NIBIO
Frederik A. Dahls vei 20,
1430 ÅS

Sentralbord: 03 246
(Man-fre frå kl 0800 - 1530)

Ansvarleg redaktør:
Ragnar Våga Pedersen

Nettredaktør:
Morten Günther

Redigere nettsiden

NIBIO har ikkje ansvar for innhald på eksterne nettsider som det er lenka til.

Del på Twitter
Utskrift

Tar vare på landbrukets genbank
prestekrage.jpg

Over hele landet pågår det en kontinuerlig kartlegging av biologisk mangfold og naturtyper. ‒ For meg er dette en livsstil, sier kulturlandskapsentusiast og bonde, Bent Nilsen.


Nilsen driver egen gård i Sande utenfor Drammen, og i mer enn tjue år har han jobbet med formidling av tradisjonsbåren kunnskap.

I følge miljødirektoratet defineres slåttemark som «en åpen eller spredt tresatt eng med vegetasjon som er betinget av tradisjonell slått, og som fortsatt bærer preg av dette». Rundt halvparten av de truede blomsterartene i Norge har tilhold i kulturlandskap. I dag kan grunneiere få tilskudd for å slå artsrike slåtteenger, og ta vare på truede blomsterarter

- Blomsterengene er genbanken til det norske landbruket. Her finner vi de ville utgangssortene for kultivering. Veldig mange av fôrplantene våre har sine ville slektninger i disse engene, som ulike grasarter, kløver og mange urter, sier forsker i Bioforsk, Ellen Svalheim. Hun er nasjonal koordinator for handlingsplanen for slåttemark. 

Bernt Nilsen med brudespore fra enga han slår på Grastjønnåsen i Tuddal. Foto: Ingvill Marit Buen Garnås.


 

Alt har en sammenheng

‒ Biologisk mangfold handler ikke bare om planter: Har du en rik flora har du også et rikt insektliv og fugleliv. Alt har en sammenheng, sier Nilsen. Han understreker samtidig at det er viktig å sørge for at kulturlandskapet rundt gamle gårdsbruk ikke gror igjen.

De siste åtte årene har Nilsen reist til fjells i sommerhalvåret. Sammen med kona Grete driver han Finnvollen seter i Tuddal i Hjartdal kommune i Telemark. Han får tilskudd for å bistå en grunneier med å slå en eng i nærheten av setra.

Enga som Nilsen slår ble oppdaget ved en tilfeldighet av en biolog som var på befaring i området. Den er rik på brudesporer (Gymnadenia conopsea), og var i ferd med å forfalle da det ble opprettet skjøtselsplan.

‒ Brudespore er en veldig fin blomst. Den står jo på en måte øverst i pyramiden på slåtteeng. Finner du den så finner du som regel veldig mye annet, sier Nilsen.
 

Noe av det ypperste landet har å by på

Svalheim i Bioforsk fremhever engene i Hjartdal og Svartdal som noe av det ypperste landet har å by på av artsrike slåtteenger.

‒ Det unike er at det er veldig mange enger innenfor et lite geografisk område. De korte avstandene gjør det mulig for pollinerende insekter å fly fra eng til eng slik at de kan kryss-pollinere. Det er viktig for å opprettholde genetisk variasjon, sier Svalheim.

Dersom det er for langt mellom de artsrike engene, oppstår det fare for selvpollinering og innavl, noe som svekker plantenes robusthet. 

Gamal type slåtteeeng med brudespore, prestekrage og sveve på Grastjønnåsen i Tuddal. Foto: Ingvill Marit Buen Garnås.


 

Mange vet ikke hva de har

‒ Det er mange som ikke er klar over at tradisjonelle enger med for eksempel prestekrager og blåklokker er slåtteeng, men de fleste har jo lagt merke til at det har blitt færre ville blomster og vil gjerne bidra til å bevare mangfoldet, sier Ingvill Marit Buen Garnås. Hun er daglig leder på Kulturlandskapssenteret i Telemark, som er en sentral aktør i skjøtselsgruppen i fylket.

‒ Hvis du har ei eng som har blitt holdt i hevd ved slått og beite, og som ikke har vært pløyd, gjødslet eller sådd på minst 30-40 år, da har du ei artsrik slåtteeng, sier Svalheim.

De mest artsrike engene er de som aldri har vært gjødslet, pløyd eller sådd. Slike områder kan også være veikanter, eller kanter mellom skog og eng.

‒ Vi oppfordrer bønder til å ta kontakt med skjøtselsgruppen i sitt fylke hvis de lurer på om de sitter på verdifulle arealer, sier Buen Garnås.

Svalheim fremhever samarbeidet med grunneiere som avgjørende for en vellykket skjøtsel.

‒ Varemerket vårt er at grunneierne er i fokus, og det er opp til dem om det blir skjøtsel eller ikke. 

a a a
Handlingsplan for slåttemark

Slåtteeng, eller slåttemark er en såkalt «utvalgt naturtype», etter naturmangfoldloven. Handlingsplanen for slåttemark er utarbeidet av Miljødirektoratet, som også er koordinerende instans. Arbeidet er organisert gjennom fylkesvise skjøtselsgrupper. Bioforsk, ved Ellen Svalheim, står for den faglige veiledningen av skjøtselsgruppene. I 2013 fikk 500 enger midler til slått.