppighet. Hva skjer med det skitne vannet etter tunnelrengjøringen? Og fungerer renseanleggene for selve vaskevannet optimalt?
For å betre tilgangen til biologiske plantevernmiddel basert på nytteorganismar, samarbeider forskarane med næringa om å auke godkjenning og import av biologiske preparat til Noreg.
Skolehagen på Holt - en læringsarena for skoler og barnehagerBioforsk Holt i Tromsø har gjennom flere år samarbeidet med lokale skoler og barnehager om Skolehagen – en annerledes skolearena p&... |
Endeleg vår- og sommar i Ullensvang!Blomstringa er sein i år. Men i pinsehelga opna dei første søtkirsebær- og plommeblomane seg på tidlege stader. |
Vant pris for forskningsformidlingForsker Geir Kjølberg Knudsen fra Bioforsk Plantehelse gikk av med seieren i torsdagens PechaKucha-konkurranse på Campus Ås. - Dett... |
Gjødselvirkningen av avfall og slamFosfor (P) er en viktig plantenæring, men samtidig en begrenset ressurs. Muligheten for å ta i bruk avfall og avløpsslam som en fre... |
Startløyving til Tingvoll ØkoparkRegjeringa hjelper i gang etableringa av Tingvoll Økopark i Møre og Romsdal og føreslår 6 millionar kroner for å delf... |
| 03.06 | Geitkonferanse |
| 09.06 | COST Action FA 0905 |
| 26.06 | Bioforsk Turfgrass Field Day 2013 |
| 14.08 | Markdag på Apelsvoll |
| 27.10 | Nordic Potato cyst nematode Workshop |
| 05.02 | Bioforsk-konferansen 2014 |








.jpg)


