Bioforsk
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1500)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Bioforsk har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Del på Twitter
Utskrift

Bekymra for humlene
Humle i rødkløver. Foto: Lars Tørres Havstad, Bioforsk

Forsker Lars Tørres Havstad ved Bioforsk Øst Landvik, er bekymra for humlene. Spesielt de med lange tunger, for de er med på å skaffe oss kløverfrø, som vi er avhengige av for å få fôr til dyra som blant anna skaffer oss melk og kjøtt.


Lars Tørres Havstad er ekspert på dyrkingsteknikk ved frøproduksjon av gras og kløver.

- Kløverplanter er spesielt viktige for de som vil drive økologisk, forteller Havstad. - Kløver fikserer nitrogen fra lufta og er selve motoren i økologisk landbruk, men også svært viktig for konvensjonell grovfôrbasert produksjon. 

Forskeren har leda et prosjekt som så på hvordan en kan sikre forsyninga av norske økologiske gras- og kløverfrø. Manglende pollinering er et stort problem i kløverfrøproduksjonen, og dermed også for den norske matproduksjonen.

-  Å forstå sammenhengene og jobbe videre med å øke bestandene av pollinerende insekt i Norge er derfor svært viktig, sier Havstad.

Livsviktig pollinering
- Alle kløverplantene er sjølsterile og helt avhengig av insektpollinering, akkurat som de fleste sorter av eple, pære, plomme og mange andre frukt- og bærslag. Uten pollinering, ingen frø eller frukt.

De siste 10-15 årene har kløveravlingene blitt blitt stadig redusert, og i i fjor var det helt krise, sier Havstad.

 
Lars Tørres Havstad som er ekspert på dyrkingsteknikk ved frøproduksjon av gras og kløver mener mangel på bier fører til tap av avling. Foto: Inga Holt, Norsk Landbruksrådgiving

- På grunn av et tilnærma nullår for rødkløverfrøproduksjon i 2011 er det mangel på norske rødkløverfrø i 2012, sier Havstad. De minkede avlingene kan ha sammenheng med at bestandet av pollinerende insekt både i Norge og ellers i verden har blitt færre. Mangel på humler, bier og andre pollinatorer skyldes forandringer i kulturlandskapet, som blant annet økt intensivering av jordbruksdrifta.

- Årsakene er sammensatte, men klimaet, gjengroing av kulturlandskapet, økte arealer med monokulturer, bruk av pesticider og gjødsling av beiter må ta sin del av skylda, sier John Ingar Øverland, rådgiver i frø og belgvekster i Norsk landbruksrådgiving Viken.

- Insektpollinering øker også spireevnen til frøa, sier John Ingar Øverland, som viser til resultat fra et forsøk i rødkløver som NLR Viken gjennomførte i 2010, tilsvarende resultater kjenner en også til i åkerbønner og oljevekster. Derfor er insektene viktig for vekster som kan befruktes på andre måter også. - Insektene er de som gjør best jobb, rett og slett.

Mangel på blomsterenger
Blomsterenger er ikke bare flotte å se på, de er livsviktige. Kanskje er det for få som har fått med seg historien om blomstene og biene?

- Gjengroing og gjødsling av beiter fører til mindre blomster, og mindre blomster fører til færre humler og bier som igjen fører til mindre frø, sier Øverland.

- Artsrik eng med stort biologisk mangfold i nærheten av rødkløverenga øker antall humler og bier, og gir bedre og flere frø, sier John Ingar Øverland. - Både økologisk og konvensjonelt landbruk har de samme problemene, selv om svenske undersøkelser viser at det er større biologisk mangfold på økologiske garder.

Attraktive for langtunga humler
Rødkløverblomstene er rike på nektar, som er hovednæringen til biene og humlene. Nektaren ligger i bunnen av rødkløverblomstenes lange kronrør. Som regel er det bare humlearter med lang tunge som rekker ned til næringen. De langtunga humlene er derfor de mest effektive pollinatorene av rødkløver, og de som finner rødkløverblomstene mest attraktive.

- Humler er spesielt viktige i kjølige og fuktige perioder, siden de gjerne flyr ved lavere temperaturer og har tjukkere pels enn biene. Både bier og humler samler pollen fra rødkløverblomstene, spesielt med tanke på fôring av avkommet (yngelen), forklarer forsker Lars Tørres Havstad ved Bioforsk.

Humlebol
I samarbeid med NLR Viken har forskerne ved Bioforsk prøvd å etablere boplasser for humler og så spesielle planter som tiltrekker humler og bier. De har også satt ut humlebol i rødkløverfrøeng, samt terrekottapotter som aktuelle boplasser for humlene, for å se hvor mange som flytta inn og samarbeida med birøktere for skaffe bifolk til kløverengene. De har også sett på muligheten for å så vekster som lokker til seg humler.

Forsker Lars Tørres Havstad og rådgiver John Ingar Øverland mener at sammenhengene og løsningene er kompliserte, men at det er viktig å gjøre noe med før det er for seint. Derfor søker de nå om å få prosjektpenger for å videreføre sitt arbeid.

- Vi ser spesielt på pollinering, frøkvalitet og mengde i rødkløverenga, men vi mener at slike prosjekt har stor overføringsverdi til andre jord- og hagebruksvekster. Pollinering er svært viktig for hele landbruket, avslutter Lars Tørres Havstad.

Håp for hjelperne våre
- Det er håp at vi kan «redde» våre gode nesten utdøende hjelpere sier John Ingar Øverland. De to foregående årene ble det faktisk registrert slåttehumle i Norge, en art vi trodde nesten var utdødd.


Rødkløverblomstene er rike på nektar. Nektaren ligger i bunnen av rødkløverblomstenes lange kronrør. Som regel er det bare humlearter med lang tunge som rekker ned til næringen. Foto: Lars Tørres Havstad, Bioforsk

a a a
Humler i Norge

I Norge finnes hele 34 av verdens 249 humlearter. Artsdatabanken viser norske humlebestander som er truet. Av seks rødlistede arter er tre vurdert som truet: slåttehumle (Bombus subterraneus) (CR, Kritisk truet), kløverhumle (Bombus distinguendus) (EN, Sterkt truet) og bakkehumle (Bombus humilis) (VU, Sårbar). Både kløverhumlen og bakkehumlen har gått kraftig tilbake, mens slåttehumla knapt er registret i Norge de siste 100 årene. Det er også indikasjoner på at lundgjøkhumle (Bombus quadricolor) (DD) er i tilbakegang, da det kun er gjort ett funn i nyere tid av denne. Videre kartlegging på Vestlandet er avgjørende for å få vurdert risiko for utdøing hos denne arten.

Norsk Frøavlerlag

 Prosjektet er støttet av Norsk Frøavlerlag, Felleskjøpet Agri og Strand Unikorn.