NIBIO
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1530)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Del på Twitter
Utskrift

Blomsterengas historie
Rødknapp er en karakteristisk plante i gammel kulturarv. Foto: Bolette Bele

De ville blomstene i enga trives best på næringsfattig mark hvor gresset har blitt høstet gjennom generasjoner. For å ivareta disse artene i dag, ved rett skjøtsel, er det viktig å kjenne engas brukshistorie.


Tidligere var slåtten og fôrsankinga omfattende for å skaffe nok vinterfôr til dyra. I tillegg til innmark ble store arealer i utmarka slått. Bøndene slo engene på grunn av behovet for fôr, ikke fordi de ønsket seg fine blomsterenger. Når alt gresset fjernes og rakes bort etter slått og det ikke tilføres ekstra gjødsel, tappes engen for fosfor og nitrogen. Jorden blir næringsfattig, og det liker de ville blomstene godt.

Bernt Nilsen med brudespore fra enga han slår på Grastjønnåsen i Tuddal. Foto: Ingvill Marit Buen Garnås.

‒ Mange har spurt meg om hva de kan gjøre for å skaffe seg en fin blomstereng ved hytta. Det er vanskelig å få til, for mange av engene vi skjøtter i dag ligger på mark som er pint ut gjennom flere hundre år. Hvis man ikke har et næringsfattig jordsmonn, som tørr sandbakke eller lignende, er det nesten umulig, sier bonde og kulturlandskapsentusiast, Bent Nilsen.

I sommerhalvåret driver han Finnvollen seter i Tuddal i Hjartdal kommune sammen med kona. I over tjue år har han vært en engasjert formidler av tradisjonsbåren kunnskap.

‒ Jeg synes det er viktig å ta vare på kulturlandskapet og opprettholde biologisk mangfold, både av respekt for de som har skjøttet det i hundrevis av år, og med tanke på at vi plutselig kan få bruk for plantene i en medisinsk sammenheng.

 

Historien er viktig for riktig skjøtsel
I våre dager er engas historie helt sentral når det skal utarbeides skjøtselsplaner som skal ivareta biomangfoldet. For å få til riktig skjøtsel er det viktig å vite om enga har vært gjødslet, om den har det vært beitet, og i tilfelle når den har vært beitet og av hvilke dyreslag.

Forsker Ellen Svalheim i Bioforsk er nasjonal koordinator for handlingsplan for slåttemark. Over hele landet kartlegges verdifulle slåtteenger og grunneiere kan få tilskudd for å slå. Samarbeidet med grunneiere og deres lokalhistoriske kunnskap er avgjørende for en vellykket skjøtsel.

Ellen Svalheim er nasjonal koordinator for handlingsplanen for slåttemark. Foto: Anette Tjomsland

‒ Grunneierne har lokalkunnskapen som gjør at vi sammen kan lage en veldig skreddersydd skjøtselsplan som er tilpasset biomangfoldet fra et historisk perspektiv, og som samtidig er tilpasset det grunneieren kan få til ut fra sin arbeidsdag, sier Svalheim.

Hun synes utarbeiding av skjøtselsplaner er noe av det morsomste med jobben.

‒ Jeg kommer som en person som kan en del om biologisk mangfold og naturtyper, men jeg kan ikke noe om driften av den spesifikke enga. Når jeg finner arter i enga og får lære om områdets historie så gir det meg en forklaring på hvilke krav planten stiller. Det lærer jeg mye av.

 

Ønsker flere gårdbrukere på kurs
Bent Nilsen driver enkeltmannsforetaket «Kulturlandskapspleie», som blant annet tilbyr slåttekurs. Han skulle ønske at det kom flere gårdbrukere på kurs, ofte er det mest byråkrater, naturvernere og hobbygartnere som dukker opp. 

‒ Jeg har kanskje hatt ti gårdbrukere på slåttekurs i løpet av tjue år. Det er fort gjort å gjøre noe galt og mange feller hvis man ikke har nok kunnskap.

− Det mangler dessverre mye kunnskap hos brukerne, og da særlig botanisk kunnskap. For eksempel har jeg flere ganger sett at det blir lagt en røys over det mest verdifulle, sier Nilsen.

Nilsen er også praktiker og får tilskudd for å bistå en grunneier med å slå ei eng i nærheten av setra i Telemark.

‒ Jeg er veldig fornøyd med den slåtteenga jeg har ansvaret for, og forvaltningssystemet rundt det. Men generelt synes jeg ofte det er for lite penger igjen til praktisk arbeid og opplæring i skjøtsel, sier han.

 

Slåtteeng med søstermarihånd (Dactylorhiza sambucina). Blomsteraks med lysegule blomster og lukt som minner om hyll. Karakteristisk plante for gammel kulturmark. Foto: Ingvill Marit Buen Garnås

 

Ville blomster på næringsfattig mark
Et viktig prinsipp for skjøtsel av slåtteenger er å unngå at organisk materiale blir liggende igjen i enga.

‒ Hvis det ikke ryddes ordentlig kan artsmangfoldet endres og storvokste nitrofile arter favoriseres. Disse vil skygge for, og fortrenge, de små plantene, sier Nilsen.

Det holder ikke å rake sammen gresset og blomstene og legge det i røys på siden av enga. Nilsen fremholder at dersom slåtten ikke brukes som dyrefôr så er det viktig at den fraktes et godt stykke bort fra enga. 

‒ Ved komposteringen av massen fra enga vil det begynne å vokse nitrofile arter som for eksempel brennesle, hundekjeks og høymole. Når disse står og blomstrer så kan frømassen spre seg med vinden til hele enga, akkurat som med såmaskin, sier Nilsen.

Et annet viktig aspekt er tidspunktet, gresset må ikke slås for tidlig, for blomstene må ha tid til frøsetting.

‒ Rundt 10. juli er anbefalt men prøv helst å få rede på når de slo engene på det aktuelle stedet i gammel tid, sier Nilsen.

 

Bent Nilsen driver enkeltmannsforetaket "Kulturlandskapspleie", som blant annet tilbyr slåttekurs. Her demonstrerer han bryning av ljå på et kurs på Evju bygdetun i Telemark. Foto: Ingvill Marit Buen Garnås

 

Skjærende redskap
Til å slå brukes ljå eller tohjuling. For å få fjernet alt gresset etter slått må det brukes et skjærende redskap.

− Gresstrimmer og beitepusser er ikke egnet fordi de legger igjen mye biomasse som vi ikke får raket ordentlig opp, og den komposteres og blir gjødsel.

Tohjuling anbefales der terrenget tillater det, men ljåen kommer til nytte i ulendt terreng. Flere slåtteenger har tidligere vært dyrket mark. Etter traktoren og kunstgjødselens inntog i landbruket har flere slåttenger blitt gjødslet. På steder hvor terrenget er ulendt kom ikke traktoren til for å spre gjødsel.

− I dag ser vi det største biologiske mangfoldet akkurat der hvor det aldri har vært gjødslet, sier Nilsen. Han understreker at disse områdene er ekstra viktige å ta vare på.

Slike områder kan også være veikanter, eller kanter mellom skog og eng.

a a a
Handlingsplan for slåttemark

Slåtteeng, eller slåttemark er en såkalt «utvalgt naturtype», etter naturmangfoldloven. Handlingsplanen for slåttemark er utarbeidet av Miljødirektoratet, som også er koordinerende instans. Arbeidet er organisert gjennom fylkesvise skjøtselsgrupper. Bioforsk, ved Ellen Svalheim, står for den faglige veiledningen av skjøtselsgruppene. I 2013 fikk 500 enger midler til slått.