Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Del på Twitter
Utskrift

Vil ha frøblandinger med lokal resept
Hvitkløver. Foto: Marianne Mork

Forsker Lars Nesheim i Bioforsk vil ha større fokus på frøblandinger som kan gi robust plantebestand, og ser gjerne at bønder og rådgivere lager sine egne lokale resepter. Kombinert med bedre agronomi vil det gi et løft for engdyrkinga.


- Dagens sorter av timotei, rødkløver og engsvingel er såpass gode at jeg er ikke overbevist om at det er riktig å bruke så mye ressurser på å prøve å gjøre disse bedre. De blir fortsatt hovedarter, men det kan være fornuftig å foredle mer på raigras, raisvingel og kvitkløver.

Klimaendringer og flere bruksområder gjør at nye arter blir mer aktuelle, mener Nesheim som leder arbeidet med verdiprøving av fôrvekster. Bioforsk gjennomfører denne oppgaven på oppdrag fra Mattilsynet. Det enkelte foredlingsfirma melder inn sorter til utprøving, og resultatene avgjør om de blir tatt opp i den norske sortslista.

Forsker Lars Nesheim ved Bioforsk Midt-Norge leder verdiprøvingen av fôrvekster. Her fra demonstrasjonsfeltet i forbindelse med Agrisjå i Stjørdal. Foto Jon Schärer

Uenig om prioritering
Frøblandinger i grovfôrdyrking var også et av temaene under Agrisjå Feltdager i Stjørdal i forrige uke.  Nesheim medgir at han og foredlerne ikke er helt enige i hvordan arbeidet skal prioriteres.

- De mener at en prosent avlingsframgang betyr mye økonomisk. Jeg er ikke uenig i det, men det virkelig store potensialet ligger jo i å forbedre selve dyrkinga og minke svinnet. Mindre jordpakking, bedre drenering og full utnyttelse av agronomisk kunnskap kan jo øke avlingene både 10, 20 og 30 prosent. Ikke bare en, to eller fem.

Men det ene utelater ikke det andre, presiserer Nesheim, som altså vil ha en dreining av satsingen mot andre arter. Dette til tross for at ti sorter av timotei, engsvingel og rødkløver står for om lag 90 prosent av frøsalget i Norge.           

Endra vilkår og behov
- Endret klima, med eventuelt lengre og varmere vekstsesong, flere store bruk, mer økologisk drift, større forskjell på intensiv og ekstensiv drift gir større behov for nye og bedre sorter innen raigras, raisvingel, kvitkløver og andre arter, mener Nesheim. I tillegg vil han ha en mer omfattende utprøving av sortene, i blanding med andre arter. Det gjelder både med antall steder og med flere felt.

I dag prøves nye sorter i tre år der Bioforsk har forsøksfelt seks steder i landet. Det dekker både Østlandet, fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge. Det legges vekt på avling, overvintringsevne og motstandskraft mot sjukdommer. Fôrkvalitet blir analysert i avling fra første engår.

Lokal innflytelse
- Foredling er viktig, men vi hadde vunnet mer på å ha en mer omfattende prøving, ikke minst av frøblandinger. I dag tester vi stort sett enkelte sorter, men ikke hvordan de fungerer sammen.  Jeg kunne tenke meg en veiledningsprøving der landbruksrådgivinga kunne prøve ut sorter og blandinger lokalt. Det ville gi rådgiverne et bedre grunnlag for å gi råd og velge sorter og arter i en frøblanding. 

Under feltdagene i Stjørdal hadde Bioforsk anlagt demonstrasjonsfelt med nesten 50 ruter. Her fikk de besøkende se forskjellen på ulike arter, blandinger og gjødslingsnivåer.

- En lokal utprøving vil gi større kunnskap, engasjement og bedre lokal tilpasning, mener Lars Nesheim. 

I dag har Felleskjøpet Agri 24 frøblandinger og Norgesfôr 21 standardblandinger og 6 spesialblandinger. De dekker ulike behov over hele landet. Og Nesheim medgir at et tilbud om flere rene sorter til egne lokalt tilpassede blandinger vil koste.

- Det blir neppe billigere enn å kjøpe ferdige blandinger. Mange mener at frøet er dyrt, men i forhold til de andre kostnadene ved å fornye enga blir det en forholdsvis liten kostnad. Det vil også kreve mer kunnskap, men vil gi mange flere muligheter og bedre tilpassa frøblanding til den enkeltes behov, mener forsker Lars Nesheim ved Bioforsk Midt-Norge.

a a a
Bakgrunn:

Verdiprøving fôrvekster

Prosjektleder: Lars Nesheim

En forvaltningsoppgave som gjennomføres på oppdrag fra og etter retningslinjer gitt av Mattilsynet. Målet er å framskaffe resultater for godkjenning av nye sorter for opptak på norsk sortsliste.

Graminor og utenlandske planteforedlingsselskaper melder inn nye sorter som de ønsker å teste.  Artene blir som hovedregel prøvd i fem distrikter, Østlandet, Fjellbygdene, Vestlandet, Midt-Norge og Nord-Norge.

Etter gjennomført verdiprøving bestemmer Mattilsynet om sorten skal tas med på den offisielle norske sortslista, etter råd fra Plantesortsnemnda.