NIBIO
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1530)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Del på Twitter
Utskrift

Potetovervåking gir resultater
PCN røtter potet Øydvin.jpg

60 år med overvåking og tiltak mot potetcystenematoder (PCN) har gitt resultater.  Mens flere europeiske land sliter med å holde skadegjører i sjakk, er Norge først ute med et felles register over eiendommer med restriksjoner.


- Det har i alle år vært en streng forvaltning av disse skadegjørerne i Norge, sier seniorrådgiver Randi Knudsen ved Mattilsynet, seksjon planter og vegetabilsk mat. Tiltakene har begrenset utbredelsen, spesielt for de aggressive typene av PCN. Vi er derfor i den heldige situasjon at norsk produksjon av sertifiserte settepoteter er fri for PCN, påpeker hun.

Det er mange som kan ha nytte av et slikt register, mener Randi Knudsen.

- De som skal kjøpe et gårdsbruk eller leie jord, bør sjekke om det hviler restriksjoner på grunn av PCN på eiendommen. Slike restriksjoner kan i spesielle tilfeller omfatte langvarig forbud mot dyrking av poteter, ferdigplen og andre planteskoleplanter på hele eller deler av eiendommen.

 

Åker med angrep av gul PCN. (Foto: B. Hammeraas/Bioforsk).

 

Store konsekvenser

Potetcystenematoder (PCN) ble første gang oppdaget i Norge i 1955. Parasitten gir store avlingstap, men er ikke farlig for mennesker. Smittede poteter kan derfor spises uten fare. Men for potetdyrkerne er skadegjører svært vanskelig å bekjempe. Eggene fra en cyste kan nemlig overleve i flere tiår i jorda uten næring fra vertsplanten. Ved påvisning av smitte blir det derfor pålagt langvarige restriksjoner.

- Tiltakene i Norge blir sett på som et godt eksempel for flere europeiske land, sier forsker Ricardo Holgado ved Bioforsk Plantehelse. Potetforskere fra hele verden var i sommer samlet i Belgia, der bekjempelse av PCN var et av temaene.

Internasjonalt blir hvit PCN (Globodera pallida) og gul PCN (G. rostochiensis) vurdert som en stor trussel for produksjonen av potet. For noen europeiske land, inkludert våre skandinaviske naboer, er hvit PCN et stort problem, sier Holgado.

 

Forsker Ricardo Holgado ved Bioforsk Plantehelse.( Foto: E. Fløistad, Bioforsk).


Ingen plantevernmidler

Det finnes ingen effektive kjemiske midler for å utrydde nematoden. Derfor må bekjempelsen integrere flere tiltak som reduserer skaden og begrenser spredning. I EU er det innført et nytt forvaltningsregime (direktiv) inkludert en omfattende kartlegging av PCN. Samtidig blir bruk av plantevernmidler som virker mot nematoder, såkalte nematicider, faset ut fra neste år. I Norge er ikke disse midlene tillatt brukt.

- For disse landene blir denne endringen en stor utfordring, mener Ricardo Holgado. Dette fordi bruken av kjemikalier har vært en forutsetning for å opprettholde et akseptabelt nivå på produksjonen. I Norge har kombinasjonen med forskning, rådgiving og strenge forskrifter/lovverk gjort det mulig å unngå bruken av disse kjemiske bekjempelsesmidlene.
 

Friske settepoteter

- At vi kan garantere settepoteter fri for PCN er unikt i europeisk sammenheng. Det sier fagkoordinator Borghild Glorvigen i Norsk Landbruksrådgiving (NLR). Hun mener derfor det er svært viktig at produsentene følger opp den nasjonale bransjestandarden, som tar utgangspunkt i Mattilsynets retningslinjer og regelverk i forhold til PCN.

Det er blant annet forbudt og forbundet med stor risiko å ta i mot settepoteter fra produsenter som ikke er sertifisert for å drive slik produksjon. Standarden anbefaler at minst 15 prosent av arealet skiftes ut med sertifiserte settepoteter hvert år. Videre at jorda testes mot PCN hvert fjerde «potetår», sjøl om PCN ikke er påvist tidligere.

- Jord er viktigste smittekilde, og kjennskap til hvor smitten finnes er viktig. Ved transport er godt renhold nødvendig for å redusere smittefaren, sier Glorvigen.

a a a
Omfattende register

Over seks tusen eiendommer inngår i Mattilsynets nye register. Disse har ulike restriksjoner i forhold til PCN. Nærmere halvparten befinner seg i Rogaland og Agderfylkene, og en stor del av eiendommene er privathager.  

På sikt er planen å etablere en søkbar funksjon på Mattilsynets internettsider, slik at brukere av registeret kan søke på spesifikke eiendommer for å sjekke deres status. Trolig vil slik funksjonalitet komme i løpet av vinteren 2014/2015 sammen med en kartfunksjon.

PCN

Det tar tid for PCN å bygge seg opp i en åker, og kan med et normalt vekstskifte være i åkeren i lang tid uten at man er klar over det. Det er derfor svært viktig å ta sine forholdsregler slik at innsmitting unngås.

Det finnes to ulike arter av PCN:

  1. A.       Gul PCN: Globodera rostochiensis.
  2. B.       Hvit PCN: Globodera pallida.

Artene kan skilles fra hverandre morfologisk og molekylært samt på fargeskiftet til hunnene. Artene kan ikke skilles fra hverandre på cystefargen.

Kroppen til hunnene hos PCN svulmer opp og omdannes etter døden til en cyste. Hver cyste har normalt opptil 500 egg, men kan ha flere. Cyster spres med jord (maskiner, overflatevann, vind (jordflukt), settepoteter etc.

Sterkt angrepne områder får dårlig vekst og vises ofte som flekker i åkeren. Angrep av PCN fører til økt rotutvikling og mindre knoller, og dermed lavere avlinger. Cystene ligger i jorda og er døde hunner, mens smitten er eggene som finnes inne i disse. Potet er den viktigste vertplanten.

God hygiene er det viktigste tiltaket for å unngå smitte. Det er meldeplikt til Mattilsynet ved mistanke om og funn av PCN.