NIBIO
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1530)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Del på Twitter
Utskrift

Leiesoldat vinner ikke sneglekrigen alene
Boasnegl. Foto: Arild Andersen

Tidligere denne uka kom meldingen om at boasneglen (Limax maximus) spiser iberiaskogsnegl i en slik grad at sneglekrigen snart kan være over. Forsker Arild Andersen ved Bioforsk Plantehelse ønsker imidlertid å helle litt kaldt vann i blodet på forventningsfulle hageeiere.


- Resultatene fra Naturhistorisk Museum i Oslo er spennende, men vi tror dessverre ikke at boasneglen som leiesoldat kan vinne sneglekrigen alene. Fortsatt må nok hageeierne bidra ved å plukke snegler og gjøre hagen minst mulig attraktiv for uønskede småkryp. I de områdene der de to artene lever side om side kan nok predasjon ha en effekt, men oppdrett av boasnegl er foreløpig ikke å anbefale, forteller Andersen. Vi har allerede visst noen år at arten er en aggressiv predator, men for øvrig er kunnskapen om denne arten ganske lav. Blant annet vet vi lite om hvilke konsekvenser arten har på andre arter i økosystemet.

 

Nok en fremmed art i Norge

 

- Heller ikke boasneglen er naturlig hjemmehørende i norsk fauna, forteller Andersen. Arten fantes opprinnelig i Mellom- og Vest-Europa, men har etter hvert spredt seg til Øst- og Nord-Europa, Nord- og Sør-Amerika, Sør-Afrika, Australia og New Zealand. Den dukket første gang opp noen steder langs kysten av Sør-Norge på slutten av 1800-tallet. I dag finnes boasneglen en rekke steder i landet, først og fremst langs kysten nordover til Troms, men også i Mjøstraktene og andre innlandsstrøk. Spredning har trolig skjedd ved forflytning av blomster, grønnsaker og jord. Arten ser ut til å ekspandere og har allerede etablert omfattende bestander i enkelte områder.

 

Kan ha negativ effekt på stedegne arter

 

- Boasneglen, også kalt leopardsnegl, kjellersnegl, boakjølsnegl og stor kjølsnegl, er liksom iberiaskogsneglen oppført i "Norsk svarteliste 2007" som presenterer økologiske risikovurderinger av fremmede arter. Her fremgår det at man mangler kunnskap om hvilken effekt boasneglen kan ha på naturlige habitater og økosystemer. Det utelukkes heller ikke at arten kan ha en negativ effekt på stedegne arter og det genetiske mangfoldet. Inntil disse spørsmålene er avklart bør vi ha is i magen. I andre deler av verden finnes det utallige eksempler på at forsøk på å bekjempe en fremmed art med en annen fremmed art har ført riktig galt av sted.

a a a
Boasnegl (Limax maximus)

Den største og raskeste av landsneglene her i landet. Fargen er som regel grå med mørke flekker på kappen (derav navnet) og mørke lengdestriper på bakkroppen. 

           

Eggene er runde, gjennomsiktige og omkring 4 mm i diameter. De legges i grupper i jordhuler.  

 

Livssyklus for boasnegl er ikke nærmere undersøkt her i landet. En boasnegl kan leve i opptil 3 år. Den kan være aggressiv og jage vekk eller drepe andre snegler som kommer inn i dens territorium.  

 

Boasnegl gnager noe på bløte plantedeler i hager. Den opptrer imidlertid sjelden i store antall, og er derfor vanligvis ikke et problem som skadedyr på planter. Den forekommer ikke ute i dyrka områder.