NIBIO
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1530)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Del på Twitter
Utskrift

Drømmestart for årets poteter
Tidligpotet 3 frostvatning nær foto Erling Stubhaug.JPG

Når Gurine Seland rapporterer om kjempeforhold i påska, tenker hun potet og ikke ski. Tidligpotetene på Sørlandet fikk nemlig litt sen, men svært god start. Tidligproduksjon av poteter er en krevende øvelse, men bedre sorter og dyrkingsteknikk har redusert risiko og økt kvalitet.


-Vær er viktigere enn dato, mener Gurine Seland, som sammen med mannen Knut Ove driver gården i Reddal i Grimstad kommune. De første potetene ble satt i varmt og tørt vær påskeaften 4. april.  Litt senere enn i fjor, da de første potetene var i jorda 24. mars.

-Men det er rett og slett gøy når vi får sette under så gode forhold, sier Gurine Seland.

 

Søren Nygaard og Gurine Seland under årets første potetsetting. (Foto: Camilla Hovstø).


Årets første

Årets første ferskpoteter i Norge kommer som regel fra Grimstad. De første er på markedet første uka i juni. Tidlig ute betyr høyere pris, men produksjonen er samtidig arbeidskrevende og stiller ekstra store krav til dyrkerne.

To tusen tonn går gjennom Reddal Fellespakkeri, hvor Gurine Seland er styreleder. 13 produsenter leverer hit, og i Reddal produserer de til sammen tidligpoteter på 900 dekar.  

- Produsentene er opptatt av dyrkingsteknikk ned på detaljnivå. Lysgroing, startgjødsling, rett fysiologisk alder på settepotet og hvor mange groer som gir størst avling. Alle slike detaljer er viktige, sier forsker Erling Stubhaug ved Bioforsk sin avdeling Landvik i Grimstad. 

Sammen med Norsk Landbruksrådgiving og næringa sjøl har de gjennomført dyrkingstekniske forsøk i mange år. Stubbhaug har ansvaret for dette arbeidet, inkludert dyrkingsteknikk for nye sorter.

 

Erling Stubhaug, forsker og avdelingsleder ved Bioforsk Landvik i Grimstad, med fjorårets tidligpoteter. Allerede 3. juni 2014 kunne Stubhaug høste det første prøvepartiet med poteter i åkeren på Landvik. Han kunne da melde at det var de tidligste potetene han har registrert på forsøksstasjonen. Stubhaug jobbet 18 år i forsøksringen i distriktet før han ble ansatt i Bioforsk på Landvik i 1999.

 

Setteavstand avgjør avling

Mange faktorer påvirker avling, kvalitet og høstetid.  I tillegg til optimalt sortsvalg, gjødsling og jordarbeiding, har produsentene ønsket å gå enda mer i detalj. En teori var blant annet at færre, men kraftigere groer på settepoteten gir tidligere avling. I en forsøksserie ble dette målt opp mot setteavstand og høstetider.

- Konklusjonen er at setteavstand har størst betydning for salgbar avling, sier Erling Stubbhaug. Det er mindre viktig om «setterne» har en eller flere groer. Dette til tross for at både ansetning per plante og knollvekt blir lågere.

Ved å redusere setteavstand fra 35 til 25 centimeter øker plantetallet med cirka 30 prosent. Det gir størst salgbar avling og god økonomi, sjøl om det må brukes cirka 80 kg mer settepoteter per dekar.

 

Frostvatning ved Landvik. (Foto: Erling Stubhaug).

 

Frykter mai-frosten

Tidligproduksjon av potet foregår under plast. Men etter at plantene har kommet opp, er frost den største trusselen for å få en god avling.

- Fullmåne i mai er alltid spennende, sier Gurine Seland.  De har 75 dekar med potet, men setter i flere omganger for å kunne levere ferskpotet fra juni til august. Først sorten Juno, så Solist, Rutt og Arielle.

- Det er sjeldent at vi har en hel vår uten frost, og det må gjøres en ekstra innsats i frostnettene. Vi bruker frostvatning på potetene som er kommet lengst, og dobbel dekking med duk om natta ved fare for frost. Plantene kan få en liten knekk, men det er sjeldent det går helt galt, sier Seland.

Bioforsk Landvik og landbruksrådgivinga har gjort forsøk også på dette.  Frostvanning er en gammel teknikk. Når vann fryser frigjøres det store mengder med varme. Dette utnyttes under frostvanning ved at man tilfører vann som fryser, varme frigjøres som igjen hindrer at potetplanten fryser.

Forsøk gjennomført i 2014 viste at fiberduk kombinert med frostvanning ga minst frostskader på bladverket. Men fiberduk alene ga også god frostsikring, sjøl med nattetemperaturer på minus 6-8 grader.  – Etter hvert vokser plantene ‘ av seg’ de noe mer svidde bladtuppene, uten at det kunne merkes på avlingen senere, sier Erling Stubhaug ved Bioforsk på Landvik. 

a a a
Dyrkningstekniske forsøk

Bioforsk Landvik har forskningsansvaret. Det gjennomføres 3-6 forsøk  i året med ulike forsøksserier, gjerne med forsøksspørsmål rettet fra næringen.

Hver serie går gjerne over 2-3 år.  Forsøkene gjennomføres i  nært samarbeid enheter av Norsk Landbruksrådgiving.                                           

Finansiering: Kunnskapsutviklingsmidler, NLR og fra private firmaer som ønsker utført utprøvinger.

 

Potetris. (Foto: Erling Stubhaug).