NIBIO
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1530)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Del på Twitter
Utskrift

Ugras i økologisk jordbruk
Åkertistel. Foto: Bolette Bele

Ulike jordarbeidingsstrategier er blant de viktigste metodene for å redusere gjenvekst av flerårige ugrasarter i økologisk jordbruk. I sin doktorgradsavhandling tar Mette Goul Thomsen for seg disse utfordringene, med et spesielt fokus på åkertistel (Cirsium arvense).


Ulike jordarbeidingsstrategier er blant de viktigste metodene for å redusere gjenvekst av flerårige ugrasarter i økologisk jordbruk. Jordarbeiding tilrettelagt for å bekjempe flerårig ugras bør fokusere på det å redusere næringsreserver som er nødvendige for gjenvekst, og arbeidet utføres ofte med pløying som en del av strategien. Pløying, samt annen mekanisk jordarbeiding, er imidlertid direkte relatert til økt CO2-tap fra jorden, økt bruk av fossilt brennstoff og arbeidsinssats, samt erosjonsrisiko, som øker med økende jordarbeidingsdybde. For å optimalisere effekten av mekaniske og kulturtekniske metoder på ugraset, er det derfor vesentlig å forstå livssyklusen og voksemåten til de enkelte ugrasartene, mener Thomsen.

Anbefaler dyp kutting av røttene
Rotbiter bidro desidert mindre til produksjon av overjordisk biomasse av åkertistel enn hva de uforstyrrede røttene gjorde. Dyp kutting av røttene, som et enkelttiltak, vil derfor både kunne redusere antall skudd og forsinke spiring og biomasse-produksjonen mer enn grunnere kutting av røttene. Resultatene viser at det uforstyrrede rotsystemet under vanlig jordbehandlingsdyp har stort potensiale for skuddskyting.

Biologi og voksemåte
Thomsen konkluderer med at for å kunne kontrollere flerårig ugras er det vesentlig å ha innsikt i de enkelte artenes biologi og voksemåte. For best mulig kontroll av flerårig ugras, eksempelvis i forhold til åkertistel, er det avgjørende at jordarbeidingen gjøres til optimalt tidspunkt og gjerne kombineres med etterfølgende sterk konkurranse fra en grønngjødselvekst, bestående av arter innenfor Graminaceae og Leguminoceae.

Åkertistel har stort poentsiale for gjenvekst fra det uforstyrrede rotsystemet og må behandles deretter. Målet må derfor være å integrere ugraskontrollen mest mulig i de ulike former for generelle kulturtiltak.

a a a
Om doktoranden:

Mette G. Thomsen (53) er fra Mesnali i Oppland. Hun har mastergrad i hagebruksfag ved den Kongelige veterinær- og landbohøyskole (KVL) i København fra 1988. Hun er nå forsker ved Bioforsk Apesvoll og begynte som doktorstipendiat i 2007 med støtte fra Bioforsk og Høyskolen i Hedmark (HiH). Hovedveileder har vært førsteamanuensis Lars Olav Brandsæter (UMB), med Kjell Mangerud (HiH) og Hugh Riley (Bioforsk) som medveiledere.