- Målet med prosjektet var å finne en egnet utdanning for hunder som skal få spisskompetanse på kadaversøk. Dermed vil gårdbrukere få et redskap til å kunne finne døde sauer. Dette vil bety mye for erstatningsoppgjør ved rovdyrskader, sier Inger Hansen, prosjektansvarlig ved Bioforsk Nord Tjøtta for pilotprosjektet, som ble gjennomført i 2008/2009.

I dag er det store mørketall for tap av sau på beite.

Sammen med Oslo hundeskole, avdeling Tromsø, Norske redningshunder, avdeling Tromsø og Hund Campus i Sverige ble det utarbeidet et opplegg for utdanning av ekvipasjer, som etter opplæring kunne prøve seg i felten i beitesesongen 2009. "Åstedet" var Østre Malangshalvøya i Midt-Troms, et område med høgt tap av sau tidligere år. Hele rapporten kan du laste ned her.

Metode

Et spesialsydd treningsopplegg etter den såkalte feltsøkmetoden ble utarbeidet av Øyvind Trondsen ved Oslo hundeskole (Tromsø) og Norske redningshunder ved Susanne Bengtsson og Kristin Prestrud. Treningsopplegget inneholdt både teori og praksis, og ble gjennomført på helgesamlinger, treningskvelder og ved egentrening. I pilotprosjektet var det to ekvipasjer som gjennomførte opplegget . Disse var Marika Ljetoff med Lumo, en finsk spetshundblanding og Hege Bakken med tervuerentispa Tika.

Etter cirka 20 felles treninger samt kurs i bruk av GPS for hundeførere, og mye egentrening, kunne ekvipasjene prøve seg i felt. Ekvipasjene gikk omlag 220 timer kadaversøk i Østre Malangen. GPS ble benyttet aktivt, blant annet for sporing av tilsynsrundene og registrering av kartreferanse ved kadaverfunn. Hundenes søkeinnsats ble loggført og kadaverfunn ble registrert med ørenummer og foto, i tillegg til kartreferanse.

Rovdyrdrept lammekadaver.  Dette er en vanlig måte å finne rovdyrdrepte dyr på. Åtseletere er ofte raskt ute og gjør det ofte vanskelig å dokumentere årsaken. Foto: Inger Hansen

Resultat

Erfaringer fra pilotprosjektet viser at utdanningen etter feltsøkmetoden ble mer tidkrevende enn antatt. Ekvipasjene måtte også bruke tid på grunndressur da hundeeierne var noe uerfarne. Under feltsøket i 2009 på Østre Malangshalvøya fant hundene 15 sauekadavre og ett reinkadaver. Samtlige var for gamle til å kunne fastslå dødsårsaken. Det totale beitetapet i det 100 km2 store området var 284 dyr (drøye 10 prosent0 av antall dyr som ble sluppet i utmarka). Kun fire kadavre ble funnet av andre enn disse to ekvipasjene.

Veien videre

En annen metode for trening av kadaversøkende hund (Smestad-metoden) skal prøves våren 2010 i Tromsø-området.

- Vi tror at både denne og feltsøkmetoden skal kunne benyttes aktivt i kadaversøk. Utdanning av et profesjonelt søketeam bestående av flere ekvipasjer hadde vært ønskelig. I tillegg vil sauebønder sjøl kunne bruke den enklere Smestad-metoden for å trene egen hund til kadaversøk, mener Inger Hansen.

Det er en utfordring å bruke gjeterhund til kadaversøk, da disse naturlig nok vil være mer opptatt av levende sau i søkeområdet. Prosjektrapporten anbefaler dressur- og arbeidsvillige brukshundraser, som for eksempel retrievere eller spaniels.

Avansert innlæringsmetode etter mønster fra Norske redningshunder og andre brukshundmiljøer. Kurspakken er en blanding av teori og praksis og inneholder elementer om blant annet innlæringsteori, søksteori, motivasjonstrening, kontakt- og ledertrening, gjenkjenning av kadaverlukt ved isolering av duftstoffer (plattformtrening), grunnleggende innlæring av feltsøk (søk i et definert felt med utlagte kadaver, med eller uten langline), rapportering (melding om funn ved hjelp av bjeffing eller lignende) samt praktisk søk etter kadaver i felt etter anvisning fra fører (rundering).

Smestad-metoden:

En enklere inntreningsmetode etter Kjell Smestad som går ut på å gi positiv tilbakemelding til hunden ved funn av kadaver. Det skal ikke så mange situasjoner til før hunden forstår sammenhengen. Mengdetrening på utlagte kadaver hjemme og i utmarka er viktig. Man begynner med å gjemme kadaverrester i nærområdet og foretar korte søk med hund i line mot vinden. Søkene utvides etter hvert. I tillegg må hundeføreren lære seg å bruke vinden på riktig måte og å lese hundens kroppsspråk, som ofte er den eneste tilbakemeldingen føreren får på hva hunden har fått teften av.