Lystgass er en av de farligste klimagassene, med en virkning som er mer enn 300 ganger større enn tilsvarende mengde CO2. Men det er stor usikkerhet knyttet til det faktiske utslippet fra landbruket.

Derfor har Universitet for Miljø og Biovitenskap (UMB) og Bioforsk Økologisk et prosjekt som skal skaffe sikrere tall, og komme med forslag hvordan til utslippene kan reduseres. Disse tallene skal også brukes i et prosjekt hvor en prøver å kalkulere drivhusgasser på gårdsnivå. Her skal en canadisk modell tilpasses til norske forhold.

Variasjoner

- Målinger av lystgassutslipp viser svært store variasjoner, også på små avstander. For eksempel kan fuktighetsgraden i jorda utgjøre mye.

Det sier seniorforsker Sissel Hansen ved Bioforsk Økologisk på Tingvoll. Her er små kasser plassert på to felt for å måle utslippene av klimagasser. Forskerne ser på effekten av ulik gjødsling. I tillegg gjør de målinger på ei eng som drives økologisk, og ei som drives konvensjonelt ved bruk av kunstgjødsel.

Målingene gjøres hver uke over to år, og vil gi oss de første helårsdata på utslipp av lystgass fra konvensjonell og økologisk engdyrking.

-Det arbeidet vi gjør er en del av et større prosjekt, som ledes av Peter Dörsch ved UMB.  Bioforsk Økologisk måler utslipp av lystgass i eng  på Tingvoll, mens UMB registrerer utslipp ved korndyrking på Østlandet.    I  prosjektet ser en også på karbonlagring i jord. Både Bioforsk Jord og Miljø og Bioforsk Øst  er med som samarbeidspartnere, og vi samarbeider også med forskere i Canada, sier Hansen. 

Prosjektet støttes fra Norges Forskningsråd.

På disse rammene blir det plassert bokser som skal måle utslippet av klimagasser fra graseng. Foto: Anita Land

Usikre tall

Det totale utslippet av drivhusgasser fra Norge er estimert til 55,1 millioner CO2-ekvivalenter, hvorav 4,8 millioner kommer fra landbruket. Men for lystgass er andelen vesentlig større. Anslaget for totalt utslipp er 4,2 millioner CO2-ekvivalenter, hvor landbruket står for 2,1 millioner!

-Tallene for lystgass er usikre, og estimatene er basert på utenlandske målinger, understreker Sissel Hansen.

Miljøstatus i Norge

De estimerte utslippene fra landbruket har vært stabile siden 1990, og det har vært gjennomført få tiltak hittil.  Usikkerhet både med hensyn til størrelse og dermed effekt av tiltak, samt manglende virkemidler er viktige forklaringer på det.

Det skriver nettstedet "Miljøstatus i Norge" som er opprettet av Miljøverndepartementet og drives av Statens Forurensningssyn.

Når det gjelder lystgass viser de til at en stor del av utslippene er knyttet til bruk av nitrogenholdig kunstgjødsel og husdyrgjødsel. Redusert bruk av gjødsel eller reduksjon av nitrogeninnholdet i mineralgjødsel og fôr vil derfor være et svært viktig tiltak for å redusere utslippene.

-Det vil imidlertid være vanskelig å beregne effekten av slike tiltak nøyaktig. Det skyldes den store usikkerheten knyttet til størrelsen på utslippene.

Utslippene av lystgass fra jordbruksarealer påvirkes også av faktorer som jordbearbeiding, fuktighet, oksygeninnhold og temperatur i jorda, samt hva som dyrkes. Direkte målinger er ikke mulig i full målestokk, kun i små forskningsfelt poengterer nettstedet.

Nitrogen-effektivitet

Innen denne forskningen brukes begrepet nitrogeneffektivitet. Det defineres som mengde nitrogen i produktene per enhet nitrogen tilført.

-Det er en nær sammenheng mellom nitrogenoverskudd og nitrogeneffektivitet målt mot det totale utslipp av drivhusgasser og utslipp av lystgass, sier Sissel Hansen.  Derfor vil tiltak som minsker nitrogenoverskuddene og dermed bedrer nitrogeneffektiviteten også å minske utslipp av lystgass.

Hansen viser til en undersøkelse av Bleken og Bakken i 1997 hvor det ble funnet et nitrogenoverskudd på 13 kg N per daa i Norsk Landbruk. Dette er mye høyere enn beregnede nitrogentap gjennom ammoniakkfordamping, utvasking og denitrifikasjon til sammen!

En annen undersøkelse av Bleken, Steinshamn og Hansen 2005  fant at mjølkeproduksjon basert på heimeprodusert fôr er en effektiv måte å bedre nitrogeneffektiviteten på. Her ble det sammenstilt data fra 21  mjølkeproduksjonsbruk i ulike steder i Europa (både økologiske og konvensjonelle).  Her fant en at nitrogeneffektiviteten på gårdene sank med økende nitrogentilførsel og nitrogenintensitet.

Måling av lystgass på forsøksfelt. Foto: Anita Land

Økologisk - konvensjonelt

Det er gjort få målinger i Norge som sammenligner lystgassutslipp fra konvensjonelt og økologisk landbruk. Hansen viser til en statlig svensk rapport som konkluderte med at det er større utslipp av N2O fra konvensjonell enn økologisk drift, målt per hektar. Men målt per produktenhet er forskjellene mindre eller tilsvarende konvensjonelt landbruk.

-Årsaken til mindre forskjell målt per produktenhet enn per hektar, skyldes at avlingsnivået er lavere i økologisk landbruk. Denne rapporten referer til gjennomsnittstall, og det er store variasjoner avhengig av produksjonsopplegg og agronomisk dyktighet. Det poengterer forsker Sissel Hansen ved Bioforsk Økologisk på Tingvoll, som ser frem til å få norske tall for ulike driftsformer og produksjonsmetoder.