NIBIO
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1530)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Del på Twitter
Utskrift

Få optimal drift av flistalle til sau og storfe
Flisproduksjon_C.Uhling.JPG
Bioforsk Nord utførte vintersesongene 2009 og 2010 feltforsøk med bruk av grov flistalle til sau og storfe. Utprøvingen er en del av prosjektet ProLocal, hvor man skal dokumentere dyrevelferd, energiutnyttelse og økonomi ved bruk av lokalprodusert grov flis og torv i et kretsløpsbasert husdyrhold.

Halm og annet strømateriale til husdyr er kostbart, spesielt i Nord-Norge hvor det er minimal korn- og halmproduksjon og hvor transportkostnadene fort blir store. Dersom skog og ryddingsvirke fra egen gård kan benyttes i produksjon av strø i talledrift, vil denne ressursen representere lokal verdiskaping i stedet for et gjengroingsproblem, som ofte er tilfellet i dag.

Prosjektet ble initiert av Nordnorsk landbruksråd, med Nortura, Felleskjøpet, Andøytorv og Allskog i spissen. Målet for feltforsøket var å utvikle et alternativt tallemateriale basert på lokalprodusert grov treflis til storfe og sau med tilfredsstillende kvalitet og dokumentert god dyrevelferd.

Fra forsøket med grov flistalle til sau på Tjøtta. Foto: Christian Uhlig

Erfaringene fra feltforsøket viste at det kan være utfordrende å få til en velfungerende talle basert på grov flis, spesielt til storfe. Men flisbasert talle til husdyr kan også fungere meget godt, så fremt en del forutsetninger er på plass. Basert på erfaringer fra prosjektet har vi listet opp nøkkelfaktorer med hensyn til optimal drift av flistalle til sau og storfe:

  • I våre forsøk hadde størrelsen på flisa (2,5 og 5 cm) og innblanding av torv eller ikke liten innvirkning på tallekvalitet og dyrevelferd. Begge disse flisstørrelsene er i prinsippet store, mens en generell regel er at jo mindre flis, jo bedre oppsugingsevne på grunn av større overflateareal totalt.
  • Flisa må være så tørr som mulig før den legges inn i tallen. Et tørrstoffinnhold på 70 % eller mer er nødvendig for at flisa skal ha en tilstrekkelig absorberingsevne. Dette minimerer også flisforbruket. Den opphugde flisa må derfor lagres tørt, helst under tak.
  • For storfe er det nødvendig at flisarealet kun benyttes som hvileareal, fôrplassen må ha gjødseloppsamling eller spaltegulv. Luftegård vil avlaste talla og redusere mengden flis som må benyttes. Sauer og ungdyr kan med fordel fôres utendørs.
  • Benytt grovfôr med så høyt tørrstoffinnhold som mulig. Flisforbruket øker med økende vanninnhold i fôret.
  • Lufting/vending av talla er en fordel for å øke oksygentilgangen og den mikrobielle aktiviteten, men varmgang i talla er vanskelig å oppnå mens dyra belaster den. Varmgang i flistalle er ikke nødvendig for å sikre god dyrevelferd. God dyrevelferd sikres ved å etterfylle flis ofte med små mengder om gangen slik at dyra alltid har en tørr og ren liggeplass. Dette vil være den mest aktuelle måten å drive flistallen på under norske forhold.
  • Grunnen under talla må være drenerende.
  • 15 cm dybde på flisa ved etablering av talle for sau og 20 cm for storfe er tilstrekkelig – med etterfylling av flis ved behov. Ikke vær knipen på flisa!
  • Bruk av treflisbasert talle krever mekanisk håndtering av forholdsvis store mengder flis. Det forutsetter mulighet for å komme inn i dyrerommet med traktor eller minilaster.
  • Arealkrav (minimum) per dyr på flistalle: 1,5 m2 for sau; 6,5 m2 for kjøttfe og kviger; 7,5 m2 for melkekyr.

Passer godt i kombinasjonsdrift
Flistalle vil kunne passe godt inn i et driftsopplegg hvor en kombinerer hvileareal inne med fôring utendørs. Dette passer spesielt godt i sau- og kjøttfeproduksjon og i et økologisk driftssystem. I melkeproduksjon kan flistalle benyttes i enkle bygg (eks. plansilo) som avlastningsareal for sinkdyr og ungdyr/kviger, slik at disse dyregruppene ikke opptar plass i produksjonsfjøset.

a a a
Finansiering

Prosjektet ble finansiert av Norges Forskningsråd, Nortura, Andøytorv, Fylkesmannen i Nordland og Nordland Fylkeskommune.