NIBIO
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1530)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Del på Twitter
Utskrift

Overvåking av pærebrann
Bulkemispel med pærebrann nær Foto Arild Sletten.jpg

Mattilsynet og Bioforsk Plantehelse samarbeider om å overvåke, kartlegge og bekjempe bakteriesykdommen pærebrann i Norge. I løpet av 2014 ble det gjennomført 10 521 tilsyn på steder med planter som kan bli angrepet av sykdommen.


Pærebrann er en av de mest skadelige sykdommene på pære og eple sett i verdenssammenheng. Det er en bakteriesykdom, som i tillegg til frukttrær også angriper mange andre vekster i rosefamilien, først og fremst forskjellige arter mispel (Cotoneaster). Det er velkjente og populære prydvekster i som brukes i mange hager og parkanlegg over hele landet. Angrep av sykdommen fører til at blad, blomster og bark på skudd, grener og stamme drepes. Ved kraftige angrep kan hele planten dø. 

Med hovedvekt på de viktigste vertplantene for sykdommen gjorde Mattilsynet og Bioforsk, som i tidligere år (årlig siden 1986), systematiske stikkprøvekontroller i mange områder i Sør-Norge. Det ble lagt spesiell vekt på kontroller i frukthager og planteskoler. Tilsammen ble det utført 10 521 inspeksjoner av vertplanter, fordelt på 15 fylker og 112 kommuner. Alle nye sykdomsutbrudd som ble påvist i 2014 er blitt destruert i løpet av året. Totalt er det ryddet planter på 2 223 eiendommer. I områder med smitte har det vært gjennomført systematisk gjennomgang og fjerning av alle registrerte syke planter. Men i kommunene Klepp, Gjesdal, Karmøy, Haugesund, Askøy og Bergen er pærebrann nå så utbredt at ressursene ikke strekker til for å kunne utføre systematisk rydding.
 

Angrep av pærebrann på bulkemispel i Bergen. Foto: Arild Sletten.

 

Ikke funnet i frukthager

Det ble i 2014 ikke påvist ny smitte i Vest-Agder. I dette fylket ble det registrert utbrudd av pærebrann i 2013.

Sykdommen ble påvist i to nye områder i 2014. Det var i Lindås kommune i Hordaland, i kommunesenteret Knarvik. I Ålesund kommune ble det funnet smitte ved sykehuset, og ved Furmyra. Alle kjente lokaliteter er i løpet av året ryddet for syke planter og lett mottakelige vertplanter. Det ble også påvist pærebrann i kommuner hvor sykdommen tidligere har vært etablert. I Rogaland ble den påvist i kommunene Lund, Eigersund, Gjesdal, Klepp, Sola, Stavanger, Strand, Rennesøy, Vindafjord, Karmøy og Haugesund. I Hordaland ble den påvist i Sveio, Fitjar, Austevoll, Fjell, Øygarden, Askøy og Bergen. Det har vært liten spredning internt i disse kommunene i 2014. 

Arbeidet med å rydde vernesoner rundt aktuelle produksjons- og utsalgssteder i de mest utsatte områdene ble også gitt høy prioritet i 2014. Denne aktiviteten ble konsentrert til Sola, Klepp, Stavanger, Haugesund og Bergen. I Hordaland ble det foretatt en grundig etterkontroll i trekk-områder for bier i Øygarden og Fjell kommuner. I Møre og Romsdal ble aktiviteten konsentrert om etter-rydding og ny smitte i Ålesund, fordi dette nå er nordgrensen for utbredelse av sykdommen. Det ble også ført videre det forebyggende arbeidet med fjerning av de mest mottakelige mispelartene i sentrale fruktdyrkingsområder. Spesielt gjelder dette Hardanger, hvor det ble gjort et svært grundig arbeid i Kvam og Kvinnherad. I Vest-Agder er det gjort etter-rydding i Søgne og Mandal. Smitte ikke påvist her. Det omfattende overvåkings- og kartleggingsprogrammet som siden 1986 har pågått i store deler av Sør-Norge viser at sykdommen nå er etablert i de ytre strøk av Rogaland og Hordaland. Den har hittil ikke blitt påvist i noen frukthage, men er påvist noen få ganger på enkle eple- og pæretrær i små privathager. 

En risikovurdering (PRA) for pærebrann i Norge kan man finne på web-sidene til Vitenskapskomiteen for mattrygghet: http://www.vkm.no.
 

Rydding av bulkemispel i Bergen. Foto: Arild Sletten.

 

Vanskelig å bekjempe

Pærebrann har vært kjent i USA i over 200 år. I 1956 kom den til Europa, først til England, og senere til de fleste land på kontinentet. I Norge ble den påvist for første gang i 1986.

Det finnes ikke effektive, kjemiske midler mot pærebrann, og den er derfor vanskelig å bekjempe. EPPO (European and Mediterranean Plant Protection Organization) anbefaler at alle land har sjukdommen på sin liste over karanteneskadegjørere, og at de har strenge restriksjoner på import av vertplanter fra land hvor sjukdommen forekommer, slik at pærebrann ikke blir importert med smittet plantemateriale. Denne anbefaling har også Norge fulgt i alle år.

a a a
Pærebrann

Bakterien Erwinia amylovora er årsak til sykdommen pærebrann på mange vekster i rosefamilien, først og fremst på pære og eple, men også på mange mispel-arter.

Den angriper og dreper blader, blomster og bark på skudd, grener og stamme. Det er en av de mest skadelige sjukdommene på pære og eple sett i verdenssammenheng. Den har vært kjent i USA i over 200 år. I 1956 kom den til Europa, først til England, og senere til de fleste land på kontinentet. I Norge ble den påvist for første gang i 1986.

Det finnes ikke effektive, kjemiske midler mot pærebrann, og den er derfor vanskelig å bekjempe.
 

Aksjon pærebrann

”Aksjon pærebrann” er et samarbeidsprosjekt mellom Mattilsynet og Bioforsk. Det ble startet i 1986 etter påvisning av sykdommen i kommunene Randaberg og Stavanger i Rogaland. Formålet var å utrydde pærebrann, noe som så ut til å være oppnådd i 1993. Men i august 2000 ble den på nytt påvist i nye områder, og prosjektet ble igjen intensivert for å hindre videre spredning.