- Det er viktig at grunneiere og andre som er involvert i slikt arbeid jobber ut fra en felles forståelse av verdiene som de gjenværende kystlyngheiene representerer, sier Annette Bär, forsker ved Bioforsk Nord Tjøtta.

Statens Naturoppsyn (SNO) har ansvaret for praktisk skjøtselsarbeid i verneområder, og er hovedaktør bak kurset som arrangeres i samarbeid med Bioforsk Nord Tjøtta, Vega kommune, Stiftelsen Vegaøyan verdensarv og Fylkesmannen i Nordland. Kurset har en praktisk og en teoretisk del.

Gammel kulturlandskap

Kystlynghei er areal langs kysten som domineres av lyng, gras og urter. Artssammensetningen varierer langs kysten, og kunnskap om de nordlige typer av denne vegetasjonsformen i Norge er mangelfull. Lyngheiene har hatt stor betydning for bosettingen langs kysten. I flere tusen år var dette en helt nødvendig slåtte- og beiteressurs for det lokale landbruket, som sikret tilgang på mat uavhengig av sjøen og fiskeriene. I dag er denne kulturlandskapstypen utryddingstruet. Store arealer med kystlynghei er gått tapt allerede, og det som fortsatt er igjen vurderes som sterkt truet langs hele kysten, fra Aust-Agder til Lofoten i Nordland. Spesielt på Helgelandskysten finnes en del lynghei som er svært artsrik som følge av kalkholdig berggrunn.

Prosjekt

I forbindelse med sitt engasjement innen vegetasjonskartlegging og skjøtsel i Vegaøyan verdensarvområde fikk Bioforsk Nord Tjøtta i 2009 i oppdrag å gjennomføre forprosjektet "Skjøtsel av kystlynghei i Nord-Norge". Oppdragsgiver var Stiftelsen for Vegaøyan verdensarv/Vega kommune. Målet var å finne, og dokumentere, effektive og målrettete skjøtselstiltak for kystlyngheiområdene med fokus på Nord-Norge. Faste vegetasjonsruter ble allerede i fjor sommer lagt ut i de rike lyngheiene i Holandsosen naturreservat, for å se på effekten av påfølgende sviing som skjøtselstiltak. Nå er altså tiden kommet for den praktiske gjennomføringen av selve sviingen i disse forsøksområdene.