NIBIO
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1530)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Del på Twitter
Utskrift

Høsthvete topper kornhøsten
korn høsthvete

Arealet med høsthvete har økt det siste året, og de som har satset får bra gevinst. En god avling ligger på 700 kilo per dekar, men i år har enkelte vært over tusen kilo! Økning av høstkornarealene er et viktig bidrag for å øke norsk kornproduksjon.


Som navnet sier: Høsthvete sås om høsten, og er avhengig av en bra etablering og god overvintring. Det har slått til, og med tidlig vår og passe varm forsommer har det vært full klaff mange steder. Kornet var godt utviklet da tørkeperioden satte inn i juli.

Større potensial

- Generelt har høstkorn større avlingspotensial enn vårkorn, sier forsker Bernt Hoel i Bioforsk. Med spiring og noen ukers vekst om høsten gir det et forsprang om våren. Sjøl med tidlig høsting blir den totale vekstsesongen lengre. I tillegg får bonden fordelt arbeidsmengde og spredd risiko.

Nettopp det har skjedd i år, for høstkornet var godt utviklet da tørkeperioden satte inn i juli. Gode værforhold har også ført til at sjukdomsangrepene i de fleste tilfeller har vært beskjedne denne sesongen.

- Hovedinntrykket er at høstkornavlingene er gode i år, selv om det er variasjoner. Stedvis rapporteres det om meget høye avlinger, sier Hoel, som leder fagområdet korn i Bioforsk.

 

Optimale forhold for høsthvete ga over tusen kilo på målet i Stange. (Foto: Jon Schärer).

 

Fornøyde Stange-bønder

Ned mot Mjøsa i Stange er det lange dager i skurtreskeren for Othar Opsand. Inkludert leiekjøring tresker 65-åringen om lag 2500 dekar på en sesong. Opsand betegner 2014 som et bra år. Men for en nøktern stangesokning som har tresket i over 50 år, betyr nok utsagnet i realiteten et veldig bra år.

- Det første av Brage 6-radsbygg ble høstet 25. juli og det er rekordtidlig, sier Opsand. Men i avlingsmengde er det høstsådd hvete som har gitt størst uttelling.

Sjøl høstet Opsand 44 dekar høsthvete som ga 1030 kilo per dekar! For høsthvete er det viktig med vekstskifte der en bruker en annen forgrøde. I dette tilfellet har det vært to år med annen vekstkultur, nemlig løk og kål, sier Opsand.

Hos nabo Jens Ringes var fasiten vel 770 kilo per dekar der det var sådd hvete året før. Men på arealer med annen forgrøde ligger avlingene på cirka tusen kilo med god høsthvete som holder matkvalitet.

 

Othar Opsand har kjørt tresker i 50 år og er spesielt godt fornøyd med årets avlinger på høsthvete. (Foto: Jon Schärer)

 

Høsthvete sprer risiko 

Da vi besøker Stange kjører Opsand leiekjøring for nabo Ringnes. Det går i høsthvete også denne dagen, og bilene inn til kornsiloen har nok med å holde unna. Med fine forhold og meldinger om regn er det stor aktivitet på Hedemarken, sjøl om det er lørdag kveld.

- I år traff vi den berømte spikeren. Det har vært optimale forhold for høsthvete, som uten tvil er det kornslaget som betaler seg best i år. Under slike forhold gir det en meravling på 20 – 30 prosent i forhold til vårhvete, sier Ringnes. Proteinet i år ligger så vidt over kravet til matkvalitet, det vil si rundt 12,5 prosent. Falltallet (som indikerer brødets evne til å heve seg) er imidlertid veldig høyt.

Ringnes har 450 dekar høstkorn, og han fordeler arealet mellom høst- og vårkorn for å få bedre arbeidsfordeling og spre risikoen. Deler av arealet leies ut til løkdyrking som forgrøde til høsthveten.

 

Forsker Bernt Hoel leder fagområde korn i Bioforsk. (Arkivfoto: Jon Schärer).

 

Proteingrense

Minstekravet til protein i mathvete ble økt fra 10,0 til 11,5 % før denne sesongen, og det meldes at relativt mange høsthvetepartier har for lavt proteininnhold i forhold til den nye grensa, sier Bernt Hoel i Bioforsk.

- Det kan være ulike årsaker og kombinasjoner av disse. Hos noen kan nitrogengjødslinga ha vært for svak i forhold til avlingsnivået, eller at tilført nitrogen av en eller annen grunn ikke har blitt tatt opp i plantene.

En annen mulighet er at tørke i kombinasjon med veldig høye temperaturer i en kritisk fase seint i kornfyllingen kan ha bidratt til unormalt lavt proteininnhold. Men dette blir spekulasjoner og må undersøkes nærmere, presiserer Hoel.

Ny høstsesong

Det er snart tid for å så nytt høstkorn. Gode forgrøder til høstkorn er for eksempel tidlig havre, grønnsaker og ompløyd eng. I distrikter med lang vekstsesong er rybs eller erter meget gode alternativ, sier Hoel. Bygg og høstkorn er ikke ideelle forgrøder på grunn av overførbare sjukdommer.

Høsthvete er klart størst av våre høstkornarter, men rug og rughvete dyrkes også. Med hensyn til arts- og sortsvalg, for de som ennå ikke har bestemt seg, anbefales det å studere resultater fra sortsforsøk.

Mange steder er det tidlig høsting og arealene blir da ledig for såing av høstkorn til rett tid. Riktig såtidspunkt avhenger av veksttida i de enkelte områder. Dermed varierer anbefalt sådato fra 25. august i områder med noe kortere veksttid til 10-15. september i områdene med lengst veksttid, som deler av Østfold og Vestfold. Større risiko for sjukdommer og fritflueangrep er blant utfordringene ved for tidlig såing, sier forsker Bernt Hoel i Bioforsk.

 

En fornøyd gjeng med tresking under gode forhold. Fra venstre kornbøndene Jens Ringnes og Othar Opsand sammen med transportørene Olav Rørdam og Anders Lang-Ree. (Foto: Jon Schärer)
a a a
Snart tid for såing

Det er snart tid for å så nytt høstkorn. Her er noen tips.

Pløying fjerner halmrester fra overflata og har god effekt mot ugras. Harving uten forutgående pløying har i forsøk konkurrert greit med pløying, men stiller store krav til halmhåndtering og vekstskifte. Jordarbeidingsmetode må tilpasses jordart og lokale forhold.

 

Høstkornet tar opp små mengder næringsstoff fra såing og fram til vinteren. Høstgjødsling er mest aktuelt på næringsfattig jord med korn som forgrøde. Gjødsling er ikke et tiltak for å kompensere for sein såing, plantene rekker ikke å utnytte gjødsla. Ved sein såing bør heller såmengden økes noe.

 

Dersom man blir for ivrig med å få kornet i jorda tidlig, så øker risikoen for angrep av fritflue, dersom temperaturen holder seg høy utover høsten. Dette ble stedvis et problem i fjor høst. Tidlig såing kan også øke behovet for soppbekjempelse da åkeren blir mer frodig enn ønskelig når vinteren kommer.

Se for øvrig lenke Temaark Høstkorn

 

  

Markdag Apelsvoll

Korn står også på dagsorden på den årlige markdagen ved Bioforsk Øst Apelsvoll på Toten i dag (torsdag 14. august). Det blant annet tema som radrensing, gulrust, økologiske vårkornsorter, sjukdommer i hvete og norsk bygg og humle til øl.

Den tradisjonelle dagen har temaer og markvandringer for både korn, potet og bær

Lenke program: Invitasjon til markdag på Apelsvoll