NIBIO
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1530)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Del på Twitter
Utskrift

Endret kosthold gir bedre klima
Korn - skurtresker forkant JSC.JPG

Av viktige tiltak for å redusere klimagassutslippene fra jordbruket, er det per i dag kostholdsendring fra kjøtt til mer vegetabilsk mat som gir aller størst effekt. Det viser beregninger seniorforsker Arne Grønlund har gjort.


Klimagassutslippene fra jordbruk varierer stort etter hva som blir produsert og hvordan produksjonen skjer. Det er derfor et poeng at tiltakene som settes inn for å redusere klimagassutslipp er rettet inn mot de viktigste utslippskildene; metan fra drøvtyggere, lystgass og metan fra husdyrgjødsel, samt CO2 og lystgass fra dyrking av myr.

På oppdrag fra Miljødirektoratet, har seniorforsker Arne Grønlund vurdert hvilke klimatiltak som er mest effektive for å redusere utslippene fra jordbruket frem mot år 2050.

Med utgangspunkt i dagens situasjon, er konklusjonen til Grønlund klar: Det mest effektive er å spise mindre kjøtt og mer fisk og vegetabilsk mat. Det nest beste er å erstatte rødt kjøtt (storfe og sau) med lyst kjøtt (svin og fjørfe).

 

Å erstatte rødt kjøtt med lyst kjøtt er et bra klimatiltak. Foto: Animalia/Grethe Ringdal.

 

Flere klimatiltak under lupen

I sin rapport vurderer Grønlund noen av de viktigste klimatiltakene i matproduksjonen her til lands. Disse er en kostholdsendring fra rødt til lyst kjøtt, stans i nydyrking av myr, redusert matsvinn, produksjon av biogass av husdyrgjødsel og restavlinger, samt omlegging av kosthold fra kjøtt til vegetabilsk mat og fisk. 

– Når klimagassutslippene måles i CO2-ekvivalenter, er det klart at det er en endring av kostholdet fra kjøtt til vegetabilsk mat og fisk som gir størst utslippsreduksjon, sier Grønlund.

– Ved å redusere kjøttforbruket per person med 25 prosent i forhold til det forbruket var i 2012, vil vi oppnå en betydelig større reduksjon enn ved noen andre tiltak i jordbruket.

Av de øvrige klimatiltakene Grønlund har vurdert, er det endring av kostholdet fra rødt til lyst kjøtt som gir størst utslippsreduksjon. I tillegg er stans i nydyrking av myr et kostnadseffektivt klimatiltak. Produksjon av biogass fra husdyrgjødsel kan også gi betydelige utslippsreduksjoner, men dette er relativt kostbart.

– Mindre matsvinn vil føre til mindre behov for matproduksjon og dermed en tilsvarende reduksjon av klimagassutslipp fra alle kildene. Likevel gir tiltaket en vesentlig mindre reduksjon enn hvis vi endrer kostholdet vårt, mener Grønlund.

 

– Ved å redusere kjøttforbruket per person med 25 prosent i forhold til det forbruket var i 2012, vil vi oppnå en betydelig større reduksjon enn ved noen andre tiltak i jordbruket. Foto: Bioforsk.

 

Kalkulator for klimagassutslipp

Grønlund har vurdert de ulike klimatiltakene ved å foreta beregninger med en kalkulator han har utviklet. Han har brukt de samme metodene som blir benyttet av Statistisk Sentralbyrå i det offisielle klimagassregnskapet for norske utslipp. Kalkulatoren bygger på en rekke årlige oppdateringer, blant annet antall husdyr, forbruk av mineralgjødsel og utskillelse av gjødsel fra husdyr.

Med utgangspunkt i kalkulatoren har Grønlund beregnet utslipp under ulike forutsetninger som befolkningsstørrelse, forbruksmønstre og gjennomføringsgrad av klimatiltak i jordbruket. Slik har han også kunnet beregne hvor stor effekt de ulike tiltakene vil ha.

– De viktigste drivkreftene for utslipp fra jordbruket er størrelsen på befolkningen, selvforsyningsgraden av mat, forbruksmønster og effektiviteten i matproduksjonen.  I mine beregninger har jeg basert meg på SSBs befolkningsframskrivninger, som for Norge ligger på 6,61 millioner mennesker i 2050. Jeg har i tillegg forutsatt uendret selvforsyningsgrad av jordbruksvarer og importandel av kraftfôr, sier han.

 

Økt areal for åkerdyrking kan by på miljøproblemer i form av økt erosjon, utvasking av næringsstoffer og økt bruk av plantevernmidler. Foto: Ragnar Våga Pedersen.

 

Fra rødt til lyst kjøtt

En omlegging i kostholdet fra storfekjøtt til svin og fjørfe er et forslag som sikkert får mange til å reagere. Det er nemlig slik at forholdene i Norge ikke er optimale for korndyrking, men det finnes gode forhold for grasproduksjon og utmarksbeite. Dermed er det en utbredt oppfatning at det i Norge er best naturgitte vilkår for å produsere storfekjøtt.

Dette mener Grønlund er en for enkel slutning.

– Vi har relativt gode forutsetninger for melke- og kjøttproduksjon basert på melkekyr og avkommet fra melkekyr. Likevel ser vi en tydelig trend i at melkeytelsen per ku øker, altså trenger vi færre melkekyr for å dekke behovet for melk, og da blir også kjøttproduksjonen i kombinasjon med melkeproduksjon tilsvarende mindre, sier han.

– Mange mener at denne reduksjonen må kompenseres med økt produksjon av spesialisert kjøttfe. Men dette er en produksjon som gir svært store klimagassutslipp. Den er dessuten ineffektiv og kostbar i Norge på grunn av kort beitesesong og stort behov for høstet fôr.

Grønlund mener det vil gi en stor klimagevinst hvis vi i stedet øker forbruket av lyst kjøtt, eller aller helst reduserer vårt totale kjøttforbruk.

 – Jeg er ikke bekymret for at vi skal få for stort overskudd av dyrket grasareal. På grunn av befolkningsøkningen trenger vi grasarealene våre til melkeproduksjon, kjøttproduksjon i kombinasjon med melkeproduksjon, og til sau. Dersom vi skal øke matproduksjonen basert på norske ressurser, er det korn og proteinvekster vi må satse på, sier han.
 

Behov for mindre åkerareal

I sin rapport skriver Grønlund at klimatiltak som angår jordbruk også kan ha negative miljøeffekter. Ett eksempel på dette er økt areal for åkerdyrking, det vil si dyrking av korn, poteter og grønnsaker, som kan by på miljøproblemer i form av økt erosjon, utvasking av næringsstoffer og økt bruk av plantevernmidler.

For klimatiltakene han har vurdert, er det imidlertid ingen av de foreslåtte tiltakene som vil føre til økt behov for åkerareal. Snarere tvert imot. Ved dagens fôringspraksis brukes det nemlig betydelig mengder kraftfôr til storfebasert kjøttproduksjon.

– Mindre matsvinn og spesielt omlegging fra kjøtt til vegetabilsk mat fører til betydelig lavere behov for åkerareal, og vil derfor gi en positiv miljøeffekt. Tiltakene knyttet til kostholdsomlegging og mindre matsvinn kan imidlertid føre til mindre behov for grasareal sett ut fra dagens avlingsnivå, sier han.

– Dersom det skulle bli et overskudd på grasareal kan det gi handlingsrom for lavere intensitet i grasdyrking, større vektlegging av kulturlandskap, og tidligere høstetidspunkt som kan føre til bedre fôrkvalitet og mindre kraftfôrbehov, legger han til.

 

Gårdsbruk med husdyr har som regel mer fosfor i husdyrgjødsel enn det som er gjødselbehovet. Foto: Bioforsk.

 

Flere positive miljøeffekter

I følge Arne Grønlund er det positive miljøeffekter også for de øvrige klimatiltakene han har vurdert.

– Stans i nydyrking av myr vil føre til opprettholdelse av naturlige myrområder, som har flere viktige økologiske funksjoner, for eksempel gir myr en flomdempende effekt og er et levested for planter, dyr og fugler, sier han.

– Når det gjelder produksjon av biogass fra husdyrgjødsel, kan denne gi et godt grunnlag for omfordeling av fosfor. Gårdsbruk med husdyr har som regel mer fosfor i husdyrgjødsel enn det som er gjødselbehovet. Når gjødsla er levert fra gården til et biogassanlegg, kan de fosforrike restene etter selve biogassproduksjonen transporteres til gårdsbruk uten husdyr som ellers må dekke fosforbehovet ved bruk av mineralgjødsel. Resultatet blir lavere fosforforbruk totalt, mindre forurensning og mindre sløsing med fosfor som er en begrenset ressurs.

a a a
Om rapporten

Miljødirektoratet publiserte i oktober 2014 rapporten «Kunnskapsgrunnlag for lavutslippsutvikling» som er et svar på et oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. I rapporten er det gitt sektorvise beskrivelser av Norge som lavutslippssamfunn, og en gjennomgang av mulige tiltak som kan realiseres mot 2030. Miljødirektoratet har gitt forutsetningene og foretatt valg av tiltak, mens Bioforsk har bistått med beskrivelse og beregning av effekt av tiltakene.

Miljødirektoratet har gitt Bioforsk i oppdrag å gjøre ytterligere vurderinger av hvordan tiltak i jordbruket kan bidra til å redusere utslipp av klimagasser i 2020, 2025, 2030, 2040 og 2050. Prosjektleder for oppdraget har vært Lillian Øygarden, mens Arne Grønlund har utført beregningene og skrevet sluttrapporten.

 

Arne Grønlund.

Mandag 15. juni var Arne Grønlund dagens gjest i aktualitetsmagasinet Her og nå på NRK P1.

Hør innslaget her