Soppgifter, eller mykotoksiner, i korn representerer en potensiell helserisiko både for dyr og mennesker. I et forskningsprosjekt finansiert av kornbransjen, Norges Forskningsråd og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, har Bioforsk sett på ulike strategier som kan bidra til å redusere risikoen for soppgifter i norsk korn. Raske og pålitelige metoder for å bestemme mengden av mykotoksiner i kornpartiene er avgjørende for å sikre trygge mat- og fôrprodukter.

Mykotoksiner i korn

Både nasjonalt og internasjonalt har man innsett at forekomst av mykotoksiner i mat og dyrefôr representerer et stort problem man foreløpig ikke ser noen snarlig løsning på. Det er særlig soppgiftene produsert av Fusarium-soppene som utgjør den største faren i norsk korn. Aksfusariose (Fusarium head blight, FHB) er en kornsykdom som i tillegg til å redusere avlingsmengden, kan redusere kornkvaliteten på grunn av produksjonen av en rekke giftige forbindelser som kan ha store effekter på menneskers og dyrs helse. Dette kan spenne fra allergiske reaksjoner, redusert fôropptak, oppkast/diarè, abort og blødninger til nedsatt immunforsvar og kreft, i enkelte tilfeller kan det også gi akutt forgiftning og død. For flere av mykotoksinene har EU innført grenseverdier for korn som skal brukes til mat eller dyrefôr. I enkelte kornpartier har vi funnet mykotoksin-nivå på opptil 50 ganger denne grenseverdien. I prosjektet har vi fokusert på toksiner i havre og hvete. Totalt har vi undersøkt 182 prøver av havre og 146 prøver av hvete. Prøvene er samlet inn i løpet av årene 2004-2008. Generelt varierer mengden av mykotoksiner fra år til år. Både i havre og hvete er det vanlig å finne toksinet deoxynivalenol (DON), og i enkeltpartier kan også verdiene av det østrogenlignende toksinet zearalenon (ZON) være faretruende høye. I havre produseres det dessuten noen svært giftige forbindelser som kalles T-2 og HT-2 toksinene.

Hurtigmetoder for bestemmelse av mykotoksiner

Kjemiske metoder, for eksempel ved hjelp av instrumenter som GC-MS eller LC-MS/MS, regnes som de mest nøyaktige metodene for toksinanalyse. Men dessverre er disse analysemetodene både kostbare og tidkrevende, og rutinemessig analyse av et stort antall kornpartier ved levering på kornmottakene, kan vanskelig håndteres med slike metoder. Bioforsk har undersøkt to ulike ELISA-baserte metoder og to ulike "lateral-flow" tester (også kalt dip-stikk), for deres pålitelighet når det gjelder å bestemme mengden av DON. Dessuten har vi undersøkt ett ELISA-kit og en "lateral-flow" test for mengdebestemmelse av ZON, og to ELISA-kit og en "lateral-flow" test for toksinene T-2 og HT-2. ELISA-kittene og en "lateral-flow" test for DON, er alle fra en og samme leverandør, mens de øvrige "lateral-flow"-testene er fra en annen leverandør. Ikke alle prøver er analysert med alle metoder.

Mykotoksiner er en trussel for norsk kornproduksjon. Foto: Morten Günther.

Testenes pålitelighet

Uansett analysemetode er det en forutsetning at prøveuttaket er gjort på korrekt måte slik at prøven er representativ for det kornpartiet den representerer. For DON fant vi godt samsvar mellom ELISA-testene og de kjemiske testene, med r² verdier på 0,89 for havre og 0,91 for hvete. For både havre og hvete var det også relativt bra samsvar mellom resultatene fra strip-testene fra begge leverandører. Her varierte r² verdiene fra 0,70 til 0,74 for prøver med DON mellom 100 og 10 000 µg/kg. For ZON hadde vi ikke så mange positive prøver tilgjengelig i prøvematerialet vårt, så denne testen ble gjennomført med færre prøver. Her fant vi at samsvar mellom ELISA-testen og resultatet fra kjemisk analyse varierte mellom kornartene med r² 0,10 for havre (25 prøver) og 0,45 for hvete (19 prøver). Som nevnt finnes HT-2 og T-2 toksinene bare i havre. Her fant vi relativt bra samsvar mellom resultatene fra kjemisk analyse både når det gjaldt standard ELISA-test og "lateral flow" testen med r² verdier på henholdsvis 0,60 og 0,62. Flere prøver vil bli testet med "lateral flow" testen.

Tidsforbruk

For samtlige analysemetoder må kornprøven males og veies. Etter at dette er gjort, vil man ved en test av 10 kornprøver bruke litt ulik tid, avhengig av hvilken test man velger. For såkalt Fast-ELISA vil analyse av 10 prøver ta 15-20 minutter, men dette er en test som er noe krevende å utføre på grunn av korte inkuberingsintervaller. Tilsvarende vil en standard ELISA-test ta fra 60 min (DON) til 90 min (HT-2/T-2). For standard ELISA-testene kan man lett øke antall prøver til 40, uten at tidsforbruket økes i nevneverdig grad. Tilsvarende kan man for Fast ELISA testene øke til 20 prøver.  "Lateral flow"-testene er raskere.  En test av 10 prøver for DON kan gjøres på 10-30 min.

Foreløpige anbefalinger

Etter en foreløpig vurdering av resultatene synes "lateral flow" testen å være den best egnede testen for bruk ved kornmottakene. Denne strip-testen egner seg for å analysere én enkelt prøve om gangen. Testen er forholdsvis rimelig og såpass rask at den kan utføres mens transporten venter på tømming. Den kan dermed være et viktig hjelpemiddel for kornbransjen når det gjelder å sortere partiene ved levering. ELISA-metodene er noe mer nøyaktige, men tar noe lengre tid og krever dessuten dyrere instrumentering og noe mer laboratorietrening av dem som skal utføre analysen. Siden man for hver analyse må sette opp flere standardprøver for å lage standardkurve, blir ELISA-metoden forholdsvis kostbar ved analyse av enkeltprøver, men vil trolig være testen å foretrekke når man kan teste flere prøver samtidig. Dette kan for eksempel være ved analyse av forhånds- eller lagringsprøver.