Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Del på Twitter
Utskrift

Villsau med smak av røsslyng
Villsau_batalden.jpg

Villsau som går på utmarksbeite hele året og skjøtsel gjennom brenning er en forutsetning for at kystlyngheiene ikke gror igjen. Skal man hindre gjengroing må man derfor legge til rette for aktiv drift. Forskere har nå sett nærmere på hva som kan gjøre driftsformen mer lønnsom og bærekraftig.


- For å opprettholde kystlyngheia er det ekstremt viktig at noen ønsker å drive med villsau langs kysten, sier forsker Ann Norderhaug i Bioforsk. Norderhaug er prosjektleder for forskningsprosjektet Utegangarsau i kystlynghei, hvor en viktig målsetting er å bidra til lokal næringsutvikling i det sårbare kulturlandskapet.

Kunnskap om beitegrunnlaget
- Den norrøne sauen, villsauen, som beiter i kystlyngheia går ute hele året og normalt sett får ikke sauen noe tilleggsfôr. Slik sett er det en mindre arbeidskrevende husdyrproduksjon å drive med, forteller Norderhaug.

Gjennom prosjektet har hun og hennes forskerkolleger blant annet sett på hvordan villsauen greier seg ute gjennom hele året i ulike deler av kysten.

- Vår forskning har gitt bedre forståelse av ernæring for lam i sommersesongen og voksen sau gjennom hele året. Dersom man skal starte med denne typen sauehold er det viktig å ha god kjennskap til sauens behov gjennom året og til beitegrunnlaget i det området sauen slippes på beite, mener Norderhaug.

- Det er stor forskjell på tilveksten på lammene gjennom sommersesongen i ulike områder langs kysten, noen saubønder sliter med lav slaktevekt og kvalitet, mens andre har hatt gode resultater. Grunnen til dette kan være flere, blant annet at det er forskjell mellom de ulike beiteområdene med hensyn til energi-, protein- og mineralinnhold i vegetasjonen, forklarer hun. Vi har sett at lammevektene økte med prosent gras i beitet.  

Villsau fra Norskekysten – med en smak av røsslyng



Kystlyngheiene hvor villsauen beiter er en mosaikk av gras og lyng i forskjellige utviklingsstadier, der røsslyng er en karakteristisk og viktig art. For å sikre god tilgang på både gras, urter og røsslyng har man gjennom historien drevet lyngbrenning, og det er dette som har skapt dette særegne landskapet.

- De foreløpige resultatene viser bl.a. at røsslyng er en viktig beiteplante gjennom hele sesongen, selv om sauen beiter mest grasvekster sommerstid. Et overraskende resultat var at starr spilte størst rolle som beiteplante vinterstid.

- Mange mener at villsau som har gått på utmarksbeite i kystlyngheia har en helt spesiell smak, og dette gir også produktet en markedsfordel. Det har vært mye fokus på lokalprodusert mat i de senere årene, og noen konsumenter har også fått øynene opp for mat som gir andre verdier, slik som bevaring av kystlyngheia, forteller Ann Norderhaug fra Bioforsk. ”Villsau fra Norskekysten” ble i 2010 vernet som geografisk merkevare.

 



 

 

 

a a a
VIllsau i kystlynghei

Kystlyngheiene har en historie som går flere tusen år tilbake i tid i det norske kystlandskapet.  De har utviklet seg i nært samspill med den gamle norrøne sauerasen, også kalt villsau. Gjennom helårsbeite og lyngsviing har det utviklet seg både en karakteristisk sauerase og  et  unikt kulturlandskap.

PROSJEKTINFORMASJON:
Utegangarsau i kystlynghei - lokal næringsutvikling i et sårbart kulturlandskap
Les mer om prosjektet i artikkelen Old norse sheep farming.

ORGANISERING:
Prosjektet ligger under Norges Forskingsråd sitt forskingsprogram: Areal- og naturbasert næringsutvikling (AREAL).

FINANSIERING:
Prosjektet har i tillegg fått støtte fra Prosjektet vert støtta regionalt av FMLA, Fylkeskommunane, kommunar og landbruksnæringa i kystkommunane.Prosjektet vert støtta regionalt av FMLA, Fylkeskommunane, kommunar og landbruksnæringa i kystkommunane.Prosjektet vert støtta regionalt
av FMLA, Fylkeskommunane, kommunar og landbruksnæringa i kystkommunane.FMLA, fylkeskommunene, kommuner og landbruksnæringen i kystkommunene på Vestlandet og delvis i Trøndelag.

Samarbeidspartnere: 
Bioforsk
NILF (Norsk Institutt for landbruksforskning)
UiB (Universitetet i Bergen)
NVH (Norges veterinærhøgskole)
UMB (Universitetet for miljø- og biovitenskap)
Fatland AS