NIBIO
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1530)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Del på Twitter
Utskrift

Tre kilo frø ble til 4,5 tonn
GL26 Sauesvingel.jpg

I 1999 vedtok stortinget at Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell skulle avhendes og restaureres. I praksis betyr det å fjerne flest mulig spor etter anleggsområdet og sørge for at gress og andre naturlige vekster igjen vil spire og gro. Lokale frø ble håndplukket, og det tok seks år å produsere nok frø. 


Formålet var å gjøre naturområdet mest mulig likt slik det var opprinnelig, før skytefeltet ble etablert. Til sammen 1300 dekar med veier og anlegg skulle fjernes, og tilbakeføres til naturen.

- Området skal passe inn i naturvernområdene som ligger rundt, så det må være ganske høy standard på tilbakeføringen. Vi bestemte oss derfor for å samle inn og dyrke opp en egne lokale frø av sauesvingel, sier Line Stabell Selvaag leder for naturforvaltningsgruppen i Forsvarsbygg futura.

 

Det ble flere helgeutflukter til Dovrefjell for å sanke frø sammen med kona, sier Helge Oskarsen i såvarefirmaet Agrokonsult AS. Her klipper kona, Marit Moe, frøtopper av sauesvingel ved gamle kongeveg sør for Kongsvold i juli 2002. Frøtoppene ble samlet i bøtter, og deretter tørket før lagring. Foto: Helge Oskarsen.


Visste ikke hvor mange frø det ville bli

Forsvarsbygg, som har ansvar for tilbakeføringsprosjektet, samarbeidet med AgrokonsultAS, Bioforsk Landvik og tre konvensjonelle frødyrkere om produksjon frø

Helge Oskarsen fra såvarefirmaet Agrokonsult AS forteller at en av utfordringene med formering av frø med lokalt opphav er at det bør lages spesifikke avtaler, med økonomiske garantier for leveransen.    

- Vi kan ikke produsere med mindre vi er sikre på avsetningen. Derfor ligger vi ikke inne med et lager av frø fra for eksempel fjellet på Kvikne.  Produksjon av slike frø har vanligvis en tidsramme på omtrent fem år.  Derfor må vi få inn bestillingen tidlig i forhold til det planlagte tidspunktet for utsåing. 

I avtalen mellom Agrokonsult og Forsvarsbygg var det spesifisert at de skulle kjøpe alt frøet fra denne spesifikke produksjonen. Oskarsen understreker at det var en viktig sikkerhet.

- Det fantes ikke mye erfaring med frøavl av sauesvingel i Norge på oppstartstidspunktet, derfor var vi spent både på hvordan vår framgangsmåte ville lykkes, og hvilket avlingsnivå som kunne forventes. Den samme situasjonen vil det gjelde ved frøavl av andre arter, med lokalt opphav. 
 

Sauesvingel sådd på brett i veksthus i mai 2003. Når frø såes på brett, vil så godt som alle frø spire og danne planter, dermed trengs det ikke så store mengder frø. Siden utgangsmaterialet var lite ble frøene først sådd ut på jordet etter et par år, når frøprodusenten hadde oppformert nok mengde frø. Foto: Helge Oskarsen/Agrokonsult AS.

 

Helgeutflukt med kona for å håndplukke frø

Det var en tidkrevende og møysommelig prosess å sanke og oppformere frøene. 

- Kona og jeg var på Hjerkinn et par helger for å sanke frø.  En av de største utfordringene i slike prosjekter er å sanke nok frømateriale til oppstarten av oppformeringa, sier Oskarsen.

Stedet for frøsanking ble valgt ut fra kart som viste hvor det var blitt sådd tidligere. Sauesvingel har vært sådd i Hjerkinn-området, og det var ukjent hvor disse frøene opprinnelig kom fra.  Derfor var det nødvendig å unngå å samle inn frø fra de områdene som tidligere hadde vært sådd. Det ble sanket frø flere steder, men mesteparten av innsankingen ble gjennomført langs den gamle kongevegen mellom Hjerkinn og Kongsvoll fjellstuer.

- Det var nok mange fjellvandrere som spekulerte på hva som ble sanket inn der, med saks som hjelpemiddel, sier Oskarsen.
 

Planting av veksthusoppalede planter på Ås i juni 2003. Det er en praktisk metode når tilgangen på frø er svært begrenset. Foto: Helge Oskarsen/Agrokonsult AS.



Hvordan tre kilo frø ble til 4,5 tonn

Innsamlingen på Dovre gav tre kilo frø. Tidlig året etter ble frø sådd på brett i veksthus. Når frø såes på brett, vil så godt som alle frø spire og danne planter, dermed trengs det ikke så store mengder frø. Da plantene nådde god størrelse i juni måned, ble de plantet ut på et jorde med omtrent 60 cm mellom radene, og ca 20-30 cm mellom hver plante. Så stor avstand mellom radene gjør at ugras kan bekjempes med rad-jordfreser, eller manuelt med en liten hakke, siden åkeren er relativt liten.

- I årene som fulgte kunne planteradene enkelt holdes ugrasreint, slik at frøavlinga som ble tresket var uten innblanding av fremmede arter.  Seinere år ble frø sådd ut i frøavlsfelt på ordinært vis, sier Oskarsen.

Ordinært benyttes såmaskin og det er bare 12-13 cm mellom radene, området som sås er også større. Forholdene på jordet sjelden er så perfekte som på et veksthusbrett. Dermed behøves større frømengde ved ordinær såing. Siden utgangsmaterialet var lite ble denne metoden først benyttet etter et par år, når frøprodusenten hadde oppformert tilstrekkelig mengde frø.   

Prosjektet varte fra 2002 til 2008, og resulterte i om lag 4,5 tonn frø. Dette var om lag tre ganger så mye som etterspurt. Resultatet skyldtes at det ved prosjektstart var svært lite erfaring med frøavl av sauesvingel i Norge, og avlingene var forventet å bli langt mindre. Forsvaret har så langt brukt 3 tonn, og har nå et restlager på 1,5 tonn.
 

Tresking av sauesvingelfrø i juli 2004, fra radene som ble plantet i juni 2003. Foto: Helge Oskarsen/Agrokonsult AS.


Store arealer tilbakeføres uten tilsåing

Seniorforsker Dagmar Hagen ved NINA jobber med restaureringsøkologi og samarbeider med Forsvarsbygg om å følge opp den den delen av prosjektet som handler om revegetering.

Hun har samtidig med engasjementet på Dovrefjell deltatt i forskningsprosjektet ECONADA, som nylig ble avsluttet. Sentrale mål i prosjektet har vært å finne ut hva slags lokale frø som egner seg til revegetering i ulike områder av landet, samt å vurdere i hvilke tilfeller det er nødvendig å så. Et av prosjektets hovedkonklusjoner er at såkalt naturlig revegetering anbefales som den vanligste metoden i restaureringsprosjekter. Det innebærer å ta vare på tilgjengelige jordmasser og vegetasjonstorv fra grøfter og vegkanter og flytte dette til de områdene som skal restaureres. På den måten legges det grunnlag for gjenvekst av opprinnelige vegetasjonstyper og arter.  

- Vi har samarbeidet godt med Forsvarsbygg i ECONADA. Vi har hatt forsøksfelt i skytefeltet, og de storskalatiltakene som Forsvarsbygg har gjennomført har vært relevante for testene og forsøkene vi har gjort i ECONADA, sier Hagen. 

Erfaringene fra forskningsprosjektet har samtidig vært viktige i arbeidet med rehabiliteringen på Hjerkinn.

- Det er en ønskesituasjon å ha tilgang på lokale frø, men hoveddelen av prosjektet har handlet om å tilrettelegge for naturlig revegetering der det er mulig. Overvåkning i felt og erfaringer fra ECONADA har hjulpet oss å vurdere når det var nødvendig å så.

Totalt er det sådd mellom 100 og 150 mål i det tidligere skytefeltet på Hjerkinn. Omtrent ti ganger så stort areal er tilbakeført med naturlig revegetering.

- Arealene som ble sådd var store flater og voller med veldig skrint jordsmonn, hvor det var lang vei til naturlige frøkilder, sier Hagen.

- Alle anlegg for Forsvaret i Hjerkinn skytefelt, inkludert sprengningsplasser og skyteanlegg, er nå ferdig revegetert, eller tilrettelagt for naturlig revegetering. Det som nå gjenstår er vegnett, inntil om lag 70 km, sier Odd-Erik Martinsen, prosjektsjef for Plan og miljø i Forsvarsbygg utvikling sør.

 

Det ble sådd til med lokale frø av sauesvingel etter at den store skytevollen på Haukberget ble fjernet. Frøene samler seg gjerne i små søkk i terrenget og her er det også bedre forhold for spiring fordi det er fuktigere og lunere. Foto: Dagmar Hagen
a a a
Sauesvingel
Sauesvingel i blomstring. Foto: Helge Oskarsen/Agrokonsult AS.