Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Del på Twitter
Utskrift

Vær for tørråte – sjekk VIPS
Fuktig klima gir mer tørråte. Foto: Marianne Mork

Juli og fuktig vær betyr sesong for potettørråte. Første funn av tørråte er gjort i flere landsdeler. Dyrkerne rådes til å følge varslingen gjennom VIPS, der observasjoner koblet mot værprognoser gjør det enklere å sprøyte til rett tidspunkt. Og noen ganger med redusert dose.


Stadig flere bruker det nettbaserte varslingssystemet VIPS (varsling innen planteskadegjørere) fra Norsk Landbruksrådgiving og Bioforsk i samarbeid med Meteorologisk institutt. Tidlig denne uka er det røde markeringer for tørråte på nesten hele Norges-kartet unntatt Nord-Norge. Det betyr klimatiske forhold som gir fare for angrep.

- Når det sprøytes forebyggende etter den nye tørråtemodellen i VIPS er det mulig å redusere dosen av forebyggende soppmiddel i resistente sorter. Det sier forsker Ragnhild Nærstad i Bioforsk Plantehelse (bildet). Hun viser til konklusjonene i REDUCE-prosjektet der målet har vært å redusere bruk og miljørisiko ved bruk av soppmidler mot tørråte i potet.

Forsker Ragnhild Nærstad mener en kombinasjon av sertifiserte settepoteter og god kjemisk bekjempelse er viktig for å få bukt med tørråte. Foto: Marianne Mork

Null-toleranse
Potettørråte forårsaket av pseudosoppen Phytophthora infestans er den viktigste potetsjukdommen. Det krever ofte flere gangers sprøyting i vekstsesongen med soppmidler for å redusere tørråte på riset.

- ”Grenseverdien” for tørråte er i praksis null. Verken grossister eller fabrikker tolerer mer enn spor av sjukdommen i de potetpartiene de mottar. I gjennomsnitt sprøytes potetarealet 5-6 ganger i sesongen i Norge. Men Ragnhild Nærstad presiserer at det er store variasjoner i behandlingshyppighet avhengig av smitte-press, sort og lokalitet.

Nærstad har sammen med Arne Hermansen i Bioforsk Plantehelse hatt ansvaret for den delen av REDUCE-prosjektet som har gått på potet. Det fire-årige prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og Bioforsk, og ble avsluttet i år.

Hovedmålet med REDUCE var å finne beste plantevernpraksis for å minimere avhengighet av plantevernmidler og negativ miljøpåvirkningen i kulturene korn og potet. Konklusjonene blir etter hvert tilgjengelig gjennom egne TEMA-ark på bioforsk.no.

Forebyggende tiltak
- I Norge antar vi at primærsmitten av tørråte hovedsakelig kommer fra settepotetene. Sertifiserte settepoteter er derfor et viktig forebyggende tiltak. Men det er ingen garanti for fravær av tørråtesmitte siden sjukdommen kan ligge latent. Likevel er produksjon av sertifiserte settepoteter i områder med lavt smittepress samt god kjemisk bekjempelse viktige tiltak for å holde settepotetene friske. Det samme gjelder å bruke sorter som er mest mulig resistente mot tørråte, sier Nærstad.

Andre viktige forebyggende tiltak er hypping, slik at det blir god overdekning av knollene, helst 5 cm overdekking uten sprekker, hindrer eventuell smitte fra riset å komme i direkte kontakt med knollene. Risdreping i god tid før opptak og opptak under tørre forhold samt rask opptørking umiddelbart etter opptak reduserer sjansen for angrep på knollene.

Soppmidler
I vekstsesongen er kjemisk behandling det viktigste tiltaket

- Hovedstrategien er å hindre at tørråtesoppen etablerer seg i åkeren. Dersom angrep blir påvist er det viktig å tenke hvordan angrepet kan stoppes eller epidemien reduseres.  Viktige elementer i strategien er sprøytetidspunkt inkludert når skal første og siste sprøyting gjennomføres, middelvalg og dose.

Derfor er VIPS et viktig hjelpemiddel, sier Nærstad. Den nye varslingsmodellen beregner risikoen for sporeproduksjon med påfølgende spredning, overlevelse og infeksjon på grunnlag av klimadata. For at en skal kunne sprøyte i forkant av ”tørråtevær” baserer varslene seg på bruk av værprognoser. Målet med varslene er at en skal finne riktig sprøytetidspunkt ut fra behovet, det vil si tørråtesoppens infeksjonsmulighet, og dermed unngå unødvendige behandlinger, sier forsker Ragnhild Nærstad ved Bioforsk Plantehelse.

a a a
Prosjektfakta REDUCE (Redusert plantevernmiddelbruk og mindre miljørisiko i dyrkingssystemer)

Prosjektleder: Kirsten Semb Tørresen

Deltakende institusjoner: Bioforsk (Plantehelse, Jord og miljø, Øst), Universitetet for miljø- og biovitenskap, Norsk Landbruksrådgiving og Høgskolen i Hedmark, Aarhus Universitet.

Finansiering: Norges forskningsråd og Bioforsk.

REDUCE-prosjektet ble avsluttet i år og Bioforsk Plantehelse vil blant annet publisere egne Tema-ark om dyrkingspraksis for både korn og potet. Publiseres på bioforsk.no når det foreligger.