Jordbruket blir mer og mer spesialisert, også blant mange økologiske produsenter. Større melkebruk med økt fôrbehov gir ensidig grasproduksjon og økt satsing på økokorn gir flere ensidige korngårder. Dette vil føre til at gårdene vil mangle husdyrgjødsel eller vekstskifte med gras.

Gardbrukerne Anders Vatn (til høyre) og Jostein Kjølstad samarbeider. Det tjener begge på. Ringleder Ingrid Gauslaa har vært med å utvikle et regneprogram for å se hvor mye. Foto: Olav Malmo

Samarbeid mellom gardbrukerne kan være løsningen dersom en har bruk for mer gras, har for mye eller lite gjødsel, eller ønsker mer korn- eller grasproduksjon på egen gård.

Nytt verktøy for beregning av lønnsomhet ved samarbeid

Grunnlaget for samarbeid må være at det er lønnsomt for begge parter, og tallene må på bordet før dette kan blir interessant for involverte parter. Med finansiering fra "Kampanjen for økt økologisk kornproduksjon" har Jørn Brønstad i Trøndelag Forsøksring sett på problemstillingen, og videreutviklet et dansk regneverktøy (Samba), som ser på lønnsomheten ved samarbeid.

Hva bør prisene på salg av gjødsel eller gras være for at det skal bli interessant for begge parter? Hvilke utslag gir et endra vekstskifte på tilskudd, hvilke utslag vil en kunne få på kornavlinga med en bedre næringsførsel, og hva blir sluttsummen? Det er spørsmål det nye regneverktøyet skal gi svar på, og dermed gi et godt utgangspunkt for å lage en samarbeidsavtaler med bare vinnere.

Den økologiske grunntanken beholdes gjennom samarbeid

En av grunntankene i økologisk landbruk er bruk og resirkulering av ressurser. Ideologisk sett bør enhetenes dyretall være tilpasset fôrgrunnlaget slik at en både er selvforsynt med gjødsel, grovfôr og kraftfôr. En spesialisering i landbruket fjerner seg fra dette, men gjennom et samarbeid mellom bruk med ulik produksjon vil en igjen kunne nærme seg idealet.