NIBIO
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1530)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Del på Twitter
Utskrift

Hvordan redusere klimagassutslipp fra jordbruket?
Jordbrukslandskap. Foto: Erling Fløistad.

Som en del av Klimakur 2020 har Bioforsk bidratt med tre utredninger om hvordan klimagassutslippene fra landbruket kan reduseres. Stikkordene her er karbonbinding i jordbruksjord, reduserte nitrogenutslipp gjennom bedre gjødselutnyttelse, og produksjon av biogass fra husdyrgjødsel.


Innen 2020 skal de norske utslippene av klimagasser reduseres med 15-17 millioner tonn. Jordbruket står for ca 9 % av de norske utslippene. Etatsgruppen Klimakur 2020 har vurdert virkemidler og tiltak for å oppfylle dette klimamålet, og rapporten deres overrekkes Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim idag 17. februar. Bioforsk har sammen med Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) og Norsk Institutt for Landbruksøkonomisk Forskning (NILF) utarbeidet fire rapporter om hvordan klimagassutslippene fra landbruket kan reduseres.

 

Karbonbinding i jordbruksjord

 

De mest aktuelle tiltakene for å binde mer karbon i jorda er stans i nydyrking av myr, restaurering eller skogplanting på myr som er tatt ut av drift, binding av karbon i eng, og karbonlagring i biokull i åkerjord.

 

Dyrking av myr fører til store utslipp av både CO2 og lystgass. Utslippene kan fortsette selv om arealene tas ut av jordbruksdrift. Stans i nydyrking av myr vil være et svært kostnadseffektivt tiltak. For myr som tas ut av drift kan restaurering eller skogplanting være et tiltak for å øke karbonbindingen, men det er behov for mer kunnskap om hvordan en kan redusere metanutslippene.

 

Mulighetene for å øke karbonbindingen i grasmark antas å være størst når karboninnholdet er lavt, som f. eks. på bakkeplanert jord. Omlegging fra korn til gras vil føre til økte utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjon og vil bare gi netto utslippsreduksjon når den kombineres med en tilsvarende omlegging fra gras til korn på høyproduktiv jord med lavt potensial for karbonbinding.  Biokull er forkullede rester av biomasse, f. eks. halm og skogsavfall, som er stabil mot nedbryting og kan lagres i jord i mer enn tusen år. Bruk av biokull antas å være det tiltaket som har størst kapasitet til karbonbinding i jord og kan også ha effekt som jordforbedringsmiddel. Det gjenstår imidlertid mer forskning før biokull kan anbefales i praktisk bruk.

 

Biokull. Foto: Bioforsk. (Brødtekst (BF))

Bruk av biokull antas å være det tiltaket som har størst kapasitet til karbonbinding i jord. Foto: Bioforsk.

 

Reduserte nitrogenutslipp gjennom bedre spredningsrutiner for husdyrgjødsel

 

Denne utredningen belyser faktorer som bidrar til redusert N-effektivitet i husdyrproduksjon og risikoen for utslipp av lystgass. Hovedvekt er lagt på muligheter for bedre utnytting av husdyrgjødsel og fokus på å se hele gardsdrifta i sammenheng; økt lagerkapasitet for lokalt å kunne sikre vårspredning av husdyrgjødsel; bedre handtering av husdyrgjødsel og gjødselplanlegging. Da det meste av gjødsla spres om våren og sommeren vil bedre lagerkapasitet i seg selv ikke være nok til å bedre utnyttingen av husdyrgjødsel generelt. Økt fokus på optimale spredetidspunkt og spredemengder for gjødsel og bedre spredeutstyr vil kunne redusere risiko for ammoniakktap betydelig. Det totale N-tapet og risikoen for lystgassutslipp er avhengig av at det tas hensyn til N i husdyrgjødsel i gjødslingsplanlegginga. De fleste melkeproduksjonsgårder i Norge har i dag et netto overskudd av nitrogen. Plantenes mulighet til å utnytte tilført nitrogen og forutsetningene for lystgassutslipp er også påvirket av forholdene i jorda. I våt, dårlig drenert, jord og i pakket jord reduseres utnyttelsen, nitrogeneffektiviteten og faren for tap øker. Denne rapporten er en del av bakgrunnsmaterialet for den oppfølgende utredningen der effekter av enkelttiltak og kostnader er beregnet.

 

Ku i eng. Foto: Morten Günther. (Brødtekst (BF)) 

De fleste melkeproduksjonsgårder i Norge har i dag et netto overskudd av nitrogen. Foto: Morten Günther.

 

Mindre lystgassutslipp gjennom mindre nitrogentilførsel til jordbruksareal og optimalisering av dyrkingsforhold

 

Det er utredet klimagevinster og kostnader ved ulike tiltak for å redusere lystgassutslippene gjennom mindre nitrogentilførsel til jordbruksjord og optimalisering av dyrkningsforhold. Bedre nitrogenutnyttelse (mer effektiv og presis nitrogengjødsling) gir risiko for mindre tap og dermed mindre behov for tilførsel av nitrogen. Denne nitrogenbesparelsen er i rapporten omregnet til mengde lystgass og videre til CO2 ekvivalenter. Følgende tiltak er utredet:

 

  • Bedre husdyrgjødseldisponering; Bruk av stripespredere eller nedfellere av husdyrgjødsel eller innblanding av vann i husdyrgjødsel for å redusere risiko for tap og bedre nitrogenutnyttelsen. Bygging av tilleggslager kan gi muligheter for å utnytte husdyrgjødsel bedre i vekstsesongen.
  • Bedre oppfølging av gjødselplan er utredet både for gjødsling til eng og åker. Her inngår bedre oppfølging av gjødselplan, bedre tilpasning mellom mineral og husdyrgjødsel, gjødsle til middelavling, bruk av delt gjødsling, presisjonsgjødsling. Det er også beregnet effekt på lystgasstap av å redusere gjødsling til under norm. Dette kan føre til reduserte avlinger og må i andre sammenhenger vurderes opp mot ønsket om størrelsen på matproduksjonen.
  • Bedre drenering og redusert jordpakking vil føre til bedre nitrogenutnyttelse og mindre risiko for lystgasstap. Slike tiltak krediteres ikke ved dagens utslippsberegning, men vil i praktisk jordbruk føre til bedre nitrogenutnyttelse.

 

Det er satt sammen to tiltakspakker der nitrogeneffekt og kostnader er beregnet. Tiltakspakkene illustrerer at jordbruket har flere muligheter for bedre ressursutnyttelse og at kombinasjoner av tiltak tilpasset enkeltbruk er aktuelt. Det er store forskjeller i kostnader mellom tiltak fra eks bedre gjødselplanlegging til bygging av tilleggslager. Det er behov for videre målinger og forskning på tiltak og effekter på lystgasstap fra ulike driftsystemer i jordbruket. Dette er også nødvendig om en skal kunne ta i bruk forbedrete utslippsberegninger ved IPCC rapportering.  

  

Behandling av husdyrgjødsel og våtorganisk avfall m.m. i biogassanlegg

 

I St. meld. nr. 39 "Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen" angis det som et realistisk mål å redusere utslippene av klimagasser i Norge innen 2020 med 15-17 millioner tonn CO2-ekvivalenter. Av dette skal tiltak knyttet til behandling av husdyrgjødsel og matavfall i biogassanlegg alene stå for 0,5 millioner tonn. Formålet med dette prosjektet har vært å utrede klimagevinst og kostnader ved anaerob behandling av husdyrgjødsel eventuelt i kombinasjon med våtorganisk avfall frem mot 2020 og 2030.

 

Det fremgår at enkelte av grunnlagsdata som er benyttet foreløpig er heftet med stor grad av usikkerhet og at også forhold knyttet til teknologi og økonomi forventes å endre seg i tiltaksperioden. Mengdene husdyrgjødsel som er relevant som substrat for biogassbehandling er beregnet til 11,8 millioner tonn per år. Beregningene tilsier at behandling av 20 % av gjødsla vil gi en klimagevinst på anslagsvis 220.000 årstonn CO2, mens 30 % tilsvarende vil gi en gevinst på 330.000 årstonn CO2. Behandling av kildesortert matavfall og annet organisk avfall vil kunne gi et ytterligere bidrag til klimaeffekten.

 

Kostnaden per tonn CO2 spart er beregnet for ulike omfang av tiltaket. Det er en tendens til at kostnaden øker med graden av omfanget siden dette medfører flere mindre anlegg og økt transportbehov. Kostnadene vil være sterkt påvirket av om man trekker inn  at produsert biogass medfører en reduksjon i forbruket av fossil energi (substitusjonsprinsippet), samt i hvilken grad annet avfall sambehandles med husdyrgjødsla. Verdi og bruk av produsert biogass er viktig for kostnadsnivået. 

 

Biogassanlegg i Skåne. Foto: Ove Bergersen. (Brødtekst (BF))

Biogassanlegg i Skåne, Sverige. Foto: Ove Bergersen.

a a a
Klimagasser fra landbruket

Klimagasser fra landbruket omfatter i hovedsak metan fra husdyr og husdyrgjødsel, lystgass fra gjødsel og jord og CO2 fra myr og åkerdyrking. Landbrukets muligheter til å redusere nettoutslippene av klimagasser omfatter:

 

* Reduksjon av egne utslipp

* Karbonbinding i jord og biomasse

* Produksjon av bioenergi for å redusere utslipp av fossilt karbon