NIBIO
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1530)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Del på Twitter
Utskrift

Tips til framtidens kjøttprodusenter i Nord-Norge
Kjøttfeku. Foto: Grete H.M. Jørgensen.

«Når du forstår at du kan bli bedre, da først kan du høste inntjening av din produksjon.» Det er tipset fra produsent Stig Olsen til framtidens bønder.


Forskere ved Bioforsk Tjøtta har vært på gårdsbesøk og intervjuet storfekjøttprodusenter i Nordland, Troms og Finnmark. Formålet har vært å samle anbefalinger for funksjonelle og enkle driftssystemer i det nordnorske klimaet. Prosjektet ledes av Inger Hansen ved Bioforsk Tjøtta og er et samarbeid med forskere ved Veterinærinstituttet i Oslo, som gjennomfører tilsvarende besetningsbesøk i fjellregionen lenger sør i landet.

- Vi har allerede vært i 10 besetninger i Nordland og Troms, nå gjenstår bare en tur til Finnmark, sier Hansen, som ser fram til å møte flere bønder og se deres driftsopplegg i praksis.
 

Suksessfaktorer og flaskehalser i nord

Prosjektet har samlet verdifulle eksempler på suksessfaktorer og flaskehalser for sikkerhet og økonomi i produksjonen av storfekjøtt. Det finnes mange muligheter om en velger å starte opp med kjøttproduksjon i nord. Om man vil fostre opp ungokser eller drive med ammeku med kalv, er det ulike ressurser som gjelder.

- Først må man sette seg ned og vurdere ressursene på gården, før en velger driftsopplegg og rase. Jo mer beite en har, desto mer gratis fôr har man å produsere kalv på, sier en av produsentene som ble intervjuet.

 

Kalver ute i luftegård. Foto: Grete H.M. Jørgensen.

 

Med fokus på sikkerhet 

Det er enkelte faktorer som de fleste produsentene fremhever som viktige for å lykkes. En av disse er fokus på sikkerhet i omgang med de store dyrene.  Fôrhekker på eteplassene er et konkret eksempel på en investering som det ikke lønner seg å spare på ved nybygg. Ved utedrift kan en velge å ha fangfronter i fôrhekk med tak.

 

Fôrhekk med fangfronter øker sikkerheten for bonden som skal håndtere dyra. Foto: Grete H.M. Jørgensen.

 

- Fangfronten er kjempeviktig for å få fiksert dyr til inspeksjons og behandling. Et problem er at dyra kan miste høyre øremerke ved at det setter seg fast i fangfrontens bevegelige del og rives vekk, sier produsent Monica Rostad. Monica og mannen hennes, Øystein, har 44 ammekyr i tillegg til okser til oppfôring i Øverbygd i Troms. De har drevet med ammekyr siden 2006 og opplevd både fordeler og ulemper med å holde dyra i enkle driftsbygg på utedrift gjennom vinteren.

Å komme mellom en ku med sterkt morsinstinkt og kalven, utgjør kanskje den største risikoen i storfekjøttproduksjonen. Flere av bøndene vi snakket med hadde negative erfaringer med slike situasjoner. Selv med mye kontakt med dyra fra tidlig alder kan man aldri vite hvordan kua reagerer når den har blitt mor.

- Selv verdens snilleste ku kan bli aggressiv mot folk etter kalving, sier Monica.

- En dag ble mannen min angrepet av en ku som vi ikke visste hadde kalvet ute. Det gikk heldigvis bra og han kom seg unna.
 

Mange faktorer å ta hensyn til

Produsent Kristin Køhl i Bardu i Troms tok over gården i 2015. Hun ser lyst på fremtiden men er spent på de økonomiske rammebetingelsene for landbruket framover.

-Det er mye å lære og mange fallgruver. Heldigvis har jeg foreldrene mine som kan hjelpe til med fjøsstell når det trengs. Vi må områ oss og lære litt mer om drifta før vi planlegger å bygge nytt.

Som et eksempel på fallgruver har flere produsenter opplevd at avlsoksen var steril. En slik feil kan lett ødelegge for hele neste års produksjon om ikke den dårlige fertiliteten oppdages tidlig.

 

En steril avlsokse kan medføre store økonomiske konsekvenser. Foto: Grete H.M. Jørgensen.

 

Økonomifokus kan berge drifta

En essensiell del av en god drift er god dyrevelferd. Men for å kunne ha en levedyktig drift er det også nødt til å være et sunt fokus på økonomisk drift. En del av tipsene fra produsentene går på hva nye produsenter bør være bevisste på helt fra byggefasen av nye driftsfjøs.

Mange bønder sverger til spaltegulv i sine storfebinger. «Tyngdekraften svikter ikke» og en får lettere rene dyr selv med relativt stor dyretetthet. Kapasiteten i gjødsellagrene ser imidlertid ut til å være sentralt.

- Ta gjerne i litt når en dimensjonerer gjødselkumme, det er forferdelig når lageret er fullt og våren er langt unna, sier Inger Hansen. Flytrenner som fryser eller er avhengig av ekstra tilsatt vann er også et kjent problem.

Lena og Birger Bull på Karlsøy i Troms valgte å bygge et rundt fjøs (Barentsfjøs) til sine ammekyr. De er storfornøyde med resultatet, men har lagt mye arbeid i innhenting av pristilbud fra hele Europa.

- Prosjektet kostet oss i overkant av ¼ av det vi ville brukt på kun norske leverandører, sier Birger.

Men mange arbeidstimer må i tillegg regnes med til planlegging og gjennomføring av et slikt prosjekt.   

 

Rundt, moderne Barentsfjøs. Foto: Grete H.M. Jørgensen.

 

Flere tips i en samlet rapport

Prosjektet vil være ferdig i løpet av 2016. Da vil forskerne publisere en sluttrapport fra erfaringene de har gjort seg på gårdsbesøkene.

- Vi håper å kunne samle flere konkrete tips og råd til framtidens storfekjøttprodusenter når dette prosjektet er gjennomført, sier Inger Hansen og takker samtidig alle bøndene som har åpnet sine dører og velvillig satt av tid og svart på spørsmål.

a a a
Fakta

Finansiering: Tilskudd til utvikling av arktisk landbruk via fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark.

Prosjektledelse: Inger Hansen, Bioforsk Tjøtta.

Medarbeidere: Grete H.M. Jørgensen og Lise Aanensen.

Samarbeidspartnere: Cecilie M. Mejdell, Gunvor Elise Nagel-Alne og Marianne Gilhuus ved Veterinærinstituttet i Oslo

Spørreundersøkelse

En spørreundersøkelse har også blitt utviklet som en del av prosjektet. Er du storfekjøttprodusent i Nord Norge og har glemt å svare på undersøkelsen kan du gjerne gjøre det nå ved å følge denne lenken: 

Spørreundersøkelse

 

På forhånd tusen takk for ditt bidrag!