Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Del på Twitter
Utskrift

Slår et slag for kulturlandskapet
Hundekjeks 2.jpg

Hundekjeks kler veikanter og mange norske bygder i hvitt slør når den står i full blomst. For noen er den et flott syn. Men for mange et sikkert tegn på at kulturlandskapet gror igjen. Nå vil bygdene selv slå et slag for å bli kvitt hundekjeksen.


Hundekjeks vokser i hele Norge, og er mest utbredt på gamle jorder og eng og langs veikantene. Der det tidligere var et åpent og velpleid kulturlandskap med beitende husdyr er det nå ofte hundekjeksen som dominerer. Hundekjeksen vokser raskt og har etter hvert blitt svært utbredt. Mange ønsker å gjøre noe med ”problemet” og flere bygder tar nå selv et ansvar.

Biologien til hundekjeks
Hundekjeksen er en 2-4 årig skjermplante med hvite blomster. Den formerer seg både med frø og vegetativt ved å sette avleggere rundt morrota. Morplanten dør etter blomstring og frøsetting, mens avleggerne lever videre som nye planter. Det er antakelig denne balansen mellom både vegetativ og generativ formering som gjør at den hurtig dominerer landskapet. Den er også en av få arter som klarer å spire i etablert grasmark.

Hundekjeksen overtar. Overgrodde gamle jorder er symbolet på et landbruk og kulturlandskap i forfall. Foto: Rune Muladal

Felles dugnad
Sammen med lokale krefter i flere lokalsamfunn undersøker nå forskere med naturfaglig og samfunnsfaglig bakgrunn hvordan man skal kunne kontrollere hundekjeksen. Dette arbeidet utføres i et eget ”Hundekjeksprosjekt”.  Det er nå satt fokus på å få til fellestiltak for å ta vare på det åpne kulturlandskapet. Hvordan organisere felles tiltak mot hundekjeksen? Det er et sentralt spørsmål prosjektet nå prøver å finne ut av.

- Vi ser at folk er engasjert i kulturlandskapet som omgir dem, og er interessert i å ta et tak for å ta vare på det. Hundekjeksen oppleves av mange som et tegn på forfall. I regi av Hundekjeksprosjektet er det nettopp gjennomført tre møter i lokalsamfunn der hundekjeks dominerer bygde- eller bybildet i noen korte, hektiske uker på sommeren. Konklusjonen er at lokalsamfunnene vil brette opp ermene for å få bukt med dette ugraset som tar overhånd, forteller forsker Marit Jørgensen ved Bioforsk Nord som er leder for prosjektet.

- Gjennom prosjektet er det utvalgt tre ”pilotsteder”; ett i hvert av de nordligste fylkene. Selv om vi har fokusert på problemet i Nord-Norge så har det helt klart en nasjonal verdi. Felles er at kommunene er prega av gjengroing, samtidig som landbruket flere steder trenger mer beiteareal.

- I vår har vi hatt møter i Sandstrand i Skånland kommune, Sør-Troms, på Herøy i Nordland og Vadsø i Finnmark. Responsen er stor og det er flere bygder som ønsker å bidra i arbeidet med å ta vare på kulturlandskapet forteller Marit Jørgensen.

Tiltak som fungerer
Bioforsk, med samarbeidende institusjoner, har hatt fokus på hundekjeksens biologi og kontroll gjennom ”Hundekjeksprosjektet”. Prosjektet har pågått siden 2010 og avsluttes i 2013. Det er den faglige kunnskapen fra de siste års forskning av hundekjeks som nå gir oss en tilnærming for hvilke tiltak som fungerer for å kontrollere planten. Kunnskap om hvordan hundekjeksen oppfører seg og hvorfor den har klart å invadere store områder på kort tid har dannet grunnlaget for de bekjempelsesstrategiene som vi foreslår. 

- Vi ser at i de områdene som det fortsatt er et aktivt beite er ikke hundekjeksen noe problem. Mange bønder har hevdet at vårbeiting med sau holder hundekjeksen borte. Det samme er i stor grad tilfelle i områder med slått. Fornying av enga der pløying evt. kombinert med sprøyting inngår, vil spesielt redusere forekomsten av hundekjeks. Vi har også sett at god konkurranse fra graset kan redusere hundekjeksen, men at planta overlever. Stadig flere nedlagte småbruk fører derimot til at hundekjeksen tar over, og ofte dominerer landskapet.

- I veikanten kan hundekjeks være et stort problem. 1-2 gangers slått her vil ikke redusere, men heller øke omfanget av hundekjeksen.

Erfaring med høstsprøyting
Undersøkelser i prosjektet har vist at høstsprøyting med preparat som inneholder tifensulfuron-metyl (Harmony 50 SX, Harmony WSB) kan ha god effekt mot hundekjeksen i enga.

Høstsprøyting har også den fordelen at en får mindre sprøyteskader i enga samt at arbeidet kan gjøres i en mindre travel tid enn på våren. Vårsprøyting med preparat som inneholder mekoprop-P (f.eks Duplosan Meko og Optica Mekoprop-P) var også effektiv. Dette samsvarer bra med tidligere erfaringer med kjemisk bekjemping av hundekjeks. Metodene er imidlertid kun er egnet i landbruksdrift og for de som har autorisasjon til å bruke kjemiske plantevernmidler.

Det er viktig å samtidig bekjempe hundekjeks i kantvegetasjonen, da denne som regel er kilden til hundekjeks i selve enga og her er slåttestrategier eller beiting mest aktuelt.

a a a
Prosjektfakta

”Hundekjeksprosjektet”, er et samarbeid mellom biologer og samfunnsvitere ved Bioforsk, Universitetet i Tromsø og Nordlandsforsking. Enheter i Norsk Landbruksrådgiving og Universitet for miljø- og biovitenskap deltar lokalt og på biologiske deler av prosjektet.

Anbefalte ikke-kjemiske tiltak:

Ut fra resultater fra prosjektet og andre erfaringer/studier har vi nå kommet fram til følgende ikke-kjemiske tiltak som kan redusere bestanden:

1. Slått minst 3 - 5 ganger
Man vil utarme planten hvis man slår den minst tre - fem ganger per år. Slår man bare en eller to ganger vil utfordringen med hundekjeks blir like stort eller større. Vi tror det er viktig at man slår tidlig, seinest når planten har stor rosett og begynner å strekke blomsterstengel. Hundekjeks setter blomsterstengel tidligere enn mange andre flerårige arter.

2. Unngå slått etter blomstring
Slått etter blomstring fører til at hundekjeksen setter nye avleggere, og man øker derfor utfordringa med hundekjeks.

3. Kutte rota
For hageeiere og der bestanden av hundekjeks ikke er for stor kan en kutte rota til 3-5 cm dyp og fjerne den øverste delen. Dette er effektivt mot planten. Samme gode effekt får en ved pløying.

4. Stopp frøspredningen
For å stoppe hundekjeksen er det viktig hindre frøspredning. Dette gjør man ved å fjerne blomsterstandene før frømodning. Siden frøene ikke overlever veldig lenge i jorda (kanskje maksimalt 5-7 år), vil man da sakte men sikkert redusere forekomsten av hundekjeks.

5. Følgende tiltak er på utprøvingsstadiet:
Løft slåmaskin/aggregat slik at man kun slår den øverste delen av planten med blomstene. Dette gjøres ved full blomstring, FØR frømodning. Hvis man gjør dette når frøet er modent sprer man frøet og problemet effektivt.